Etter andre verdenskrig har vi vent oss til at Europas – og Norges – plass i verden er definert av vårt forhold til USA, verdens sterkeste militærmakt og største økonomi. Det har ikke alltid vært enkelt. Europa og Norge har ofte vært uenige i amerikanernes veivalg, ikke minst under presidenter som George W. Bush og Donald J. Trump.

Likevel har

samarbeidet mellom vestlige land blitt dypere og mer institusjonalisert over tid. Verden er nemlig ikke bare en vev av allianser mellom land, den er også styrt av et sett med regler for økonomisk, militært og politisk samspill, håndhevet av organisasjoner som WTO, Nato, FN og OECD. Summen kalles iblant den liberale verdensorden.

IKKE AKKURAT BESTEVENNER: Forholdet mellom Donald Trump og Canadas statsminister Justin Trudeau er forsuret etter at Trump kalte Trudeau svak og uærlig på Twitter.

Autoritære krefter i Europa: For den polske regjeringen er nasjonens gode navn og rykte viktigere enn ytringsfriheten

Nå knaker den verdensordenen vi kjenner i sammenføyningene. Amerikanernes valg om å trekke seg ut av forhandlingene om handelsavtalen TPP, skrinleggingen av Iran-avtalen, trusler om handelskrig og USAs innføring av toll på europeisk stål og aluminium, har lagt et stadig større press på det internasjonale samarbeidet.

Helgas G7-møte var et foreløpig lavmål. I forkant av møtet kranglet Trump med den canadiske statsministeren Justin Trudeau og den franske presidenten Emmanuel Macron på Twitter. Deretter foreslo Trump at Russland burde slippes inn i G7-gruppen igjen, en idé som er helt uakseptabel for de europeiske medlemmene. Å utestenge Russland fra G7-samarbeidet, er en av de viktigste sanksjonene etter invasjonen av Krim. For Europa er det avgjørende å vise styrke og samhold overfor Putin. Da kan de ikke lempe på straffetiltakene.

Først så det ut til å ende mer fredfylt enn fryktet da USA signerte slutterklæringen fra møtet. Den gang ei. På vei til toppmøtet med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un i Singapore, fyrte Trump av twitter-meldinger der han kalte Trudeau svak og uærlig. Det fulgte han opp med å trekke USAs støtte til G7-erklæringen tilbake.

Ble det verre? Ja. Trumps rådgiver Peter Navarro kalte G7-erklæringen «et sosialistisk dokument», en absurd påstand. Som for å strø salt i såret, fulgte Navarro opp med å si at «det er en spesiell plass i helvete» for statsledere som Trudeau, som for øvrig hadde «dolket USA i ryggen».

Bekymret for den teknologiske utviklingen? Fem ting du må vite om Google Duplex, årets skumleste teknologi

Den konservative kommentatoren Max Boot skriver i Washington Post at det er slikt man sier like før man går til angrep på et land, ikke noe man sier til en alliert man er litt sur på. Forholdet mellom Canada og USA var forsuret nok i forveien. Hvis Trump ikke dementerer Navarros uttalelser, kan syreinnholdet i dem etse seg gjennom stålplatene fra Pennsylvanias beste smelteverk.

G7-eskapadene gir grunn til bekymring før Trumps møte med Kim. Trump skal visstnok ønske å følge «magefølelsen». G7-møtet viste ettertrykkelig at den ikke er til å stole på.

Trumps mislykkede handelspolitikk: Ingen vil danse etter Trumps pipe

At Larry Kudlow, en av Trumps økonomiske rådgivere, hevdet at Trump gikk hardt ut mot Trudeau for å vise styrke før møtet med Kim, gjør ikke saken bedre. Målet med Trumps utbrudd skal ha vært å signalisere at USA ikke lar seg pille på nesa. Slik skulle USA angivelig få bedre kort på hånden før forhandlingene starter i Singapore.

Det er en taktikk man skulle tro var klekket ut av Nord-Koreas venneforening. Et USA som legger seg ut med sine nærmeste allierte, framstår som retningsløst. Det er oppførselen til en svekket stat, ikke en selvsikker nasjon. Hvis Kim ikke var optimistisk før, er han det sannsynligvis nå.

.

EN OPTIMISTISK DIKTATOR: Kim Jong-un vil antakelig tjene på at Trump vil følge magefølelsen under toppmøtet i Singapore.

Presidenten og diktatoren skal angivelig møtes alene, med bare tolker til stede. Det er et drømmescenario for Kim. Nord-Korea har to ønsker: Å bli anerkjent som en spiller på den globale scenen og å bevare nok atomslagkraft til å sikre seg mot angrep utenfra. Når USA framstår som svakt og retningsløst, kan Kim sette seg ved bordet med et selvsikkert smil om munnen. Et Nord-Korea med klare målsettinger, kan fort overliste Trumps magefølelse.

Da er det duket for Kims lek i Singapore.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter