Loddeflammen som holder 2500 varmegrader treffer gullet og lodder gullringen sammen med den runde kula på toppen.
For gullsmed Per Erling Espnes er det med årene blitt en rutine. Men for dem som anskaffer ringen etter fullført utdannelse, er det en milepæl å kunne sette den på fingeren.
– Vi ser at det har gått i bølgedaler. En periode på 70-tallet var det ikke politisk korrekt å gå med ringen. Men nå er den populær som aldri før. Det handler om identitet og å vise litt hvem du er. Ringen forteller om hvor du har utdanningen din fra, sier Helge Karlgård.
– Den er veldig tidløs, og vi vet at den har stor symbolverdi, også internasjonalt, sier gullsmed Britt Terese Qvam.
Stor jobb for ferskt firma
Reparerer gamle ringer
Ringen ble designet i 1914 av daværende arkitektstudent Tormod Kristoffer Hustad fra Inderøy. Studentene hadde siden 1910 engasjert seg for å få et eget merke som kunne identifiseres med NTH (nå NTNU), og Hustad vant designkonkurransen som ble utlyst.
I 1928 fikk gullsmed Ola Dahlsveen (nå Gullsmed Dahlsveen) i oppdrag fra NTH å redesigne og produsere ringen. Den opprinnelige brunerte jernlegeringen ble erstattet med en edel stållegering, og uttrykket ble strammere. Det var også da nummereringen av ringene begynte. Til nå er det laget drøye 40 000 eksemplarer som Gullsmed Dahlsveen har oversikt over. På 90-tallet begynte Møllers Gullsmedforretning å selge ringen, og de selger også ringen i dag.
Kunnskapens signalbygg fornyes - forsiktig
– Vi får jevnlig inn gamle ringer som trenger reparasjon eller justering, fra hele landet, forteller Espnes.
Verkstedet til Gullsmed Karlgård lager mellom 800–900 ringer i året på oppdrag for Dahlsveen, som selger ringen til studentene. For øyeblikket koster den 3800 kroner. Det er i mai og juni, når studentene er ferdig uteksaminert, pågangen er størst.
– De fleste ønsker ringer fordi de er stolte av å kunne bære tittelen sivilingeniør/sivilarkitekt, og at de endelig er ferdige på NTNU. Det er stas for dem, sier Jeanette Strømmen ved Dahlsveen.
Håper at bakeripub åpner med et brøl på Bakklandet
Omsetter for 12 mill. i året
16 år gamle Helge Karlgård var interessert i kunsthåndverk og møtte like godt opp hos gullsmed Dahlsveen for å høre om de kunne ta inn en lærling i 1963. Og slik ble det. Karlgård begynte dagen etter, lærte seg faget og tok etter hvert svennebrevet og mesterbrev. En av oppgavene var å produsere NTH-ringen.
Gjenskaper kunstnerlivet i Trondheim på 60-tallet
I 1982 startet Karlgård for seg selv. I dag består verkstedet av åtte gullsmeder og mestere med bred kompetanse. I 2008 tok de over produksjonen av ringen for Dahlsveen. Fra lokalene midt i Nordre gate omsetter firmaet for 12 millioner kroner i året. De produserer nye ringer og smykker, og tar dessuten reparasjonsoppdrag, både fra privatpersoner og butikker.
Trenger flere mestere enn mastere
– Vandrende leksikon
De er også involvert i nye NTNU-prosjekter. Espnes, som er den mest teknisk anlagte i staben, sveiser sammen battericeller til det årlige studentprosjektet «Revolve», hvor studenter utvikler og bygger en racerbil i løpet av skoleåret.
– Vi driver et gullsmedverksted, og det er håndtverket og faget vi er gode på. Slik har vi tenkt å fortsette, sier Karlgård.
Han er eneeier og daglig leder av firmaet, og har ingen planer om å gi seg. Daglig tar han elsykkelen til jobb fra hjemmet på Jakobsli, en god start på dagen, ifølge 70-åringen.
– Vi er utrolig heldige som har Helge. Han har enormt stor kunnskap om og interesse for faget. Han er et vandrende leksikon innen kunst- og kulturhistorie og ikke minst trondheimshistorie, sier Maya Stølan.
Karlgård medgir at konkurransen er sterk fra utenlandske aktører.
– Vårt mål er å designe og lage smykker som varer i generasjoner. Vi har en stor grad av yrkesstolthet. Gleden av å ha en sånn jobb er stor, smiler Helge Karlgård.