- Mange misfornøyde velgere går til Frp. På den måten bidrar partiet til at disse er en del av det politiske systemet, de stemmer ved valg og har politikere som representerer dem, istedenfor at de står utenfor, sier politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen.
Arendalsuka har i år ønsket å finne ut hvordan det står til med tilliten mellom folk og myndigheter, politikere og velgere. Tusen personer over 18 år har gitt karakterer fra 1 til 10, der 1 står for ingen og 10 står for full tillit, til ulike institusjoner. Ideelle organisasjoner har høyest tillit, med et «karaktersnitt» på 7,3. Deretter kommer Stortinget, med snitt på 6,3, og så organisasjoner i norsk arbeidsliv. Norske medier og kommunestyrer scorer omtrent likt, rundt 5,5. Politiske partier får bare 4,8, mens sosiale medier kommer klart dårligst ut: snittkarakter på 3,1.
- Alt i alt er dette oppløftende tall: Norge er fortsatt et tillitssamfunn, slår Aglen fast om de overordnede tallene.
Arendalsuka-sjef Øystein Djupedal er også fornøyd:
- Det er akkurat slik jeg vil ha det: Lav tillit til sosiale medier og høy tillit til demokratiske institusjoner som Stortinget, sier Djupedal.
Les også: Intervju med Ada Arnstad (Sp)
Politiske forskjeller
Så er det altså forskjeller mellom de ulike gruppene. Frp-velgere har gjennomgående lavest tillit til de aller fleste institusjoner. Forskjellene er klart signifikante.
- Også andre undersøkelser viser at Frp ligger lavest, også lavere enn de som ikke bruker stemmeretten. Frp-velgere er overrepresentert på faktorene som gir lavere tillit: Menn, bor i distrikt, lav utdannelse … Men hovedårsaken til den lave tilliten er innvandringssynspunktet. Det er en tydelig sammenheng mellom å være innvandringskritisk og lav tillit, viser tidligere forskning, sier Aglen.
Frp-velgere har lavest tillit til Stortinget (en score på 5,1, mot et snitt på 6,3), og til kommunestyrer (3,9, mot et snitt på 5,5). Også når det gjelder tillit til politiske partier og ideelle organisasjoner, er Frp-ere på bunn.
- En politiker som Sylvi Listhaug mobiliserer velgere som ellers ikke ville stemt. Vi har en tendens til å tenke på at de bidrar til å skitne til debatten eller er en trussel for demokratiet. Men det er bedre at velgerne fanges opp slik, enn at de ikke har noe sted å gå, sier Aglen.
Les også: Sandvik brukte lang tid på å bestemme seg
Kritiske til pressen
Frp-ere er også klart mest skeptiske til norske medier: De gir karakteren 4, mot et snitt på 5,4. Rødt- og SV-velgere har høyest tillit til norske medier (6,1). Aglen tror ikke nødvendigvis at misfornøyde Frp-politikere bidrar til at tilliten er lav blant deres velgere.
- Presset i enkeltsaker blir massivt, vi så det i metoo-debatten, i sakene rundt Trond Giske og nå sist med Per Sandberg. Tilliten til mediene handler nok vel så mye om hva vi skriver om og hvem som er kildene våre. Vi fremstår nok litt for like. Jeg tror dette er vel så mye en utfordring for tilliten til mediene fremover, sier hun.
- Så når Listhaug og Sandberg skjeller ut norsk presse, påvirker ikke det folk flest sin tillit til mediene?
- Jeg mener folk som er under stort mediepress, må få lov til å gi uttrykk for hva de synes om det. Jeg er kanskje mer bekymret for politikere som bruker Facebook eller andre sosiale medier for å spre et budskap, der man tidligere brukte pressen. Vi så det for eksempel i sakene rundt Trond Giske, Kristian Tonning Riise og ikke minst Sylvi Listhaug, sier Aglen.
Når det gjelder tillit til regjeringen, er det velgere fra dagens maktpartier – inkludert Frp – som har høyest tillit.
- Antakelig har folk uttalt seg på grunnlag av dagens politiske situasjon, og ikke svart for regjeringen som institusjon, forklarer Thore Olaussen, daglig leder i Respons analyse, som står bak tallene.
Ap-lederen: - Har vi ikke tillit til hverandre, kommer vi ikke videre
Andre forskjeller
Tallene viser også andre forskjeller: Personer med høy valgdeltakelse, folk som er medlem i organisasjoner, og folk under 44 år har høyere tillit enn andre. Det gjelder også folk som bor i større kommuner, som er ansatt i offentlig sektor eller har høy utdanning.
- At personer i små kommuner har lavere tillit, knytter man til avstand til myndighetene, «eliten» i byene som bestemmer. Dette er interessant sett opp mot distriktsopprøret og Sps sterke fremgang, sier Aglen.
Tallene legges frem på Arendalsuka onsdag. I panelet sitter blant annet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Undersøkelsen er gjort med telefonintervju i første halvdel av juni i år. Den er ment å gjentas hvert år, slik at man kan si noe om utviklingen i tilliten til demokratiske institusjoner.
Les også: Nye tall viser hvorfor mange jobber frivillig deltid