- Det er helt klart dramatisk. En bekymringsfull utvikling, sier fylkesleder i Utdanningsforbundet Trøndelag, Geir Røsvoll.

Han ser på de ferske tallene som viser at skolene økte sykefraværet fra 4,8 prosent i 3.kvartal i fjor, til hele 7,4 prosent samme periode i år. Det utgjør en økning på 82 årsverk. Ikke siden 2009 har det vært så mange ansatte borte fra skolene i disse månedene (juli, august og september).

- Presset på skoleledere og lærere blir større og større, og det henger sammen med at det er for lite ressurser i skolen. Det er rett og slett for lite penger, og da blir arbeidspresset for høyt. Konsekvensen av det er at folk blir syke, sier Røsvoll.

Kun egen sykdom - ikke sykt barn

Mens 143 årsverk registrerte sykefravær i 3. kvartal i fjor er tallet økt til 225 årsverk i år. Og når flere personer kan dele et årsverk, betyr det at antallet ansatte er større enn 225. Økningen skyldes i stor grad langtidsfraværet (over 56 dager), men også korttidsfravær øker.

Det er kun fravær grunnet egen sykdom som registreres. Syke barn er ikke med i statistikken.

Ti av de 55 skolene forteller om sykefravær på mer enn 10 prosent. Én skole har hele 15 prosent sykefravær i 3.kvartal.

Geir Røsvoll, Utdanningsforbundets leder i Trøndelag. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Men selv om Røsvoll kaller det dramatisk, er han ikke overrasket.

- Dette er en trend fra det vi ha sett tidligere i år, fraværet er høyt. Jeg mener politikerne må ta et stort ansvar her. De har ikke fulgt med i timen når det gjelder ressurstildeling til oppvekst. Ressursene står ikke i forhold til ambisjonene, mener han.

I hele 2018 var sykefraværet på skolene på 7 prosent, mot 6,6 året før.

- Bekymret for barna

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Camilla Trud Nereid påpeker at det er stort sprik mellom enhetene, men er naturlig nok ikke fornøyd med utviklingen

- Jeg er svært bekymret, for barn og unge har behov for stabilitet i personalet. I tillegg er det jo ingen god situasjon for de øvrige kollegaene på jobb, og selvsagt veldig vanskelig for den enkelte som er sykemeldt, sier hun.

Hun påpeker at det er stort sprik mellom enhetene.

- Hva er årsaken til de høye tallene?

- Når en arbeidstaker er syk skal sykefraværsordningen selvsagt benyttes. Det som er viktig å ta tak i er der sykefraværet skyldes arbeidsrelaterte forhold som det er mulig å påvirke. Jeg mener årsakene til både lavt og høyt sykefravær handler om det samme; ledelse, kollegafellesskap, kompetanse, kultur og evnen til å bygge lag på tvers av profesjonsgrenser og sektorområder. Ansvaret for å gi barn og unge en god oppvekst er for stort til at det er mulig for kun en yrkesgruppe å lykkes alene. Å vite at du har et større lag å spille på vil gi den ansatte et bedre utgangspunkt for å være den gode voksenpersonen i barnas hverdag, sier hun.

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Camilla Trud Nereid. Foto: Christine Schefte

LES OGSÅ: Over 20 prosent sykefravær i hver fjerde barnehage

- Må be om hjelp

Hun vil ikke skyve ansvaret fra seg, men mener at alle nivå i kommunen må bidra.

- Den som er leder i en skole eller en barnehage eller i barne- og familietjenesten, er også en leder i Trondheim kommune og deler ansvaret. De som lykkes må tørre og dele sine fortellinger, og de som ikke lykkes må tørre å be om hjelp. Ofte kommer jo også spørsmålet om ressurser opp, men ressursene er likt fordelt og forklarer ikke hvorfor noen lykkes bedre enn andre, sier hun.

