Man må helt tilbake til 1989 for å finne et år med overskudd ved St. Olav. Styret budsjetterte med et underskudd på 103 millioner kroner for 2002. I fjor sommer lå det an til nærmere 200 millioner i minus - grunnet utgiftene til KLP. Etter revidert budsjett var imidlertid anslaget omjustert til 41 millioner. Men på gårsdagens styremøte på St. Olavs hospital kom den gledelige overraskelsen. Ledelsen anslår nå at det vil bli et overskudd på mellom én og elleve millioner kroner.

- Vi har klart å karre oss over null. Sist styremøte lå vi an til noen og seksti minus, så dette er bra, mener sykehusdirektør Roar Arntzen.

- Hvordan går det an?

- Årsaken er en spesielt produktiv desember. Vi har tatt ned ventelistene betraktelig og behandler flere pasienter. Det gir inntekter, fastslår sykehusdirektøren.

Nytt utstyr

- Hva betyr et overskudd for sykehuset?

- Det betyr for eksempel at vi nå er mer løssluppen på investeringer enn det vi torde forrige styremøte.

Sykehuset vil nå investere i to nye strålemaskiner - til sammen 34 millioner kroner. Av de fem St. Olavs har, er én kaputt og enda en veldig dårlig. Samtidig investerer man i en såkalt angiolab - til behandling av hjertepasienter - verdi 35 millioner kroner. Sykehusdirektøren forteller også at man har fått gjennomslag for prinsippet om at en del av det utstyret St. Olavs må investere i nå, skal gå på det nye sykehusets regning. Han anslår at St Olavs det kommende året kan skaffe seg nytt utstyr til fra 100 til 120 millioner kroner - som vil være med på flyttelasset når nysykehuset står ferdig.

Dette betyr i praksis at et elendig investeringsbudsjett er oppe på et mer akseptabelt nivå. Da sykehuset i sommer lå an til et gigantunderskudd på nærmere 200 millioner kroner, torde man ikke investere.

- Det gjorde at vi ble en smule paralysert en periode og ikke gjorde de investeringer vi kunne gjort, fastslår Arntzen i dag.

Ikke så mange

Arntzen innrømmer glatt at årsaken til overskuddet ikke er at han selv har sørget for kutt i kostnadene.

- Mitt viktigste bidrag til overskuddet var å ikke gjøre noe. Hadde vi startet hals over hode med en drastisk innsparingsprosess med nedbemanning, ville hele organisasjonen blitt lammet - og vi ville aldri fått økt produktivitet, forklarer han.

Og til alles store overraskelse fant ansatterepresentant Sigmund Eidem det på sin plass å gi ledelsen på St. Olav og i Helse Midt ros:

- Det er annerledes i Helse Midt-Norge enn i de andre foretakene. Her tar man ikke et millionunderskudd og deler på årslønn for å finne ut hvor mange hoder som skal vekk, konstaterte Eidem og avsluttet med en underliggende advarsel:

- Det er viktig at vi aldri får lese i avisen at så og så mange skal sies opp.

Men Roar Arntzen er ikke villig til å avgi noen slike løfter. I slutten av mars skal de ha oversikt over hvor mange overtallige det blir etter at psykiatrien og Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus er fusjonert inn under St. Olavs. Og dermed har de oversikt over eventuelle oppsigelser.

- Det blir ikke så mange, tror Arntzen.