Frosta er den kommunen i Norge med størst mangfold i produksjonen av grønt, med rundt 100 produkter som også inkluderer urter.
- Vi tester ut om forbrukerne vil ha fersk hvitløk fra Frosta. Vi må være på jakt etter nye produkter hele tiden, sier Ragnhild Viken, daglig leder og produktutvikler ved Viken Østre.
Hos Grønne Folk i Frosta kokes grønnsaksgryter som selges raskere ut hos Rema 1000 enn de lages
Store på salat og løk
Da potetavlingene på Frosta ble angrepet av potet-ål i 1993 var det krisestemning på Frosta. I dag er grønnsakdyrkerne glad for at de ble presset til å tenke nytt. I tett samarbeid med landbruksrådgivingen ble det igangsatt forsøk med helt nye grønnsaker hvor løkdyrking skulle bli et viktig produkt.
-Vi dyrket i hovedsak poteter, gulrot og litt hodekål. Men etter at potetålen hadde satt bøndene sjakk matt skjedde det mye. Vi måtte omstille oss og bøndene begynte å dyrke løk og salat. Mens det før 1993 ble dyrket potet på 7000 dekar, er arealet for dette halvert i dag. Nå har grønnsakene passert potet. I dag dyrkes både kepaløk, rødløk, sjalottløk, purreløk, vårløk – og nå hvitløk – på Frosta.
- Dette er fersk hvitløk, og ikke tørket som den fra Kina, sier Ragnhild Viken, og viser frem en bunt av den helsebringende grønnsaken.
Hun mener det i fremtiden blir viktig å produsere nok i forhold til veksten som vil komme. Norske helsemyndigheter har satt et ambisiøst mål at innen 2021 skal befolkningen spise 20 prosent mer frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat.
- Den ser akkurat likedan ut, men er saftigere og mildere i smaken. Vi satte ned løken i drivhus i fjor høst og satte den ut på friland nå i vår. Dette er på forsøksstadiet ennå, men kvaliteten lover godt. Jeg tror hvitløk kan bli like stort som vårløk, sier Viken.
Les også: Veggistrenden har kommet for å bli: her du kan spise grønt i Trondheim
Unner hverandre suksess
Mens det meste av løken vi spiser er dyrket i Norge, importeres all hvitløken. Importen av hvitløk har mangedoblet seg på få år. Hvitløken har vært høyt skattet i Asia i tusenvis av år. I dag dyrkes det hvitløk over store deler av verden, og vi har lært å sette pris på både den gode smaken og hvitløkens helsebringende egenskaper.
Men Frosta er mye mer enn løk. Det produseres alt fra dill til kålrot, og salatproduksjonen øker hver eneste år. Viken skryter av det gode samarbeidet mellom grønnsakprodusentene.
- Hadde vi ikke samarbeidet hadde det ikke gått. Vi som driver intensivt unner hverandre å lykkes. Vi lever tett på markedet, hvor tilgang og kvalitet på norske grønnsaker sammenlignet med import, blir vurdert hver uke. Produsentene samarbeider med markedet for å sikre god markedstilpasning til riktige priser, noe som gir prisendringer hver uke gjennom hele året. Dette skjerper konkurranseevnen både på kvalitet og effektivitet, og bidrar til at grøntnæringa er i stadig positiv utvikling. I sum tror jeg de fleste er enige i at det er mulig å tjene penger, men det har ikke kommet av seg selv, sier Ragnhild Viken.
Avhengig av utenlandsk arbeidskraft
Hver eneste dag kjøres det ut grønnsaker og salat fra Frosta. Varene går til hele Trøndelag og Nord-Norge fra terminalene til Bama og Coop. For å illustrere den kraftige veksten de siste 10 årene har Bamas oppgjør til produsentene i Trøndelag økt med cirka 400 prosent fra 2006 til 2016. Samlet omsetning til Bama og Coop fra grøntmiljøet på Frosta i 2016, var på rundt 430 millioner kroner.
- Vi har tatt veksten frem til nå, og vi vil ta den videre også.
Men Frosta-bøndene hadde ikke greid å produsere så mye uten hjelp av utenlandsk arbeidskraft. Rundt 450 jobber til enhver tid i grønnsakproduksjonen. Bare på Viken Østre Gartneri har de 26 utlendinger i arbeid.
- Det blir færre og større produsenter og det handler om å ha rett vare til rett tid og med rett kvalitet, sier Ragnhild Viken.
Forbrukerne bestemmer
Egil Minde driver også stort i grønnsaker og tester nå ut om Savoykål er noe markedet vil ha.
- Vi må teste ut nye produkter for å kunne levere det forbrukerne vil ha i fremtiden, sier Minde, som dyrker både hodekål, kålrot, sellerirot og Savoykål.
- Vi produserte 10 tonn sellerirot i 2013. I dag er vi oppe i 160 tonn. Det sier litt om utviklingen og potensialet, sier han.
Johan Morten Haugan i Nordfjæra har spesialisert seg på salat og løk. Hjertesalat kan han dyrke på samme areal tre ganger dersom været tillater det.
- Vi vil ta del i markedet som kommer og være først ute. Det lønner seg alltid å være den som tester ut ting, det gir tilbake på sikt, mener Haugan.