Rosenborg skole, som i fjor sto i stormen med flere uheldige episoder, har det laveste sykefraværet av skolene i Trondheim med 1,4%. I fjor hadde de et fravær på rett over 5%

- Det viser at det ikke nødvendigvis er ansatte ved skoler hvor det er uheldige episoder som har høyest fravær, sier hun.

Ser man dypere inn i tallene for skolesektoren er det størst sykefravær hos miljøarbeidere (13,7%) og assistenter (13,5%). På andre siden av skalaen finner vi lærer (3,9%) og lektor (3,5%).

Verst i landet

I mange år har Trondheim vært en fraværsversting sett opp mot andre byer i Norge. Den historikken ser ikke ut til å snu. I 3.kvartal var 9,1 % av arbeidsstokken syke, mot 8 % i fjor. Som i skolene er det, det høyeste tallet på ti år. Og det er nettopp innenfor oppvekst og utdanning det er størst økning fra 7 til 8,7 %. Også innenfor helse- og velferd er det økning, fra 9,5 til 10,4 %.

- Jeg skjønner ikke hvorfor ansatte i Trondheim kommune skal være mer syk enn andre, sier gruppeleder i Sp, Marte Løvik.

Hun sitter nå i oppvekstkomiteen, og var leder av helse- og velferdskomiteen i forrige periode.

- Økningene skjer i komiteer du sitter i. Hva slags ansvar har du og dere?

- Vi har ansvar, men den konkrete oppfølgingen er det rådmannen som har ansvar for. Vi har poengtert mange ganger at vi ikke er fornøyd med det høye sykefraværet. Så om det er tettere rapportering for å få tak i det, eller om vi må kreve innsyn på hva som faktisk gjøres konkret er jeg usikker på, sier Løvik.

Marte Løvik, gruppeleder i Sp. Foto: Adresseavisen

Brukes penger på ledelse

Hun sier det aldri er brukt så mye penger på ledelse og ledelsesutdanning. Men tross dette, øker fraværet. Hun savner også bruk av kompetanseoverføring mellom enhetene.

- Når en skole som har stått i en storm (Rosenborg) har det laveste fraværet, hvorfor klarer ikke andre skoler som ikke har stått i en storm å være lavere. Det må da være mulig å utveksle erfaringer mellom de med høyest og lavest fravær, mener Løvik.

Hun forventer nå klare svar fra kommunaldirektør for organisasjon, Elin Rognes Solbu.

- Vi var inne i en positiv trend, men i det siste har den snudd. Og det er veldig spesielt at tallene er så høye rett etter ferien. Vi må se nøye på dette for nå er det tre tapere her; elevene, de ansatte og kommuneøkonomien, sier Løvik.

- Færre ansatte per leder

Solbu er svært bekymret over økningen. Hun mener ledelse på alle nivå har ansvar for både forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av sykmeldte.

- Vi tror at færre ansatte per leder, og god relasjon mellom leder og ansatt, betyr mye for åpenhet og dialog om sykefravær på den enkelte enhet. Det gir også større mulighet til å følge opp den enkelte ansatte. HMS i offentlig sektor var tema i lederutdanningen i kommunen, og det holdes kontinuerlig kurs for ledere i sykefraværsoppfølging. Flere enheter har greid å redusere sykefraværet, men samlet sett har vi dessverre ikke lyktes med det ennå, sier hun.

- Hva er grunnen til at dere ligger så høyt?

- Veldig ofte skyldes sykefravær summen av belastninger over tid, der både arbeid og private forhold spiller inn. Generelt sett er det høyt sykefravær i kommunal sektor, spesielt innenfor yrker med emosjonelt krevende arbeid. En stor del jobber med mennesker, og den emosjonelle belastningen knyttet til dette begynner man å få mer kunnskap om. Mange ansatte i kommunen rapporterer også om høyt arbeidspress, sier Solbu.

