Kreftforeningen støtter dermed bruker- og pasientombudet, som krever en bedre rutine for undersøkelse av prøver hvor det er mistanke om kreft.
Adresseavisen skrev om Guri Holan Hinsverk som fikk forsinket kreftbehandlingen sin med fem måneder. Bukspyttkjertelkreften ble ikke ble oppdaget ved røntgeninstituttet der hun fikk CT-røntgen.
Krever kontroll fra to leger
Helsevesenet må lære av tragiske saker
- Dette er en svært tragisk sak. At vedkommende har fått medhold hos Norsk Pasientskadeerstatning viser jo også med all tydelighet at her er det gjort en feil som ikke burde skjedd, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
- Det bør være krav om dobbeltkontroll når prøveresultater skal fortolkes. Spesielt når det er mistanke om kreft. Det kan få fatale følger. Vi har ingen mennesker å miste som følge av legers feiltolkninger, sa pasient- og brukerombud i Trondheim, Elin Hagerup til Adresseavisen.
Hvert helseforetak og de private instituttene som har offentlig avtale med dem, har egne løsninger for tolkning av prøver i dag.
- Vi er opptatt av at helsevesenet må lære av denne, og tilsvarende saker, slik at dette ikke skjer igjen. Vi mener at når pasienter blir henvist med mistanke om kreft, så bør det være en form for dobbeltkontroll av røntgenbildene der de taes, understreker Ryel i Kreftforeningen.
Får ikke pengene hvis han dør
Han bør få pengene nå
Halvparten dobbelsjekkes
Klinikksjef Edmund Søvik ved Klinikk for bildediagnostikk hos St.Olavs Hospital, anslår at halvparten av bildene som tas hos dem sjekkes av minst to par øyne.
- Bildene blir dobbeltsjekket dersom de beskrives av lege under utdanning eller dersom beskrivende overlege er usikker eller finner undersøkelsen kompleks. Dette gir rom for en skjønsmessig vurdering av om bilder blir dobbeltgransket eller ikke. Vi har ikke kapasitet til dobbeltgranskning av alle undersøkelser, ca. 50 prosent av alle undersøkelser blir ikke dobbeltgransket ved St.Olavs Hospital. En stor del av disse igjen, utgjøres av enkle kontroller av kjente funn, for eksempel etter beinbrudd, sier Søvik.
Oslo universitetssykehus følger anbefaling fra Fagrådet for radiologi og nukleærmedisin. Hele Helse Sørøst har vedtatt følgende retningslinje for dobbeltgranskning av radiologiske undersøkelser:
«Det er god medisinsk praksis at spesialister i radiologi signerer sine egne svarrapporter. Dobbeltgranskning av alle radiologiske undersøkelser er svært ressurskrevende og vil kunne ha en negativ effekt på svartider og ventetider for pasientene. Dobbeltgranskning som generell regel anbefales derfor ikke (med unntak av mammografiscreening).»
Er det begrunnet mistanke om kreft, kommer alltid flere leger inn i vurderingen på sykehusene i Norge. Pasienten kommer under et såkalt standardisert pakkeforløp, som gir retningslinjer og tidsfrister for behandling. I dette undersøkes pasienten av et tverrfaglig team før valg av behandling og bildene blir vanligvis gjennomgått av en annen radiolog enn den som har primærbeskrevet undersøkelsen.
La bildene følge journalen
Kreftforeningen har vært opptatt av at én elektronisk journal for hver pasient. Denne skal sikre oppdatert og korrekt historikk, den skal følge pasienten og være lett tilgjengelig for leger og sykepleiere, samt pasienten selv. I Guri Holan Hinsverk sitt tilfelle kunne forsinkelsen av diagnose vært unngått.
- Dersom bildene hadde fulgt pasientens journal, kunne man langt tidligere kastet et ekstra blikk på disse på sykehuset, uten å måtte etterspørre dem fra den eksterne samarbeidspartneren. Dessverre er ikke systemene og teknologien slik i dag at dette lar seg gjennomføre. Med bildene i sin journal kunne også pasienten ha ettersjekket at flere hadde sett på og tolket bildene. Dette er en sak som handler om rutiner og retningslinjer, systemer og teknologi, men først og fremst bør den handle om pasientens trygghet. Og her har den ikke blitt ivaretatt godt nok, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.