To uker før valgdagen i 2009 tok Ola Borten Moe et kraftig oppgjør med norsk integreringspolitikk i Adresseavisen. Han mente den hadde mislyktes på grunn av manglende norsk selvtillit – og at sentrale norske verdier hver dag er truet. På valgdagen fulgte han opp da han valgte ordet «Norge» på en plakat på avisens førsteside. Ett år senere fortalte flere trønderske politikere at de hadde reagert sterkt på Borten Moes utspill, deriblant Linda Hofstad Helleland:

«Du ville dra opp en innvandringsdebatt, men den ble litt rufsete i kantene. Så dro du til Danmark for å lære om deres innvandringspolitikk. Og på valgdagen sto du på førstesiden av Adresseavisen med en plakat det sto «Norge» på. Alt dette bekreftet ytterligere inntrykket av et rufsete utgangspunkt»

Har snudd

Nå, sju år senere, er tonen en annen. Sammen med Sp-nestleder Ola Borten Moe gikk kulturministeren ut i VG lørdag for å si at norske verdier er under press.

- Om vi ikke er trygge på hvem vi selv er, så blir vi usikre i møte med det som er fremmed, sa Ola Borten Moe.

– Ja, og vi må våge å være norske. De norske verdiene er under press fordi ikke alltid stiler opp for dem. Vi må ikke bli så nøytrale at vi glemmer hvor vi selv kommer fra, og at det er den kristne kulturarven dette samfunnet bygger på, la Linda Hofstad Helleland til i VG-intervjuet.

Hun har ikke hatt tid til å svare på Adresseavisens spørsmål om temaet mandag.

LES KOMMENTAREN: Pinlig trøndersk kulturkrig

Står på samme linje

Sp-nestleder Ola Borten Moe understreker at han har snakket om presset mot norske verdier, som et viktig tema, i mange år. Han sier VG-oppslaget kom i stand etter en henvendelse fra Høyres Frank Jenssen, om han og kulturministeren kunne komme innom gården på besøk mens de var på pilegrimsferd. Borten Moe ønsker ikke å kommentere Hofstad Hellelands totale snuoperasjon.

- Det er mye lettere og mer mainstream å snakke om norske verdier nå. Det er noe som har endret seg. Men ofte når man snakker om dette blir det koblet kun til innvandring- og integreringsdiskusjonen. Det blir for enkelt og unyansert. Det gjelder der, men også mange andre områder. Ofte fremstilles det som om vi må tilpasse oss de som kommer, men det er vi selv, med humanetisk forbund i front, som får dette til å skje. Jeg opplever at mange som kommer hit setter pris på en verdiforankring som dette, de synes det er vanskeligere dersom folk ikke har en religiøs forankring, sier Ola Borten Moe.

Ekskluderer

Jan Arild Snoen er journalist og kommentator i det borgerlige tidsskriftet Minerva. Han mener det å være for norske verdier i seg selv ikke er kontroversielt. Men han reagerer på koblingen til kristendommen.

- Som jeg også skrev på Twitter synes jeg kristendommen som nødvendig del av «norske verdier» er dypt reaksjonært, og ekskluderer et flertall i Norge. Norge er mer sekulært enn for en del år siden, og det å gjøre kristendommen til norske verdier er ikke i samsvar med det jeg mener er norske verdier.

- Hva slag motivasjon har kulturministeren med dette utspillet?

- Det vet jeg ikke. Men jeg ser ikke at dette er en markering for annet enn at duoen er enig med Sylvi Listhaug (Frp). Det er mye av det samme budskapet, men Listhaug har klarere brodd mot innvandring. Slik sett er det her en mykere variant fra Hofstad Hellelands side, mener Snoen.

Jan Arild Snoen

Også Ap-politiker og jurist Geir Lippestad advarte i et foredrag på Stiklestad sist uke mot å utvikle et sorteringssamfunn. Han understreket at det er viktig at alle, såvel terrorister, som Syria-krigere, behandles likt andre mennesker.

