Den alvorlige kreftdiagnosen fikk hun tre måneder etter sønnens fødsel.

–Jeg tror det blir stille og mørkt når man dør. Jeg er ikke redd for å dø, men det vanskeligste er tanken på at jeg ikke får se sønnen min vokse opp. Mathias må kanskje vokse opp uten mamma. Jeg vil ikke at familien min skal være lei seg, sier Frida Williksen fra Nærøy.

Da Frida fikk kreft for nesten 1,5 år siden gikk døden fra å være noe som rammer alle i en fjern fremtid til noe som ble mer virkelighetsnært. Ektemannen Sindre Williksen mistet faren og broren sin i en tragisk bilulykke da han var liten.

–Sindre har mistet så mange fra før. Da er det fælt å tenke på at han kan miste meg også, sier Frida.

Frida Williksen får immunbehandling som holder kreften i sjakk. Foto: Terje Visnes

Bryllup på terrassen

Ekteparet møtte hverandre for første gang en sommerdag for ni år siden på Selbufestivalen. De giftet seg på terrassen til barndomshjemmet til Sindre etter at Frida ble syk. Dagen før snødde det, men da de våknet på bryllupsdagen skinte solen. Bildene fra bryllupet viser en prest som spiller en egenkomponert låt til paret og en slående utsikt over Naklingvatnet, som ligger nedenfor huset.

Sønnen deres, solstrålen Mathias, blir to år til sommeren. Han elsker biler, og peker ivrig ned mot veien, noen meter nedenfor huset, hver gang en lastebil kjører forbi. Han var bare tre måneder gammel da Frida fikk den brutale beskjeden om at hun hadde en svulst på hjernen, og at kreften hadde spredt seg til lungene og leveren. Da legen fortalte om sykdommen satt Mathias og pappa Sindre i sengen ved siden av Frida.

–Jeg ble sjokkert. Også så jeg bort på Mathias og tenkte at jeg skulle dø. I det øyeblikket ble alt snudd opp ned, sier Frida.

Kort tid igjen

Frida fikk først beskjed om at hun hadde seks måneder igjen å leve, og reiste hjem fra sykehuset i troen på at hun hadde kort tid igjen. Da familiens hund døde i mellomjula, kort tid etter at hun hadde fått beskjeden, toppet det seg.

–Jeg hev ut jula i sinne. Jeg røsket ned julegardinene og kastet ut juletreet. Det var ikke noe jul. Jeg spurte meg selv om hvorfor dette skjedde med oss. Da hadde jeg fått nok, sier Frida, som etter det ikke har vært sint for det som har skjedd.

Legene ved St. Olavs Hospital fikk operert ut svulsten i hjernen, og ga henne et annet behandlingsopplegg. Etter operasjonen måtte hun ha stråling. Kvalmen som følge av behandlingen gjorde at Frida raste ned i vekt. Det blonde, skulderlange håret ble borte. Det korte, krøllete, brune håret skjuler nå et langt arr på siden av hodet etter operasjonen. Hver tredje uke drar hun til sykehuset i Trondheim for å få immunterapi, som skal stimulere immunforsvaret til å angripe kreftcellene. Selv om kreften er uhelbredelig og Frida ikke kommer til å bli frisk, holdes kreften i sjakk med behandlingen.

Det er likevel ikke uten bivirkninger. Utmattelse er en av følgene.

–Enkelte dager er jeg veldig sliten. Da blir jeg lei meg fordi jeg ikke har krefter til å gjøre det jeg har lyst til og ikke får til å gjøre det jeg vil sammen med sønnen min. Da blir jeg sur på kroppen min, sier Frida.

Mathias elsker biler og peker ned mot veien når lastebilene kjører forbi.

Økonomiske utfordringer

Men familien er på besøk til venner og andre barn som Mathias kan leke med. Han går i barnehagen noen kilometer unna og blir hentet av pappa. Mammaen beskriver en blid gutt, som er glad i oppmerksomhet og får de rundt seg til å le.

–Mathias har taklet situasjonen bra, og vi vil at hverdagen hans skal være så normal som mulig, sier Frida.

