– Det sliter på. De fire siste gangene jeg har forsøkt å løse saken, har jeg fått hjertesvikt. Jeg har vurdert å ta livet av meg. Det er bare å slutte å ta medisinen min, så ordner det seg selv, sier «Steinar».
Den uføretrygdede mannen på rundt 60 år knuger hendene rundt en bærepose. Skammen overfor familie og bekjente er for stor til at han ønsker å vise ansikt og navn i avisen.
Norges fjerde største sykehus har ikke innrapportert viktige data på snart tre måneder
Inni bæreposen ligger en tykk bunke med dokumenter som forteller historien om en 21-åring som tok opp forbrukslån midt på 1980-tallet, om restskatt fra 1990-tallet, en ubetalt husleie fra kommunal bolig i Trondheim i 2004 og en NRK-lisens som vokste til en regning på 45.000 kroner.
Det skjebnesvangre forbrukslånet er nedbetalt, men rentene og renter på rentene løper fortsatt.
Adresseavisen har gått gjennom papirene som dokumenterer dette.
Steinar betaler, gjelden vokser
Pengeproblemene har ført til at Steinar har levd på statens «sats for livsopphold» i mer enn 30 år. Hans kreditorer har såkalt utleggstrekk. Det betyr at de som Steinar skylder penger, får et månedlig beløp trukket rett fra inntekten hans.
Dette beløpet settes av Namsfogden, som tar utgangspunkt i inntekten hans, trekker fra kostnader til blant annet husleie, SFO eller barnehage, og en sats som skal dekke mat, transport, klær, sko og hygieneartikler. Det man har igjen da, går til kreditorene. For tiden får Steinars kreditorer 2800 kroner pr. måned.
– Det dekker kanskje rentene på den ene gjeldsposten. Den andre gjelden vil vel stige med 60–70.000 kroner bare i år. Renta er jo på 18,25 prosent, sier han.
Satsen Steinar får beholde til å dekke livsopphold, er i år på 9758 kroner pr. måned. Satsen har økt i takt med prisveksten, men Steinar har levd på den siden 1990-tallet.
– Jeg har ikke levd noe luksusliv, for å si det sånn. Det har blitt en vane å leve på livsopphold, og det går greit. Men jeg har ikke noe særlig til liv, og har kutta ut alt som heter folk og sosial omgang. Jeg sitter bare hjemme, sier han.
– Vi er fortsatt lavtlønte. Når prisveksten fortsetter, vil vi se enda større konflikter
Har ikke fått justert i takt med prisveksten
Satsen Steinar har å leve av, har ikke vokst i takt med den uventet sterke prisveksten i sommer. Den ble justert 1. juli, basert på prisveksten fra mai 2021 til mai 2022.
Men etter dette, i løpet av to måneder i sommer, steg prisene på mat og drikke med 9,4 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Den ekstra 500-lappen Steinar satt igjen med etter sommerens justering, var mer enn spist opp av prisvekst før sommeren var over.
Barne- og familiedepartementet bekrefter i en e-post at satsene for livsopphold for gjeldsordning og utlegg justeres i tråd med prisveksten én gang i året, men opplyser at namsmannen kan vurdere å gi et tillegg «dersom personer under gjeldsordning eller utleggstrekk ikke lenger har nok til et rimelig livsopphold».
Våren 2022, da strømprisene steg i full fart, sendte departementet ut et rundskriv for å gi namsmannen veiledning og anbefaling om hvordan unormalt høye utgifter til strøm skulle vurderes.
Namsfogden i Trøndelag «har ikke gjort noen generell justering av satsene da disse ligger fast inne i våre systemer», skriver seksjonssjef Hilde Sveås i en e-post.
– Det vurderes konkret i hver enkel gjeldsordningssak om det skal gjøres avsetninger som kommer i tillegg til livsoppholdssatsene. Da ber vi om at det legges fram dokumentasjon for eventuelle ekstrautgifter, skriver hun.
To grunner til at banksjefen får vondt i magen
Gaver og Syden-ferie kan ryke
Mange som havner i Steinars situasjon, får på plass en gjeldsordning, hvor kreditorene går med på å utsette eller ettergi gjeld. Da får man en stram nedbetalingsplan i fem år.