- Ikke spesielt religiøst

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU kaller intervjuet interessant.

- Det de overser er at det ikke er spesielt norsk å være religiøs. Norge er ikke et spesielt religiøst land. Norge beskrives som å tilhøre den mest sekulariserte delen av verden, sier han.

Han peker på at kulturministeren og Ola Borten Moe tar utgangspunkt i sine egne trosoppfatninger.

- De setter likhetstegn mellom disse og det å være norsk. Det betyr for eksempel at jeg er langt fra norsk, sier NTNU-forskeren.

- Har debattklimaet forandret seg siden det er greit å komme med et slikt utspill nå, mens det tidligere har ført til store diskusjoner?

- Jeg tror egentlig ikke det. Disse oppfatningene, som de kommer med, var mye mer vanlige blant nordmenn på 50-60-70-tallet enn i dag. Jeg tror folk i stor grad tenker at dette ikke representerer hovedstrømningene, men konteksten er jo helt tydelig debatten rundt Sylvi Listhaug og Martin Kolbergs angrep på Listhaug, sier Jenssen.

- Jesus var ikke fra Trøndelag

Aps Trond Giske mener det er mange ting i Norge man skal ta vare på, være bevisst på og videreutvikle. Men det er et par ting i VG-intervjuet han mener er rart sagt fra kulturministerens side, og peker på dette sitatet:

«Det å være pilegrim nå er å forstå de norske verdiene, demokrati, ytringsfriheten, rettferdigheten, men også nestekjærligheten.» sier hun. Pilegrimstradisjonen er en katolsk tradisjon, så norsk opprinnelse er det ikke. Den andre store religionen som har pilegrimsreise er islam, hvor Mekka er målet. Så det å være pilegrim er å stå for norske verdier, er til å trekke på smilebåndet av, sier Giske.

Han reagerer også på fortsettelsen av sitatet, og spesielt ordet nestekjærlighet.

- Nestekjærlighet var det Jesus snakket mest om, men Jesus var ikke fra Trøndelag. Med det mener jeg at nestekjærlighet ikke er en typisk norsk verdi, men for hele verden, sier Giske.

Giske mener derimot at det er noen viktige særtrekk ved Norge som er annerledes enn mange andre land. Som blant annet små forskjeller mellom folk, felles offentlig velferdsstat med offentlig skole og gratis helsetjenester, at vi har en politikk som tar hele landet i bruk og sørger for livskraftige lokalsamfunn i distriktene.

- Dette er unike norske erfaringer. Du finner få land i verden hvor det er slik, sier Giske.

- Legitimt å snakke Norge opp

- Vil du trekke paralleller mellom det Listhaug sier og Helleland-utspillet?

- Nei, egentlig ikke. Det er fullt legitimt å snakke Norge opp, snakke om de gode tingene som finnes i Norge, være stolt av å være norsk og stolt av ting som er unikt i Norge. Men å tro at nestekjærligheten er noe spesielt, eller at pilegrimstradisjonen er typisk norsk er ikke rett, sier han.

Todal Jenssen mener utspillet lukter valgkamp.

- Det er et typisk valgkamputspill der religion trekkes inn av politikere som ikke debatterer religion og politikk, og forholdet mellom disse, til vanlig. De burde se til KrF, som har tatt dette på dypeste alvor og har en klar grensedragning.

Endret standpunkter

Valgforskeren viser til at det er relativt få velgere å hente på denne typen debatt. Han peker imidlertid på at Helleland har programdekning i Høyres program når det gjelder utspillet.

- Høyre har endret sine standpunkter når det gjelder innvandring og står for en tøffere linje enn før når det gjelder assimilering og integrering. Høyre og FrP nærmer seg hverandre når det gjelder innvandring. Velgerne deres står nok også nærmere enn de gjorde på 80- og 90-tallet, sier Todal Jenssen.

I 2010 var ikke Linda Hofstad Helleland direkte enig med Ola Borten Moes oppgjør med norsk integreringspolitikk. Foto: Faksimile 6.juli 2010