–Hvilke kilder bruker du når det er noe du vil vite? De fleste skoleelevene som besøker oss, svarer «internett». Men internett er ingen kilde, det er et verktøy vi kan bruke for å lete etter kildene, sier Maria Press, arkivar ved Statsarkivet i Trondheim. –At kildetyper som Store norske leksikon ligger gratis på nettet, er vel og bra. Men kunnskapen i hver enkelt leksikonartikkel er hentet bl.a. fra arkiver og kunnskapsbaser som dem vi finner her i Arkivsenteret på Dora.
Trygt forvart bak Doras to og en halv meter tykke vegger av armert betong disponerer tre store arkiver og ett bibliotek et større areal med over 50000 meter hylleplass. Det vil si mer menn fem mil med mapper og bokser fulle av ordnede papirer, hundrevis og tusenvis av meter med protokoller, tegninger, modeller og bøker.
Det tredje rikes ubåtbunker har fått et nytt liv som deponi for vår felles hukommelse.
Tidsreise
Den som tror arkivene er en tørr ansamling gammelt papir, må snarest tro om igjen.
Vi får bli med arkivar ved Statsarkivet, Maria Press, på en vandring langs hyllemetrene. Protokoller, aviser, et kjærlighetsbrev fra 1811 med en hårlokk til en trondhjemsfrøken fra en beiler på Tynset, «...for at du bedre skal erindre mig»...
Mappe på mappe, protokoll på protokoll, tegninger, modeller og bøker. Skoleresultatene dine, forhistorien til huset ditt – ofte ned til minste detalj, hva tippoldemødrene dine het hvor mange barn de fikk, og hvor gamle de ble. Store og mindre skip og skipsforlis kan det finnes opplysninger om i flere typer arkivmateriale. Du finner samtlige årganger av Adresseavisen og andre aviser fra Trøndelag pent innbundet i årgangsbind, tegninger og mål for mudderprammer og skip bygd ved Trondheim mekaniske verksted, eller scenografi-modeller fra Trøndelag Teater. «Tugthusprotokollen» forteller om hva eldre tider betraktet som lovbrudd, og «sindssygeprotokollen» hvordan de forklarte og forholdt seg til psykiske lidelser. Og hvis folkebiblioteket ikke har Willy Ustads bok nr. 32 i serien «Fire søsken», finner du også den på Dora, blant Arkivsenterets 4-500 bind med triviallitteratur. De står her til bruk for forskere og er ikke til utlån.
Vanvittig kjærlighetssorg
–Både private og offentlige arkiver er breddfulle av materiale som bringer oss tett inn på menneskeskjebner. Historiene griper oss og forteller om kjærlighet og svik, håp og lengsler og samfunnets grenser rundt menneskelivene, som på mange områder var adskillig strammere enn i dag, sier Maria Press.
Hun har funnet fram en arkivsak fra Trondheim tukthus 1882, som forteller om Magnus og Anne, gift på hver sin kant, som stakk av med hverandre og «levde sammen som Ægtefolk» i flere uker før de ble pågrepet, rettsforfulgt og dømt til straffarbeid.
I «sindssygeprotokollen» står en annen og enda mer hjerteskjærende historie. 20 år gamle «Kari», født 1850 i Stjørdal, ble forlatt av kjæresten sin, som uten et ord til forklaring emigrerte til USA og ble sporløst borte. En tung «kronisk melancholi» siger over henne, og kjærlighetssorg bokføres som årsak. Hun havner på asyl, siden i privat pleie på en gård. Slik lever hun resten av livet. I de første årene rapporteres det at hun til enkelte tider er umedgjørlig og kan være «adskillig irritabel og anfalder da ofte Folk uden videre Foranledning». «Hun kan ikke sættes til noget Arbeide», hun sitter og mumler for seg selv. Årene går, tilstanden til «Kari» noteres hele tiden som «uforandret» og forpleiningen på gården «upaaklagelig». I august 1915 rapporteres det om en «uroraptus hvorunder hun optrådte så truende at man måtte holde hende fast da hun ville slå konen i huset...»
Slik fortsetter protokollen til «Kari» dør i 1924, 74 år gammel. 54 av disse årene forspilt på grunn av «melancholi» i sorg over kjæresten som forlot henne.
Sjekker gamle hustegninger
Arkivsenteret har sin egen lesesal. Glem dårlig luft og trange båser. Her er det lys, luft og god plass. Europas flotteste lesesal, tror personalet. Dit kommer advokater og eiendomsmeglere og sjekker detaljer og setter seg inn i saker som de må til offentlige arkiver for å finne. Dit kommer forskere fra en rekke fagområder. Og dit kommer det vanlige publikum som vil ha innsyn i saker som angår dem selv, eller kanskje boligen. Mange besøkende driver med slektsgransking.
I dag er det ganske øde på lesesalen. Heidi Heggernes sitter der nesten alene og blar i en bunke papirer og tegninger.
