Tirsdag kom tallene etter ett år med fraværsgrense i videregående skoler. Grensen krever av elevene å holde seg under ti prosent udokumentert fravær i hvert fag for å kunne få standpunktkarakter. Statistikken viste en generell nedgang i fraværet etter fraværsgrensen kom. Den viste også store forskjeller i fraværsmengden mellom de ulike skolene, uavhengig av fraværsgrensen.
De store og byskolene Tiller (ca. 700 elever), Charlottenlund og Byåsen (ca. 1300 elever hver) var blant skolene med høyest fravær. Blant de skolene med lavest fravær var Meråker (ca. 200 elever), Guri Kunna AVD Hitra (ca. 180 elever) og Rissa (ca. 150 elever). Tendensen var sterkest på enkelttimersfraværet, og noe svakere på dagsfraværet.
Bybroen videregående skole, som topper statistikken over enkelttimesfravær, er en skole der de fleste elevene bare tar enkeltfag, og mange er voksne og i jobb. Adresseavisen har derfor valgt å se bort ifra Bybroen videregående skole i denne sammenhengen.
Se hele oversikten over de ulike skolene nederst i teksten.
Rektorene er uenige om nedgangen skyldes fraværsgrensen
Fraværstallene stuper
Dråpe i havet
Elise Farstad Djupedal, universitetslektor ved lærerutdanningen på NTNU, mener at størrelsen på skolen kan virke skremmende og avskrekkende for noen elever. Hun skrev masteroppgave om frafall i skolen.
- Elevenes opplevelse av å være inkludert i skolemiljøet er viktig. På store skoler kan det trolig være vanskeligere å legge til rette for et skolemiljø der alle føler seg inkludert. På mindre skoler kan sjansen for å bli sett, hørt og inkludert være bedre. På de største skolene kan det være at noen elever føler seg mer som en dråpe i havet i stedet for en synlig aktør for skolen, sier Djupedal.
By og bygd
Assisterende rektor ved Byåsen videregående skole, Jørund Ofstad, tror størrelsen på skolene er en forenklet forklaring på fraværsstatistikken. Han mener de store skolene, på lik linje med de små, er organisert på en slik måte at elevene blir sett.
- På Byåsen er vi som andre store skoler organisert i mindre avdelinger, hvor hver av disse har god oversikt over elevene. Så på tross av at man er en stor skole, kan man tilrettelegge for elevene på best mulig måte, også med hensyn til det å møte opp på skolen.
Men vi leser jo ut fra statistikken at Byåsen har høyt fravær, både før og etter fraværsgrensen kom?
- Vi så en positiv utvikling i høst, men så økte det på igjen, særlig for yrkesfag. Vi er ikke ferdig med å analysere tallene ennå, men jeg tror de store sprikene mellom enkelte skoler henger mer sammen med by og bygd enn skolens størrelse.
Troen på trivselstiltak
Denne uken omtalte Adresseavisen Tiller videregående skole, som er en av de med høyest fravær generelt, men som er blant de med sterkest nedgang etter fraværsgrensen trådte i kraft i august i fjor. Da kunne assisterende rektor Grete Kvaal fortelle om prosjektet «drømmeskolen», et mentorprogram der målet er at alle skal ha en venn på skolen.
- Systematisk arbeid, som mentorarbeidet til Tiller, det har vi tro på, sier den assisterende rektoren ved Byåsen videregående skole Jørund Ofstad.
Kjenner alle elevene
Rissa videregående skole er den skolen med lavest fravær. Skolens ca. 150 elever hadde 5,9 enkelttimer og 7 dager hver med fravær i gjennomsnitt ved siste skoleår. Rektor Arild Ofstad forteller at de har hatt et veldig lavt fravær i mange år, og at det har vært lite støy om fraværsgrensen hos dem.
- Vi er en liten skole, og ting er oversiktlig og greit. Jeg og de andre ansatte kjenner alle elevene, og med en gang en elev viser tegn til å ikke være der, plukker vi det opp fort, sier rektoren.
Åpner for å politianmelde foreldre for barns fravær
Sammenslåing
Fylkestinget vedtok i 2008 å slå sammen seks videregående skoler i Trondheim. I 2011 ble Ringve og Brundalen slått sammen til Charlottenlund videregående skole, tidligere Strinda og Ladejarlen ble i 2013 til nye Strinda videregående skole og i 2015 ble Adolf Øien og Gerhard Schøning til Thora Storm videregående skole.
Henrik Kierulf (H) i fylkeskommunens opplæringskomité, forteller at han ikke er ikke kjent med at fraværsproblematikk har vært tema i sammenslåingsprosessene.
Når det kommer til forskjellene i statistikken er han opptatt av hvilke konkrete tiltak hver enkelt skole gjør for å få ned fraværet.
- Vi bør få best kunnskap knyttet til hvordan de forskjellige skolene jobber, slik at andre skoler kan lære av dem som er flinkest til å få ned fraværet, sier høyrepolitikeren.
En vanesak
Rektor Arild Ofstad forteller at de i Rissa ikke har noen konkrete tiltak som «drømmeskolen» til Tiller.
- Vi kan ikke ha noen tiltak når elevene ikke er borte fra før, men vi setter stor pris på at de er hos oss. Dette har nok med vaner å gjøre; en forståelse at man faktisk skal gå på skolen, i tillegg til at de trives, sier Ofstad.
Han forteller at det er lite skulk på ungdomsskolene de kommer fra, og at det også der plukkes opp raskt, før det rekker å bli en uvane, noe som etablerer gode vaner hos elevene tidlig. Han påpeker likevel at deres modell ikke nødvendigvis vil være en suksessoppskrift for alle.
- Finner man løsninger på en skole, betyr ikke det at det fungerer andre steder. Ungdomsmiljøer på de ulike stedene er svært forskjellige, og det finnes både smådriftsfordeler og stordriftsfordeler, sier rektoren.