Kommunaldirektør for organisasjon i Trondheim kommune, Elin Rognes Solbu.. Foto: Kim Nygård

- Flere med helseplager i arbeid

Hun påpeker at Trondheim er IA (inkluderende arbeidsliv)-bedrift, som gir kommunen et samfunnsansvar for å ta vare på ansatte med helseplager.

- Ifølge NAV er arbeidsledigheten lav. Det er naturlig å anta at flere med helseplager nå er i jobb, og at dette også bidrar til at sykefraværet øker.

- Hvilke tiltak må til for at tallene ikke blir høyere?

- Vi må jobbe med å følge opp enkeltpersoner, og med forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Vi må ned på hver enkelt enhet for finne årsaker. Det som er viktig på én enhet trenger ikke å ha like stor betydning på en annen. Det er også viktig at vi jobber kunnskapsbasert, og at vi aktivt bruker forskning til å sette oss på sporet i den systematiske letingen etter drivere for sykefravær og beskyttelsesfaktorer i arbeidsmiljøet.

- Marte Løvik etterspør mer bruk av erfaring - og kompetanseoverføring mellom enheter med høyt og lavt sykefravær. Bruker dere ikke det?

- Det er lagt til rette for erfaringsdeling i for eksempel enhetsledermøter, arbeidsmiljøutvalg og gjennom NED-prosjektet (Et samarbeid mellom KS, NAV og kommunene) Erfaringsdeling kan både gi ny innsikt og læring på tvers av enheter, sier hun.

Rektor: - Sterkt voksenfellesskap

- Lærere og andre ansatte ved Selsbakk skole har stor tåleevne fordi de har et voksenfellesskap som fungerer godt.

Det sier rektor Gry Rossing. Hun har ansvaret for over 30 ansatte og cirka 320 elever.

I 3.kvartal hadde skolen et sykefravær – som i fjor - på drøye 5%, en økning fra 2 % i 2.kvartal.

- Vi rektorer er opptatt av å se på om det er forhold på egen arbeidsplass som kan føre til sykefravær. Er du alvorlig syk, så er du alvorlig syk. Det får man ikke gjort noe med. Og to-tre syke utgjør fort mange prosent hos oss, sier hun.

Gry Rossing, rektor ved Selsbakk skole. Foto: Espen Bakken

Hun sitter ikke på noen løsninger på hvordan fraværet i Trondheim kan gå ned, men deler noen av sine erfaringer fra Selsbakk skole

- Vi har lavt og forholdsvis stabilt sykefravær, og det handler om et sterkt voksenfellesskap som rommer alle. Vi er der for hverandre når dagen er grå, og bakken tung. Godt arbeidsmiljø, rimelig arbeidsbelastning og et godt faglig fellesskap gjør at man tåler mer, sier Rossing.

- Hva gjør dere konkret?

- På Selsbakk skole har vi en god tone oss imellom. Det er viktig med god kommunikasjon, tillit, åpenhet, og at rollene er klargjort. Det er nok en trygghet i at de voksne føler blir ivaretatt hvis noe er vanskelig. Ingen skal føle seg alene med oppgavene, og ikke minst er det viktig å ha en tiltro til at de ansatte får det til, sier hun.

- Ikke tøffere

Rossing mener det ikke er en tøffere hverdag for skoleansatte i ungdomsskolen nå enn for ti år siden.

- De unge er utrolig flotte, reflekterte, og har foreldre som følger opp. På alle skoler jeg har vært har jeg brukt elevundersøkelsen aktivt. Jeg ser fra svarene at støtten fra foreldre er stor, og elevene sier at de trives på skolen hos oss. De aller fleste elever opplever seg som er en del av fellesskapet. Noen få faller utenfor. Destruktiv atferd kan handle om manglende tilhørighet. Det er viktig å forebygge gjennom sterke og gode elevfellesskap, noe som også krever gode lærerfellesskap. Og voksne som tåler å møte ulike uttrykk hos barn og unge er viktig, sier hun.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter