Melhus: – Det kan være bra for noen, for det kan få elever til å skjerpe seg, mener Emma Linn Aunet (18).

– Men så kan det også bli en unødvendig stressfaktor for noen. Hvis en person sliter, kan det bli et negativt press når en må være på skolen, sier Edvard Riddervold (17).

De er begge elever ved Melhus videregående, er motivert for skole og sliter ikke med høyt fravær. Men slik er det ikke ved alle skolene: Skoleåret 2012/13 var fraværet på 7,7 prosent i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Det betyr at hver elev var borte i nærmere tre skoleuker. I fjor sank fraværet til 6,3 prosent.

Liten skole

– Vi er nesten alltid fulltallige. Det kan være enkelte som skulker, men det er ingen som synes det er kult å skulke, mener Emma Linn. Hun og andre elever vi møter mener de har en fordel ved at de går på en liten og oversiktlig skole. Her blir det raskt oppdaget hvis en er mye borte.

– Og så er det ikke så mye annet som frister, det er ikke så spennende å henge i Melhus sentrum. Det er nok flere fristelser i Trondheim, sier de.

I tillegg vet de at det er lurt å komme seg på skolen:

– For oss som går yrkesfag, så får det konsekvenser hvis vi er mye borte. Når du søker læreplass, er fraværet det første de ser etter, sier Fredrik Olsen.

Skeptisk til grense

Både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er bekymret for høyt fravær i videregående. Departementet har derfor bedt direktoratet vurdere en maksgrense for hvor mye elever kan være borte og likevel få karakterer. Tidligere praktiserte mange skoler en fraværsgrense på 15 eller 20 prosent. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært positiv til en maksgrense, men i et høringsnotat anbefaler direktoratet at det ikke innføres en slik fraværsgrense.

Rektor ved Melhus, Astrid Gynnild, er også skeptisk til en grense.

– En fraværsgrense kan føre til at fraværet blir mindre, men frafallet blir større, mener rektoren. Hun tror elever som sliter, kan miste motivasjonen for å gå på skole hvis de får beskjed om at de står i fare for at de ikke får karakterer i enkelte fag.

– For elever som har det greit, men som er litt slapp og sluntrer unna skolen, tror jeg imidlertid en fraværsgrense kan ha en positiv effekt. Men det viktigste er at elevene blir sett, hørt og blir vist respekt. Vi må være tett på elevene, og motivere dem for å gå på skole, sier Gynnild.

Mindre skulk

Lærere ved skolen tror det ville vært greit med en fraværsgrense for elevene. De opplever at enkelte elever kommer og går når det passer seg, som prioriterer kjøretimer og ekstraarbeid fremfor skole, og som får tilrettelagte prøver slik at de skal sikre seg standpunktkarakterer. Det skaper også misnøye blant elever som er pliktoppfyllende og møter opp.

– For enkelte kan det være behagelig ikke å møte opp til undervisning klokken åtte, sier Helene Stav.

– Og så er det jo ingen som kjeder seg om de er hjemme lenger. De er alltid pålogget, påpeker Geir Martin Linge.

Samtidig ser de at enkelte elever trenger ekstra oppfølging for å få skolehverdagen til å fungere, og er redd rigide regler kan føre til større frafall.

– Det er best for både elever og læringsmiljøet at elevene møter opp. Vi ser at elevene har større sjanse for gode karakterer når de er til stede på skolen, sier lærerne.

Mange skulker

Over halvparten av elevene i videregående skulker skolen, viser en undersøkelse som NTNU og Sintef gjennomførte for to år siden. 6000 elever ved 23 videregående skoler over hele landet deltok.

Her kom det frem at over halvparten hadde skulket i løpet av de siste tre månedene, mens én av fire hadde løyet og sagt de var syke for å få gyldig fravær.

– Det å være ung innebærer å være i en fase hvor en løsriver seg litt fra de normene som gjelder. At over halvparten rapporterer at de har skulket, var derfor ikke veldig overraskende. Men hovedinntrykket etter også å ha intervjuet elever var at det ikke oppfattes som kult å skulke skolen. Noen av dem som hadde skulket, omtalte seg selv som tapere, sier Silje L. Kaspersen ved Sintef teknologi og samfunn, en av forfatterne bak rapporten.

Ekskluderende

Hun mener en fraværsgrense ikke er veien å gå.

– Fokuset må være på inkludering, hvordan vi skal klare å hjelpe de unge til å skaffe seg kompetanse og fullføre skolen. Ved å sette en eksakt grense, vil det føre til at man ekskluderer elever som trenger hjelp til å fullføre, mener Kaspersen.

Hun mener en må finne årsaken til fravær, og at en bør se til hvordan arbeidslivet følger opp sykemeldte.

Pliktoppfyllende

Men lærerne kan ikke stå alene om oppfølging når helsemessige og sosiale problemer kan være årsaken til fraværet.

– For de av elevene som skulker av ren latskap, kan selvfølgelig en slik grense fungere. Men skulking kan være et uttrykk for så mangt, og for elever som virkelig sliter kan en fraværsgrense virke demotiverende, sier Kaspersen.

Hun påpeker at forskning viser at vi har tidenes mest pliktoppfyllende ungdomsgenerasjon, og mener at det bør være et godt utgangspunkt for å få snudd frafallsstatistikken.

Lite skulk: Det er ikke kult å skulke skolen, mener elever ved Melhus videregående. Fra venstre Fredrik Olsen, Emma Linn Aunet, Astrid Vårvik, Mari Helene Øyås og Edvard Riddervold. Foto: jens petter søraa
Skeptisk: – En fraværsgrense kan føre til mindre fravær, men større frafall, mener Astrid Gynnild, rektor ved Melhus videregående skole. Foto: jens petter søraa
Ragnhild Hasselø, lærer. Foto: jens petter søraa