Noen blir slått personlig konkurs. Som følge av en serie uheldige og dels selvforskyldte omstendigheter, har Steinar aldri blitt slått personlig konkurs eller fått i stand en samlet gjeldsordning.
Å slå seg personlig konkurs, høres kanskje ut som en radig vei ut av uføret. Men prosessen kan i verste fall bety stor inngripen i privatlivet:
Du kan miste råderetten over alle dine eiendeler, som kontanter, bankkonto og inventar. Klær og «vanlig innbo» beholdes.
Bil og andre transportmidler kan i noen tilfeller beholdes, blant annet om den trengs til jobb eller utdanning.
Arv, gaver eller andre verdier som du mottar, kan gå rett inn i konkursboet.
Eiendelene dine kan bli solgt og pengene fordelt til kreditorene.
Under konkursbehandlingen får du ikke nødvendigvis dra utenlands uten samtykke fra tingretten.
Posten din kan bli omadressert til bobestyrers kontor. Du har rett til å være til stede når posten åpnes.
Er du næringsdrivende, kan driften bli avsluttet.
Har du gitt gaver til nærstående eller betalt ned noe gjeld rett før konkursen, kan dette bli krevd tilbake og omgjort.
I en gjeldsordning får man som regel beholder de deler av inntekten som trengs «til å dekke nødvendige kostnader til underhold».
| Skyldner | Sats |
|---|---|
| Enslig | 9 758 |
| Gift/samboende | 8 263 |
| Forsørger ektefelle/samboer | 16 526 |
| Tillegg, barn 0–5 år | 3 123 |
| Tillegg, barn 6–10 år | 4 142 |
| Tillegg, barn 11 år og opp | 5 230 |
Hopp i utlegg etter pandemien
Namsfogden varslet nylig om en vekst på 13 prosent i utleggsforretninger i Trøndelag i 2022, sammenlignet med året før, ifølge Steinkjer24. Dette er ubetalte regninger hvor den som har penger til gode, som en bank, mobiloperatør eller kommune, ber Namsfogden om bistand.
– Det er i utgangspunktet et krav der kreditor går til namsmannen for å få hjelp til å få inn de pengene debitor/saksøkte skylder i henhold til et tvangsgrunnlag. Da sikrer namsmannen dette beløpet, hvis det er mulighet for det, for eksempel ved trekk i lønn eller trygd, eller ved å ta pant i bolig eller bil, sier namsfogd Marianne Steen til avisa.
Det var i Trøndelag en stabil mengde gjeldsordninger i fjor, mens resten av landet hadde en nedgang på 10 prosent.
Steen mener denne utviklingen er en normalisering etter at folk sparte penger i pandemien og en del kreditorer var litt mer tålmodige. I månedene fremover tror hun at pris- og renteøkninger vil gjøre sitt til at hun og kollegene får mer å gjøre.
– Det er kanskje litt tidlig ennå, men vi har begynt å se lite granne virkning av pris- og rentestigning. Så tar det litt tid før slik ting som påvirker økonomien fører til saker som kommer hit, sier Steen til Steinkjer24.
Nordmenn har historisk lav tro på egen økonomi
Antallet konkurser for enkeltpersonforetak og personer ser ut til å være på vei opp igjen. Nedgangen de siste par årene er forklart med coronastøtte og at Skatteetaten i pandemien var tilbakeholden med å begjære konkurs.
Anbefaler å søke hjelp
Da Steinar havnet på St. Olavs hospital med hjertesvikt i fjor, fikk han god hjelp av en sosionom som sørget for at en del av gjelden ble ryddet opp i. Det er han svært takknemlig for.
Fortsatt har han over 600.000 kroner i gjeld.
I vinter har Steinar fått hjelp av Gjeldsofferalliansen og Røde Kors i et nytt forsøk på å ordne opp. De kan han varmt anbefale.
– I den andre enden av gjelden din er det noen som har tapt pengene du ikke har betalt. Hva tenker du om det?
– Jeg angrer som en hund, sier han.