- Du kan ha en splitter ny bil i garasjen og ikke bli lykkeligere. På samme måte er ikke gode karakterer og en veltrent kropp et mål på om du har det godt, sier kunnskapsministeren.
Henrik Asheim forstår godt foreldres bekymring for barna som vokser opp med et press som skaper psykiske problemer for mange.
Dette spør ungdom helsesøstrene om
En naturlig del av oppdragelsen
Ungdata-undersøkelsen for 2017 viser en økning i antallet elever som opplever at de blir plaget, truet og frosset ut, til tross for nullvisjoner om mobbing og tiltak over lang tid. Det er også en tydelig økning i selvrapporterte psykiske problemer blant elever på ungdomsskole og videregående.
Slik har ungdommen det
- Foreldre er ikke like bekymret for om barna lærer noe, som de er for om de har det bra på skolen. Vi må ha en skole som lærer barna at digital kompetanse er mer enn excel-ark. Både foreldre og skolen må utruste barna til å håndtere den verden vi lever i, sier han.
Asheim mener det er like naturlig å lære barna hvordan man håndterer sosiale medier og om høye forventninger til seg selv, som det er å lære dem å se til begge sider før man krysser veien.
Skolen skal avdekke mobbing raskere enn før
Trenger tydelige mål
- De lever i en hverdag hvor alt kan dokumenteres og deles. Da må skole og foreldre samarbeide godt om kjørereglene og invitere inn kompetansen. Temaer som livsmestring er en del av det å fornye skolen, sier han.
- Men i en hverdag hvor stadig mer pålegges skolen – hva skal ut?
- Med Kunnskapsløftet kom det etter hvert mange kompetansemål i skolen. Vi har allerede bestemt nye overordnede mål for skolen, men det er sektoren selv som skal utforme læreplanene og bestemme hvilke kompetansemål som skal ut, sier Henrik Asheim.