Lagdommer Mads Stensrud og direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, har i det siste hatt en diskusjon i Adresseavisen om bl.a. roller, ressurser og forventninger i domstolene.
Les også lagdommer Mats Stensruds kronikk: Domstolene må ikke bli redskap for forvaltningen
LES OGSÅ: Domstolene har høy tillit og kompetanse
Domstolene og domstoladministrasjonen har et konstruktivt samarbeid. Sør-Trøndelag tingrett er landets tredje største tingrett. Vi har et konstruktivt samarbeid med Domstoladministrasjonen. Inntrykket mitt er at de fleste domstolene oppfatter dialogen med Domstoladministrasjonen som god. Domstolene og Domstoladministrasjonen har riktignok enkelte ulike perspektiver på domstolsvirksomhet. Jeg skal derfor ikke legge skjul på at Domstoladministrasjonen på enkelte punkter kan ha ønsker og prioriteringer som jeg er uenig i. Jeg opplever at slike uenigheter kan gi godt grunnlag for dialog som gir domstolene mulighet til å påvirke.
Domstolenes rolle: Jeg er enig med Stensrud i at domstolene (den tredje statsmakt) ikke må bli redskap for forvaltningen – og enda mindre en del av forvaltningen. At det er en viss rolleforvirring om domstolenes plass i samfunnet, bl.a. knyttet til oppgaver, finansiering, uavhengighet m.v. er dessverre ikke til å underslå. Jeg oppfatter likevel ikke at Domstoladministrasjonen er den fremste eksponenten for manglende systemforståelse. En helt vesentlig utfordring ligger i mer eller mindre løpende ad hoc innfall om regelutvikling, finansiering, oppgaver som gis til og som tas ut av domstolene m.v. Ansvaret for disse svakhetene, med de konsekvenser det får, hviler primært på politikerne (den første statsmakt).
Les også: - Får livet på vent når domstolene sultefôres
Domstolene er i endring: Lagdommer Stensruds kronikk gir et bilde av domstolsvirksomhet som jeg ikke kjenner meg helt igjen i. I Sør-Trøndelag tingrett skal alle medarbeidere – dommere og saksbehandlere – ha fokus på forbedring. Hver dag. Ikke primært for vår egen del, men for den oppgaven vi er satt til å utføre. Forbedringsarbeidet handler selvsagt om større sentrale prosjekter slik som den pågående digitaliseringen, men også i vesentlig grad om løpende lokalt arbeid med kompetanse og å styrke og spisse et allerede solid fagmiljø i de enkelte domstoler. Så har også domstolene selv et ansvar for i størst mulig grad å organisere «det merkantile arbeidet» som lagdommer Stensrud omtaler. På den måten kan domstolene frigjøre tid til det dommerne skal gjøre, nemlig å fatte avgjørelser av god kvalitet til riktig tid.
Les også: Underbemannede domstoler tvinges til å gi lavere straffer
Domstolene er utviklingsorienterte: Domstolene – også Sør-Trøndelag tingrett – har tatt viktige grep for å effektivisere virksomheten de siste årene. Som direktør Urke skriver er norske domstoler europamestre i effektivitet. Norge bruker lite ressurser på domstolene om vi ser på sammenlignbare land.
Samtidig er borgernes tillit til at norske domstoler fatter gode og riktige avgjørelser rekordhøy. Det er et viktig øyeblikksbilde å ha med seg fremover. Min bekymring er at den langvarige effekten av de kuttene som nå foretas i domstolenes budsjetter kan bli at domstolene blir mindre robuste. Det skal gjerne ikke mer til enn én ekstra stor sak eller sykdom hos en dommer for å «velte lasset». Én ting er at det har konsekvenser for driften av domstolen og våre hardtarbeidende medarbeidere. Enda viktigere er det at domstolenes brukere vil bli skadelidende.
Domstolene sultefores: Domstolene er i en presset ressurssituasjon. Nedbyggingen av domstolene skjer samtidig med at politi og påtalemyndighet får økte midler. Det gir grunn til å tro at domstolen får flere straffesaker til behandling. I tillegg blir de sivile sakene flere og større.
Domstolene kan ikke sammenlignes med forvaltning og annet byråkrati. Domstolene har ikke noe byråkratisk apparat. Pengene som tildeles drift av domstoler går i sin helhet til å produsere avgjørelser. For Sør-Trøndelag tingrett har budsjettkuttene gitt seg utslag i en nedgang på en drøy million kroner fra i fjor til i år. Tilsvarende reduksjon var Sør-Trøndelag tingrett utsatt for året før. Også før det ble driftsmidlene redusert. I tillegg til dette har Sør-Trøndelag tingrett ca. to dommere mindre enn belastningen tilsier. Over tid vil denne skjevheten kunne gi seg alvorlige utslag, bl.a. på saksbehandlingstiden. Lang saksbehandlingstid har menneskelige og økonomiske konsekvenser for brukere av domstolen. Også legitimiteten og troverdigheten til domstolsystemet svekkes hvis brukerne må vente for lenge på å få sin avklaring.
Våre saksbehandlere og dommere legger ned en stor innsats, og det arbeides systematisk (ulønnet) ut over alminnelig arbeidstid. Til illustrasjon kan jeg nevne at dommere som kommer til oss fra advokatyrket gjerne arbeider mer i domstolen enn de gjorde som advokater. Det til tross for at de gjennomgående har en lavere lønn hos oss. Det som i særlig grad driver medarbeiderne i domstolen er samfunnsoppdraget. Vi som arbeider i domstolene er ikke der for oss selv. Oppgaven vår er å sørge for rettssikkerhet for borgerne. Den oppgaven tar vi på største alvor. I tillegg skal domstolen være et korrektiv som må befeste rollen som den tredje statsmakt.
Domstoladministrasjonens – og den bevilgende myndighets – kanskje viktigste oppgave nå, er å skaffe til veie nødvendige ressurser, og å fordele disse. Blant de helt umiddelbare tiltakene er å kanalisere de begrensede midlene fra revidert nasjonalbudsjett til bemanning slik jeg oppfatter bakgrunnen for tildelingen. I den prosessen ble Sør-Trøndelag tingrett fremhevet som en av fire-fem domstoler (tingretter og lagmannsretter) som er spesielt underfinansierte.
