25. april startet Thair Abud ferden fra Nordkapp, og har lagt opp en 30 000 kilometer lang rute til Kapp Aghulas, det absolutt sørligste punktet i Sør-Afrika. På turen har han lov til å ta ferge, men ikke bil, fly eller andre fremkomstmidler.
- Når jeg er framme, vil jeg kunne si at jeg har gått hvert eneste skritt. Dersom jeg må kjøre bil på grunn av en nødsituasjon, skal jeg gå tilbake, forteller den spreke 53-åringen.
- Hvordan tror du det blir å stå på det sørligste punktet i Sør-Afrika om tre år?
- Det kommer til å bli veldig kjedelig. Da har jeg gått mot et bestemt mål i over tre år, så jeg må nok finne meg et nytt mål med en gang. Finner jeg ikke et nytt mål blir jeg deprimert. Vi mennesker trenger alltid å ha noe å se fram mot og noe å jobbe for.
Heldigvis, legger han til, har han enda god tid til å tenke på hva han skal gjøre når han er ferdig.
Pilegrim tok med seg 35 kilo tung stein til Nidarosdomen
Ville flytte fokuset vekk fra sykdommen
Abud gikk sin første langtur mens søsteren hadde kreft. Helt uten erfaring gikk han pilegrimsveien El Camino, fra Graz til Santiago de Campostela i Spania. En gåtur på 102 dager.
- Jeg gikk denne turen fordi søsteren min hadde kreft. Vi var veldig nære, og det var tungt for begge. Hun hadde det vondt og tankesettet hennes ble veldig negativt. Jeg vil flytte fokuset hennes vekk fra sykdommen. Vi kan ikke gjøre noe med kreften, men vi kan gjøre noe med hva vi tenker.
På vei til Santiago de Campostela var søsteren stadig bekymret for hvordan det gikk med Abud. Nå ble hun bekymret for Abuds helse og farene han utsatte seg selv for på reisen.
- Jeg svarte ikke telefonen når hun ringte på dagtid, pratet bare med henne på kveldene. Jeg ville at hun skulle bekymre seg for meg, slik at hun fikk fokuset vekk fra hennes egen sykdom. Det var som om jeg lagde en tv-såpe hun kunne følge med på, og på den måten tok hun del i reisen.
Flere ganger vurderte han å avbryte. Lite turerfaring og trening gjorde at han hadde mye vondt.
- Jeg hadde alt for ofte lyst til å sette meg på første tog hjem. Men jeg tenkte at da vil mine smerter være borte om to-tre dager. Søsteren min kan ikke velge, hun kan ikke bare ta ferie fra sin egen smerte. Så jeg fortsatte hele turen, for hennes del.
På vei til Santiago lovet han søsteren at dersom hun ble frisk, så skulle han gå pilgrimsferden til Mekka. Det ble hun, og da gikk han den 8000 kilometer lange pilgrimsveien fra Graz til Mekka.
Da han kom hjem fra Mekka prøvde han å gå tilbake i jobben i ingeniørfirmaet. Det tok tre dager før han innså at det var ikke lenger riktig var riktig vei for han. Han ville leve et ikke-materialistisk liv, og jobbet en periode med å hjelpe flyktninger i Graz.
Blir yngre for hver dag
Så langt har han opplevd mye i løpet av de drøye to månedene i Norge. I Nord-Norge var det to uker hvor det regnet hele tiden, og han innrømmer at det første møtet med nordnorske natur var utfordrende, og at han ikke hadde med seg riktig utstyr. Likevel var naturen noe av det vakreste han har opplevd.
I løpet av reisen har han så langt sovet 20 netter i telt, mens han oftest sover over hos andre via "coachsurfing".
- Jeg har planlagt å gå cirka 10 000 kilometer hvert år. Jeg ligger allerede litt bak den planlagte ruten, men det gjør ikke noe. Det handler ikke om å komme raskest mulig frem.
Han går minst 30 kilometer hver dag, utenom hviledagene. I sekken bærer han 20 kilo.
- Gåingen gjør at jeg føler meg sunn, det gjør meg yngre og yngre for hver dag. Det er mange som sier de vil være med å gå, men det er få som bare kan forlate livene sine.
- Kan det bli ensomt?
- Det eneste jeg savner er varmen som er hjemme i et hus med en familie, men 95 prosent av det å legge ut på en slik reise er fantastisk. Jeg møter så mange gode mennesker over alt. Nordmenn er hjelpsomme, de tar meg i mot med åpne armer og hjelper meg når jeg trenger det. Jeg lever en drøm, og føler at jeg gjør noe godt. Det er mange som sier at de vil bli med meg og bryte ut av hverdagslivet, men ingen blir med, sier han med et lurt smil.
Finansierer med postkort
For å finansiere turen, selger han håndskrevne postkort med personlige historier til menneskene han møter og de som bestiller på nett. Så langt har han solgt 47 postkort. Tjue prosent av denne inntekten donerer han til kreftforeningen i landet han befinner seg i.
- Jeg går for de pårørende av kreftpasienter, og det er de jeg snakker med. Det er få som aldri har opplevd kreft på nært hold.
Siv fant tyske Lena alene ute på gata - tok henne med seg hjem