Som kontorsjef i treningskjeden 3T besøker hun Arkivsenteret for å sjekke tegningene til et bygg der det skal innredes treningssenter. –Et gammelt bygg er gjerne brukt til mye rart, og i dette bygget har det vært verksted. I bygningen finnes det sandkummer og tanker med ymse innhold, og nå vil jeg sjekke dem mot tegningene, sier Heggernes. –Vi skal strekke vannledninger og strømledninger og trenger å vite hva vi gjør.
Trenger du kilder fra arkivhyllene, får du hjelp i publikumsskranken. Etter en halvtimes tid får du materialet utlevert og kan finne deg en lesesalsplass og sette i gang.
Slektsgransking
Ved skranken står ekteparet LeRoy og Jeanette Anderson fra Green Valley, Arizona. De har begge norske røtter.
Ekteparet er på seks ukers tur til Norge, og de har vært her flere ganger før. Slekt har de begge to i Norge. Hun både i Sandane, Innvik og på Eina i Vestre Toten, og han i Roan og Oslo. De har kontakt med mange slektninger og setter stor pris på det. Statsarkivet oppsøker de for å finne ut mer om oldefaren til Jeanette Andersons «cousin». Og jamen ser det ut til at de får napp: Emigrantprotokollen forteller om en viss O.T. Moe, 54 år gammel, som forlot Trondheim sommeren 1882 med dampskipet «Hero» for å dra til Chicago. Barna hans hadde emigrert tidligere.
–Dette kan være rette person, sier ekteparet Anderson opplivet. –Vi kjenner dødsåret hans. Nå må vi oppsøke graven hans i Sør-Dakota og sjekke fødselsåret for å være sikre på at det er samme person!
Ekteparet Anderson fra Green Valley er representative for en stor gruppe nordamerikanere som kommer til Arkivsenteret for å finne ut mer om slekten sin i Norge. Slektsgransking er også noe mange trøndere interesserer seg for, og Statsarkivet har materialet de trenger for å komme i gang. Litt assistanse fra personalet i skranken i starten, og de fleste tar seg fram i materialet på egen hånd.
Data om deg selv
Alt som har vært gjenstand for offentlig behandling i det geografiske området Arkivsenteret dekker, skal finnes på Dora. Hvis arkivene har gått ut av administrativ bruk eller er mer enn 25 år gamle, er Arkivsenteret det rette sted. Her oppbevares arkiver fra prester, amtmenn/fylkesmenn, sorenskrivere, politi, lensmenn og mye mer. Sentrale folketellinger tilbake til 1801 er digitalisert og søkbart på internett, digitalarkivet.no. Her finner man også kirkebøker, emigrantregistre og tinglysingsmateriale.
–Sør-Trøndelag fylkeskommune har sine daglige arkiver her, og det samme har Trondheim kommune. Kommunen har nærmere 40 ansatte ved Interkommunalt arkiv Trøndelag. Her journalføres også den kommunale posten. Faktisk kan du si at i Arkivsenteret på Dora starter mang en kommunal sak, og her slutter den, forklarer Kari Remseth, daglig leder for IKA, Interkommunalt arkiv Trøndelag.
De elektroniske arkivene representerer en annerledes utfordring enn de papirbaserte arkivene. Elektroniske arkiver er lagret i ulike systemer. Arkivsenteret må gjøre arkivet tilgjengelig for systemuavhengige søk, dvs. fjerne programmene, men ta vare på dataene.
Store arkivmengder er viktige for folks rettigheter i samfunnet, og derfor må arkivene være lett tilgjengelige. For eksempel gjelder det pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, pasient-journaler, eksamensprotokoller og lignende fra skoler osv.
Personopplysninger av nyere dato finner du ikke på internett, materialet må være minst 60 år gammelt enten det er på papir eller internett, og for noe gjelder 80-årsgrense. Du har som regel rett til å se hvilken informasjon som er lagret om deg selv i offentlige arkiver. Men du kan ikke lese om naboen.
Redd arkivet til RBK
Av privatarkiver er det mer tilfeldig hva som leveres inn. I Trøndelag arbeides det flere steder med å registrere hva som finnes av privatarkiver. Halvparten av landets privatarkiver som er levert inn for oppbevaring befinner seg på museene. Men også arkivene i Arkivsenteret tar imot og har et betydelig antall privat-arkiver.
Abm-utvikling under Kulturdepartementet har tatt initiativ til å styrke privatarkivarbeidet i Norge, og IKA Trøndelag har en koordinerende funksjon for privatarkiv i Sør-Trøndelag.
Kari Remseth hadde ønsket seg at nettopp bevaringen av privatarkivene kunne blitt et tydeligere offentlig satsingsområde.
–Oppgaven vår er å få institusjoner av alle slag også utenom det offentlige til å ta vare på sine arkiver og gi råd om hvordan de kan gjøre det. Ikke alle er klar over at de sitter på verdifullt materiale, og det skorter på tid og ressurser i hverdagen til å ta vare på det. Derfor kan arkivsaker som burde vært bevart for ettertiden lett bli kastet når det er travelt og lagringsplassen er knapp.
–Har dere eksempler på privatarkiver i Trondheim som burde vært tatt vare på?
–Ja, det er mange, istemmer både Kari Remseth ved Interkommunalt arkiv og Maria Press ved Statsarkivet. –Vi skulle ønske at Trondheim kommune kunne tatt ansvar for å sikre arkivene til Rosenborg ballklubb, Ranheim papirfabrikk, E.C. Dahls bryggeri og andre bedriftsarkiver av stor betydning for byen.
-Det haster
Arkiver fra det frivillige foreningslivet, idrettslag, private skoler og barnehager, arbeidsliv og fagforeninger, næringsliv, gårdsarkiver, slektsarkiver og arkiver etter privatpersoner er alt sammen eksempler på privatarkiver. De har stor kulturhistorisk verdi.
–Dette er viktige kilder til kunnskap om samfunnsutviklingen, fremholder Kari Remseth, som er bekymret på publikums og fremtidens vegne.
–Det haster med å få hånd om mye av dette. Jeg har opplevd å komme over glemte arkivbokser med verdifull informasjon stuet bort på et loft. Tilfeldigvis fikk jeg et tips fra en eldre mann som viste seg å ha vært vaktmester på institusjonen. Den hadde vært nedlagt noen år, og hadde det ikke vært for den tidligere vaktmesteren, hadde alle spor etter institusjonen gått tapt. Dette viser at vi må komme inn i en tidlig fase, ikke vente ett, to eller fem år. Da kan alle spor være borte.
–Hvorfor er disse arkivene så viktige?
–Foruten den store egenverdien ved slike arkiver kan tilgang til arkivsaker av denne typen være helt avgjørende for mennesker som trenger å få dokumentert en urett eller forsømmelse som er begått mot dem. Arkiver også fra private skoler, barnehager, barnehjem osv. er viktige for personer som vil dokumentere manglende undervisning og skolegang, eller tilfeller der det har vært begått direkte overgrep.
Historiske fotografier
Innen arkiv-, bibliotek- og museumsvesenet foregår for tiden en storstilt digitalisering av eldre materiale. Et eksempel er gamle bilder. Ved Universitetsbiblioteket arbeides det intenst med digitalisering av gamle fotografier. Det er ledd i et bilderegistreringsprosjekt der målet nettopp er å gjøre gamle fotografier søkbare på internett. –Det er et arbeid som tar tid, medgir Inger Johanne Røkke, faglig koordinator for digitaliseringsprosjektet.
–Bysamlingen av fotografier er fra Trondheim i perioden fra 1880 og helt fram til 1975. Hovedtyngden av bildene er fra 1880 til andre verdenskrig. Faktisk kan vi ved hjelp av fotografiene dokumentere Trondheim by gate for gate, forteller Inger Johanne Røkke, faglig koordinator for digitaliseringsprosjektet.
Vi blar igjennom et tyvetall bilder: Hjortens have 1905. Bandagist Stückraths dagligstue rundt fem år senere. Parti fra Fjordgata i 1869. Den kommunale skoletannlegen i Kjøpmannsgata, 1920. En viktig kilde er fotograf Hilfling-Rasmussens samlinger, hans fotografforretning var aktiv i byen fra 1910 til 1960.
Inger Johanne Røkke peker på et bilde av et hus i Sandgata. –Bildene er skarpe. Bruker vi lupe, kan vi se detaljer i vinduskledningen. Slike detaljer kan være til stor nytte ved husrestaurering.
Hverdagsminner på utstilling
Publikumsavdelingen i Arkivsenteret sitter ikke bare ved skranken og venter på at folk skal komme og be om hjelp.
–En del av tiden går med til å svare på brev som gjelder fast eiendom, rettsdokumentasjon av forskjellig slag eller historiske spørsmål folk vil ha svar på. Snart legges tinglysingsprotokollene ut på internett, en kildegruppe som hører med til de mest etterspurte, forteller Elin Jacobsen ved publikumsavdelingen.
Sammen har Elin Jacobsen og Maria Press laget «Trøndelag i krigstid», en samling arkivkilder tematisk ordnet til bruk for ungdomsskolen. De kunne godt tenke seg å lage flere lignende undervisningsopplegg og håper på ressurser til å få det gjort.
Temalørdager, omvisninger og utstillinger hører også med til kjerneverksomheten overfor publikum. Nå arbeides det med utstillingen «Husker du?», om hverdagsminner fra Trøndelag.
–Det dreier seg om 1900-tallets kulturminner. Vi bruker fotografier, arkivdokumenter og noen gjenstander for å fortelle om hverdagslivets kulturminner gjennom rasjonering og krisetid, og under etterkrigstidens stigende optimisme. Leker, karakteristiske ting i hjemmet, utedoen i byene, fryseboksene man kunne leie på butikken, hushjelpene som var utbredt før industrien fra ca. 1960 begynte å kunne konkurrere lønnsmessig. Utstillingen er et ledd i kulturminneåret og vises i vestibylen på Arkivsenteret fra nå i september.
TONE MØRKVED 951 98 729
tone.morkved@adresseavisen.no
