Mens 55,2 prosent av de stemmeberettigede leverte inn en valgseddel til fylkestingsvalget, deltok 59,7 prosent ved kommunevalget. Vi må helt tilbake til 1922 for å finne en lavere valgdeltagelse.

Ved kommunevalget i 2011 var det en oppgang i valgdeltagelsen. Den tilskrives mobiliseringen etter terroraksjonen 22. juli. Høyest var valgdeltagelsen ved lokalvalg i 1963, over 80 prosent. Kvinner og godt voksne flinkest til å stemme ved valg. Blant ungdom har førstegangsvelgerne mellom 18 og 19 år høyere deltagelse enn de mellom 22 og 24.

Les også: Uovervinnelige Rita

Før valget ble det sagt mye vakkert og klokt om betydningen av å la sin stemme høre. Å stemme er en rettighet, ikke en plikt i vårt samfunn. Den som velger å ikke velge, frasier seg muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen. Denne formen for likegyldighet som ikke er bra for demokratiet. Skal demokratiske prosesser ha legitimitet i folket, måt flest mulig være med på å velge ut de som skal representere dem.

Les også: Bruk stemmeretten din!

Kanskje var det regnet sørpå som avgjorde valgdeltagelsen, kanskje var det mangel på engasjerende saker lokalt eller personene på valglistene det var noe galt med. Trolig er det mer grunnleggende forhold som påvirker valgdeltagelsen.

Vi tilhører den heldige delen av verdens befolkning som har demokrati og som har fått den gaven det er å få en stemmeseddel i hånden. I disse tider er hundretusener på flukt for å kunne få leve i samfunn som vårt. Men her gidder mange ikke engang å bruke de rettighetene andre forlater sitt hjemland for å få.

Det er et stort tankekors.

Les også: Flyktningstrømmen