Ann-Kristin Ytreberg snakker engasjert om det grønne skiftet og hvordan vi skal få det til i Norge. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen

– Er det bare vekst som skal til for å drive verden fremover, eller er det andre verdier vi bør trekke frem?

Ytreberg gjengir oppstemt spørsmålene hun fikk fra NTNU-studentene under Klimadagen på Gløshaugen nylig. Den ferske lederen av Stiftelsen Miljøfyrtårn har en kommersiell bakgrunn, men gledet seg over kritiske spørsmål fra studentene ved industriell økologi. Hun er ikke i tvil om at økonomien fortsatt skal drive samfunnet fremover. At det fortsatt det vil være bunnlinja som teller. Men:

– Vi ser jo også hva den nye generasjonen er opptatt av, sier Ytreberg.

– Det er ikke like mye fokus på forbruk på samme måte som før. Nå handler det mer om deling og om å bruke om igjen ting. Det har blitt kult å gå på Fretex. Mitt inntrykk er at de unge nå tenker mer på opplevelser og musikk istedenfor å nødvendigvis kjøpe seg nye ting. Det var veldig tydelig på dem som satt her inne som studenter. Jeg tror de begynner å få et annet verdisett. De er mette av den materialistiske tankegangen. Det er veldig sunt, sier hun.

«Når haugene med klær og godteri er det eneste som vokser, er fedme og klesskap som buler de minste av våre problemer», skrev kommentor Gunnar Okstad nylig i en kommentar om vekst, «økonomiens og politikkens hellige gral».

Still spørsmål

– Det er mye skriving i avisene om at nå faller alt, og alle mister jobben. Men det er et stort mulighetsrom også. En av de andre paneldeltagerne på klimadagen hadde et veldig godt poeng. Han sa at det er tid for å investere i fremtiden nå. Tenk på hvor mange år vi investerte i oljeindustrien, før det faktisk ga avkastning. Det første oljefunnet var i 1969 og første gangen industrien gikk i overskudd var i 1983. Det tok noen år. Derfor er det viktig å ha litt perspektiv i den «krisen» vi står i nå. Jeg tenker at det er utrolig store muligheter for nye tanker og ideer. Vi bor jo fremdeles i et land som ekstremet privilegert. Vi har midlene til å kunne tenke nytt, til å snu oss og bruke all den kraften vi har gjennom et utrolig høyt utdannet folk som kan bruke kunnskapen sin på nye måter. Det er mitt råd til studentene: Uansett hva dere studerer: Behold nysgjerrigheten og fortsett å stille spørsmål. Ikke gå rett inn i en arbeidsplass og rett inn i sånn som det er der fra før. Tør å utfordre og stille spørsmål om vedtatte sannheter, sier Ytreberg.

En by som vil bli et miljøfyrtårn ser også verdien i matjorda og verner denne, skrev Oddveig Storstad, Seniorforsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i en kronikk i januar. Kronikken var et svar på arkitekt Ole Wiigs visjon om at verdens ledere på neste klimatoppmøte skal si  «look to Trondheim».

System i eget hus

Hun snakker engasjert om det grønne skiftet og hvordan vi skal få det til i Norge. Å miljøfyrtårnsertifiserte flest mulig virksomheter er en del av løsningen, mener hun. Det innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Per i dag er rundt 5000 norske virksomheter miljøfyrtårnsertifisert. Ytreberg ønsker seg flere.

– Vi trenger å tenke innovativt. Det vi ser i Miljøfyrtårn er at de som har system i eget hus, også greier å se nye forretningskonsepter. De klarer å utnytte det grønne skiftet til å tenke nytt. De får konkurransefortrinn, både hos kunder og i anbudskonkurranser. Vi ser flere bedrifter som har lyktes med dette i Trondheim. Kommunen her er også dyktige på å ta miljøansvar, sier Ytreberg.

Hun er opptatt av at kravene skal være konkrete og enkle å forholde seg til. Hun forstår også at mange er i villrede over hva som egentlig er miljøvennlig, når en ser på totalbildet med produksjon, transport, levetid og til slutt avfallsprodukt.

– Det er mange myter og vi trenger fakta på bordet. Det er viktig å ikke bli lurt og «grønnvaske» seg. Det var jo et ramaskrik da vi for eksempel kjørte avfall over grensa til Sverige for forbrenning. Men det gjør man ikke lenger. Jeg tror det er mye mer bevissthet rundt dette nå, mener 48-åringen.

Byggebransjens grønne skifte er godt i gang, skrev Jon Landsem, WSP Norge AS og Dagfinn Bell, Asplan Viak AS i en kronikk tidligere i vinter.

Redesign

Hun er opprinnelig fra Ålesund, men har bodd og jobbet mesteparten av voksenlivet på Østlandet og i USA. Ytreberg har tidligere jobbet i Innovasjon Norge, maskinutleier Ramirent og pantesystemselskapet Tomra. Det var gjennom kunnskapen om panteordningen og resirkuleringsteknologi miljøengasjementet ble vekt. Selv kaller hun seg en pragmatiker i miljøspørsmål. Hun resirkulerer, handler gjerne brukt og er glad i redesign. For eksempel sminkepunger laget av gamle skinnjakker, som hun gjerne gir bort i gaver. Til daglig pendler hun mellom boligen i Asker og stiftelsens to kontorer i Kristiansand og Oslo.

– Jeg tar alltid toget, ikke fly, til Kristiansand. Det tar en time mer, men det er veldig sytalaust, som vi sier på Sunnmøre. Jeg setter meg på toget og jobber hele veien, går av og går bort til kontoret. Jeg har også kjempet lokalt for at Sørlandsbanen skal bli effektivisert, sier Ann-Kristin Ytreberg.