– Det var lett å ta valget, men det var vanskelig å komme i gang. Man går fra en sosial hverdag til en vei der få andre har gått. Det finnes ingen utdannelse for å bli eventyrer, og det er tøft å stå på helt egne bein. Jeg har bygd opp alt selv, sier Tonje Blomseth (20).
Naturen - tivoli eller tempel?
Som 17-åring fikk Tonje permisjon fra idrettslinja ved Heimdal videregående skole for å gå Norge på langs. Da hun kom hjem og skulle begynne skolehverdagen, var hun forandret. Å sette seg på skolebenken åtte timer om dagen når hun var vant til å gå de timene, føltes umulig.
–Jeg var på skolen januar, februar og mars, men hadde masse fravær. Når det var fint vær stakk jeg av for å dra på tur. Jeg var så irritert over å måtte være fysisk til stede på skolen. Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta det som privatist, forklarer Tonje mens hun er en snartur hjemme i Melhus.
Bokdebuterer til høsten
Siden i sommer har hun bodd i Karasjok. Tonje ble fascinert av den samiske kulturen da hun gikk alene over Nordkalotten vinteren 2013–2014. Da ble hun kjent med en samisk familie som tilbød henne losji mot at hun jobbet på gården. Det har Tonje gjort fram til hun nylig kjøpte seg hus sammen med kjæresten og reindriftsutøveren Per Anders Eira.
– Vi bor bokstavelig talt på vidda, sier hun med et smil.
Den siste tida har hun brukt på å gjøre ferdig boka om vinterekspedisjonen over Nordkalotten. Boka kommer ut på Cappelen Damm i høst, og som alltid har Tonje gjort alt på egen hånd.
– Jeg kunne fått en medforfatter, men jeg vil gjøre alt 100 prosent, forteller hun.
På tur etter roen
Årsaken til at hun begir seg ut på månedslange turer i øde strøk, er å finne roen.
– Jeg bruker tid på å komme i turmodus, og å trives med å være alene. Når jeg kommer i turmodus senkes stressnivået, og jeg kan være helt i min egen boble. Det er veldig godt, jeg blir totalt avslappet og lever kun i nuet. Jeg synes folk er altfor lite flinke til å bruke natur som terapi, mener Tonje.
Noe av den roen hun oppnår på tur, har hun også funnet i Finnmark.
– Folk er så avslappet, jeg tror det har sammenheng med den samiske kulturen. Om man ikke rekker noe, er det ikke verdens undergang, sier hun.
Blir kalt egoist
Til sommeren planlegger Tonje en tur til Alaska. Forberedelsene består av å trene seg sterkere for å kunne bære tung sekk. Ensomheten kan hun ikke forberede seg på, men Tonje er ikke helt aleine når hun drar på tur. En hund er alltid med.
– Hunden gir selskap, trygghet, omsorg og følelsen av at jeg har noen å ta meg av. Jeg kan ikke bare sette meg ned og dø når jeg ønsker å gi opp, jeg får drivkraft til å fortsette. Uten hund går det ikke.
Ved siden av ekspedisjonene holder Tonje foredrag, der hun blant annet forteller om hvordan hun har jobbet for å komme dit hun er i dag. For det har ikke bare vært en dans på roser. Tonje må til stadighet forsvare valget hun har tatt.
– Jeg får mange tilbakemeldinger på at det jeg gjør er egoistisk og at jeg ikke tjener samfunnet. Jeg gjør som alle andre, betaler skatt og må tjene mine egne penger til livets opphold, avslutter Tonje Blomseth.