Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) lyver ikke. Enslige forsørgere er gruppen som ble glemt en gang på 1990-tallet. Barnetrygden har stått stille siden 1996.
Louise Brechan (23) gråter når hun forteller om sin egen fortvilte situasjon som enslig mor til en datter på tre år.
- Jeg jobber med å holde fasaden. Det handler veldig mye om det. Du må lære å smile selv om du ikke smiler.
Les også: Stadig flere barn vokser opp i fattige familier
- Hvitost er luksus
Mens de som har mest i Norge fosser frem og tar et stadig større jafs av rikdommen, må alenemoren oppdra barnet sitt med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.
- Det har gått for langt når du må bruke badet som tilfluktsrom fordi du ikke klarer å holde tårene og den dårlige samvittigheten tilbake. Hvitost har vært luksusmat hjemme hos oss, selv den minste utskeielse har ført til sprekk i budsjettet. Jeg er lei av å være fattig, den stadige jakten etter billig mat har gjort meg til prisekspert på dagligvarer, sier Louise.
Ragnhild Lyngstad (25) er i samme situasjon.
- Jeg føler på mye av et samme som Louise. Jenta mi på fem år har vært på én ferie i hele sitt liv, og det var til Namsskogan. Men vi bruker å være mye ute, med en gang det er fint vær så er vi ute å leker, griller, eller er ute med venner og er sosiale på den måten. Man lærer seg å improvisere når man er i en slik situasjon. Men det er tungt når du har ansvaret for et barn samtidig som du sliter med å finne arbeid, og må gå på sosialen for å få endene til å møtes.
Les også: Stiller ultimatum om barnetrygd til Ap
Rammer ikke tilfeldig
Siden 2000 har andelen barn som lever i lavinntektsfamilier mer enn fordoblet seg i Norge.
-Barnefattigdom rammer ikke tilfeldig, den rammer gjerne husholdninger til innvandrere, enslige mødre og familier med felles lav inntekt, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Nesten halvparten (45,1 prosent) av alle barn med enslig forsørger i Nord-Trøndelag vokser opp i husholdninger med inntekt under EUs fattigdomsgrense.
- Den eneste løsningen er å øke inntektene til disse gruppene, først og fremst gjennom at de kommer i jobb og kan forsørge seg selv. Dette er best både materielt, og ikke minst for den enkeltes verdighet sier velferdsdirektør Erik Stene hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Louise Brechan sier det har vært veldig tøft til tider. I fjor høst mistet hun overgangsstønaden og levde da på 5000 kroner i måneden.
- Jeg måtte søke om sosialstønad hver måned, jeg måtte blottlegge meg og legge fram alt jeg brukte penger på. Jeg følte at alt jeg gjorde var galt. Det er veldig mye skyldfølelse i det at penger ikke strekker til.
Les også: Mer enn pennestrøk må til for å avskaffe fattigdom
Skyhøy rente
I dag har Louise 10 000 kroner utbetalt i måneden. Hun får ingenting fra NAV, men stipend fra lånekassen, barnetrygd og lærlinglønn. Allerede etter at hun har betalt 5500 i husleie og 3000 i barnehage går hun med underskudd. Det er ikke penger til å dekke lån, bil, forsikring, klær, mat, barnehage og så videre. Da er sosialhjelp det neste. Men heller ikke der er det mye å hente.
- Det er ikke bare å søke om penger. Du må forsvare alt du gjør og bruker penger på. Jeg fikk hjelp av NAVs gjeldsrådgivere for å rydde opp i egen gjeld på 100 000 kroner. Renta var skyhøy. Mye kan gå galt når du ikke lenger har oversikten. Jeg måtte prioritere utgiftene til barnehage.
Ragnhild Lyngstad har også fått hjelp, men hun sliter med en vond rygg som gjør at hun ikke kan jobbe i helsevesenet sik hun er utdannet til.
