Det sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Libe Rieber-Mohn til Adresseavisen.

Rieber-Mohn var torsdag i Trondheim blant annet i forbindelse med IMDIs fagverksted – en konferanse hvor målsettingen er at de som jobber med å kvalifisere flyktninger og innvandrere skal lære mer om utdanningsveier til arbeid for flyktninger.

Må ta utdanning

Ifølge IMDI-direktøren er det nå 27 000 nybosatte flyktninger i det såkalte introduksjonsprogrammet.

- Disse vil treffe arbeidslivet noenlunde samtidig og mange med lite utdanning og gangbar kompetanse i norsk arbeidsliv. Skal vi lykkes med å få flere flyktninger i jobb- og trygg jobb, må mange veiledes inn i utdanningsrettede løp.

Forrige uke ble kjent hvilke kommuner av landets kommuner som skal få bosette de 4400 flyktningene man anslår vil komme til landet neste år. Trondheim bes om å ta imot 167 flyktninger, inkludert åtte enslige mindreårige.

Til sammenligning kommer kommunene til å bosette om lag 11 000 flyktninger i 2017, hvorav 700 enslige mindreårige.

Jobben er ikke gjort

På spørsmål om Rieber-Mohn har noen trøstende ord til alle oppgitte ordførere – og folk i førstelinjen, som har gjort en strålende jobb i sin bosetting av flyktninger, men som nå ikke får flere, fordi det ikke er flere å bosette?

- Årsaken til at det er færre å bosette, er at antallet som søker asyl i Norge har gått ned. Jeg kan forstå at det er kommuner som opplever det som utfordrende at de ikke er blant dem som får bosette nye neste år.

foto
Ifølge IMDI-direktør Libe Rieber-Mohn er 27 000 nybosatte flyktninger i det såkalte introduksjonsprogrammet nå. - Disse vil treffe arbeidslivet noenlunde samtidig. .

Hun minner samtidig om at selv om flyktningene nå er bosatt, er ikke jobben gjort.

- Flere vil komme gjennom familiegjenforening, og flyktningene skal integreres gjennom jobb og utdanning.

Større variasjon

IMDI har en målsetting om at 70 prosent av alle som deltar i introduksjonsprogram og norskopplæring for nyankomne innvandrere, skal være i jobb eller utdanning ett år etter avsluttet kurs.

- En fersk rapport fra forskningsstiftelsen FAFO viser at det her er store variasjoner fra kommune til kommune. Det er lovfestet at det skal legges opp individuelle løp for hver enkelt. Fylkesmennene fører tilsyn med i hvor stor grad dette gjøres gjennom individuelle planer, sier Rieber-Mohn.

Hun mener mange kommuner har rom for større variasjon i programtilbudene som gis.

- Flyktninger er en mangfoldig gruppe. De har ulik kompetanse og interesser. Det er kommunene selv som har nøkkelen til gode integreringsløp.

Jobbsjansen for kvinner

På sitt besøk i Trondheim besøkte Rieber-Mohn flere prosjekter, blant dem fikk hun møte representanter for «Søster til søster», et prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon.De jobber mot vold, kjønnslemlestelse og forskjellige former for negativ sosial kontroll og tvang.

- Her lærer kvinner en bevissthet rundt det å sette grenser og bestemme over egen kropp. Prosjektet ruster kvinnene til å hjelpe andre kvinner som utsettes for negativ sosial kontroll - dette er også en viktig del av integreringsarbeidet.

Så du denne?: Å etablere familiehjem etter modell fra SOS-barnebyer kan bli en løsning Trondheim velger når de snart skal bosette 40 mindreårige enslige flyktningbarn under 15 år

Hos «Jobbsjansen for kvinner» fikk Rieber-Mohn møte kvinner som alle hadde ulike historier å fortelle fra sitt møte med livet her i Trondheim.

Rawa Saleh fra Kurdistan og Nora Ney Auran fra Brasil forteller at de har fått humøret og livsgnisten tilbake etter at de fikk hjelp av «Jobbsjansen».

På spørsmål fra Adresseavisen om IMDI-direktøren har en kommentar til om hun synes innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fremmer hun integrering på en god måte, smiler Rieber-Mohn bredt.

- Jeg er ansatt for å få til en så god integrering som mulig. Min jobb er å iverksette regjeringens integreringspolitikk.