Sykdommen har ført til økonomiske utfordringer for familien. Frida har vært sykmeldt siden hun ble syk og har derfor redusert inntekt. Hun får ingen økonomisk støtte fra staten, kommunen eller noen organisasjoner, bortsett fra sykepenger. Den type føflekkreft hun har skyldes en genfeil, som hun tidligere har fått påvist. Frida har derfor heller ikke fått forsikring, som kunne ha sikret dem økonomisk etter at hun ble syk.

–Jeg føler at jeg har blitt straffet økonomisk for at jeg er syk, sier hun.

Selger barndomshjemmet

De har bestemt seg for at de må selge barndomshjemmet til Sindre, huset som ligger idyllisk til ved vannet, og flytte til Rørvik. Der koster boligene mer enn i utkanten, og det er derfor en økonomisk utfordring for familien å kjøpe nytt hus. De må også selge bilen og andre eiendeler for å ha penger til å flytte. I Rørvik kommer Frida nærmere venner og familie, og hun blir ikke avhengig av bil for å komme seg rundt. Hun kan ikke kjøre bil på grunn av alle medisinene.

–Det er mange følelser i sving når det er snakk om å selge barndomshjemmet, men jeg må se på hva som er mest praktisk for oss. Situasjonen er tøff til tider, men det må bare gå, sier Sindre.

Frida skryter av ektemannen, og måten han har håndtert situasjonen.

–Sindre har vært der og holdt meg i hånda siden dag én, sier Frida, og ser bort på ektemannen, som sitter i sofaen ved siden av henne.

Familien bor ved Naklingvatnet i Nærøy. De vurderer nå å flytte til Rørvik der Frida kommer nærmere familie og venner.

Innsamling

Noen venner startet en innsamlingsaksjon på nettsiden Spleis.no til familien, slik at de skal slippe økonomiske bekymringer. De vil hjelpe og sørge for at familien kan flytte til Rørvik, og ha en mer praktisk hverdag der. På noen få dager kom det inn over 115000 kroner fra kjente og ukjente personer som har lyst til å støtte familien. Sluttdatoen for innsamlingen er 30-årsdagen til Frida i august.

–Jeg aner ikke hvordan vi skal takke for alt det vi har fått. Det er utrolig at folk bryr seg på denne måten, sier Frida, som sier at pengene som blir samlet inn skal gå til egenkapital slik at de får bygd et nytt hus i Rørvik.

Venner og familie hjelper også familien i hverdagen hvis de trenger det.

–Vi er heldige tross alt. Familien holder meg oppe. Også har vi noen fantastiske venner som stiller opp for oss, sier Frida.

Frida Williksen og Sindre Williksen må selge barndomshjemmet til Sindre og huset sønnen Mathias er vokst opp i. Venner har startet innsamlingsaksjon slik at de skal få mulighet til å kjøpe seg nytt hus i Rørvik, der boligprisene er høyere.

- Allmenn trend

Professor i sosiologi ved NTNU, Arne Krokan, sier at folkefinansiering, som innsamlingen til familien i Nærøy er et eksempel på, er en del av det nye banksystemet til delingsøkonomien.

–Det er en allmenn trend der folk hjelper hverandre direkte. Det er folkets utgave av tv-innsamlingen, men føles nærmere for folk, sier Krokan.

Trenden med folkefinansiering startet da teknologien gjorde det mulig å koordinere slike innsamlinger i praksis. Det brukes forskjellige plattformer til innsamlingene, både sosiale medier og andre nettsider. Facebook er en viktig plattform for å spre budskapet til innsamlingene, slik at de får mest mulig oppmerksomhet.

–Facebook er den plattformen som når ut til flest mulig. I tillegg føler man en sosial nærhet når det blir spredd i nettverket på Facebook. sier Krokan.

Tillit er viktig for at folkefinansieringen skal fungere.

–Det må være ekte historier. Det er nødvendig at personene som samler inn pengene eller det blir samlet inn penger til er åpne om situasjonen. Det gir folk en nærhet til innsamlingen. Det må være mulighet for å kunne legge ut informasjon om innsamlingen og hva det samles inn penger til, sier Krokan.