- Jeg fikk også overgangsstønad og gikk påbygging. Men fordi barnet og jeg var en del syk måtte jeg kutte tre fag. Jeg har mistet overgangsstønaden, og skal nå leve på 5000 i barnetrygd og bostøtte. Leiligheten koster 6000. Det går ikke i hop, sier hun.
- Jobb er det viktigste
NAV-leder May Beate Haugan og prosjektleder Laila Thane på Jobbhuset i Steinkjer ser problemene de unge mødrene står oppi.
- Vi ser at det kan være krevende å greie seg på så lite. De statlige satsene er lave. Trygg privatøkonomi er viktig for å få overskudd til å komme seg ut i arbeid eller utdanning. Går du rundt i hverdagen med hodet fullt av økonomiske bekymringer overskygger det alt annet, og det blir vanskelig å være en god arbeidssøker eller fullføre en utdanning.
Hun ser en todeling i arbeidsmarkedet, og at stadig flere faller utenfor i lavinntektsfamilier.
- Vi ser at vårt viktigste tiltak for å hindre fattigdom er å hjelpe folk ut i jobb. Mange av dem som blir stående utenfor arbeidsmarkedet mangler fullført utdanning. For en varig tilknytning til arbeidslivet er utdanning viktig, og vi har stor oppmerksomhet på at brukeren skal fullføre utdanning eller sikres formalkompetanse gjennom ulike tiltak.
Økte med 10 kroner
Statens satser er generelle og enkelte tilskudd tar ikke hensyn til om du for eksempel bor hjemme eller leier husrom. Er du på arbeidstrening og over 19 år er satsen 365 kroner per dag eller 7300 i måneden. Denne satsen gikk opp 10 kroner på nyåret.
Barnetrygden har stått bom stille siden 1996, og er fortsatt på 970 kroner i måneden - 20 år etter!
- Statens satser strekker ikke til, og vi ser at de utfordrer de kommunale sosialbudsjettene. Bor du hjemme uten faste utgifter går det greit. Problemene oppstår når man skal betale husleie. Da er det lite penger igjen til andre og helt nødvendige behov, sier NAV-leder May-Beate Haugan og prosjektleder Laila Thane på Jobbhuset i Steinkjer.
- Naturen er heldigvis gratis
Louise og Ragnhild blir oppgitt når de får høre at barnetrygden er den samme i dag som i 1996: 970 kroner i måneden.
- Det er helt sykt. Hva hadde folk sagt om de hadde blitt fortalt at de skulle leve på samme lønna i 20 år fremover? spør de to.
Louise mener enslige forsørgere på en måte blir ekskludert fra samfunnet.
- Du har ikke råd til noe som helst. Selv en togtur til Trondheim, som koster 400 kroner, blir for dyrt. Da har man jo ingenting å bruke når man kommer dit. Det er psykisk slitsomt. Jeg blir deprimert og føler at jeg står alene.
Men det er ikke alt som koster. Louise bruker naturen mye.
- Vi går i skogen og plukker blåbær. Det har vi stor glede av, og naturen er heldigvis gratis. Ennå skjønner ikke barnet mitt så mye. Det kan bli vanskeligere om noen år.
Fikk vise hva hun duger til
Men Louise Brechan ser lysere på fremtiden nå enn hun gjorde for bare noen måneder siden. Etter utplassering gjennom NAV, fikk Louise fast jobb etter bare tre dager hos entreprenørfirmaet FuglesangDahl.
- FuglesangDahl har gjort alt for meg og min situasjon. De søkte om å bli godkjent som opplæringsbedrift i kontorfaget slik at jeg skulle få en lærlingplass. Jeg fikk raskt mye ansvar, og skryt for det jeg gjorde. De har gitt meg motivasjon jeg ikke visste fantes. Det å få lov til å gå på jobb, å være del av et samfunn gjør noe med deg. Det skulle vært flere sjefer som Erling Fuglesang, han gir folk muligheter, sier Louise Brechan.
