Analyser av massedata via algoritmer og kunstig intelligens er i ferd med å bli en viktig suksessfaktor for den norske Tolletaten, skriver Aftenposten.no.

Det skjer etter at det kontroversielle og CIA-støttede amerikanske selskapet Palantir i fjor sommer ble gitt en gigantkontrakt på 300 millioner kroner av Tolldirektoratet.

Selskapet er et av verdens ledende på utnytting av «big data», og skreddersyr nå et system for Tolletaten der tollernes egne, interne databaser samkjøres med andre, offentlige databaser på en avansert måte.

Svært mye av arbeidet tollerne ved Storskog tollstasjon har gjort siden 1990-tallet har vært manuelle operasjoner der informasjon er hentet inn fra et stort antall kilder. Det nye analyse- og etterretningssystemet skal automatisere denne prosessen. F.v.: Kontorsjef Thore Johansen og vaktleder Terje Winther mens de ekspederer to russiske statsborgere på vei inn i Norge. Dan P. Neegaard Foto: dan p. neegaard

Kan sende SMS-varsel

Allerede i dag skjer dette når du kjører til grenseoverganger eller forlater en ferge fra utlandet i en norsk havn: Et kamera leser bilskiltet ditt.

Tolletatens nye «Storebror-ser-deg»-system vil i fremtiden kunne sette i gang omfattende søk der kunstig intelligens avgjør om du er ekstra interessant for tollerne.

I så tilfelle vil tollerne umiddelbart få varsel via e-post og SMS.

Allerede før du krysser grensen saumfarer og sammenkobler systemet informasjon i forhåndsinnleverte fraktpapirer, passasjerlister, mannskapslister og blant annet valutaregisteret. Det leter også i NAVs arbeidsgiver- og arbeidstagerregister, aksjonærregisteret og Infotorgs mer enn 30 databaser, på jakt etter avvikende mønstre.

Tolletaten bruker selv «import av laks fra Sveits» som eksempel på et slikt avvik.

Blant databasene hos Infotorg er oversikter over dine eventuelle kreditt- og inkassoanmerkninger, eiere av og styret i norske selskaper og organisasjoner, og de som eier eiendom i Norge.

Tollerne på Storskog i Øst-Finnmark kontrollerer en bil som har kommet over grensen fra Russland. Foto: DAN P. NEEGAARD

100 millioner objekter hvert år

Du blir også sjekket opp mot tidligere tollkontroller og etatens etterretningsrapporter, der det kan ha kommet frem interessant informasjon om deg eller ditt nettverk.

– Hvert år må våre tjenestemenn forholde seg til ca. 100 millioner kontrollobjekter som passerer. Systemet Palantir leverer, vil gjøre kontrollen vår mer effektiv og målrettet slik at lover og regler følges, sier Eivind Kloster-Jensen, avdelingsdirektør ved Tolletatens etterretningssenter til Aftenposten.

Han ser frem til å eksperimentere med og prøve ut det nye verktøyet. Det rulles nå ut i første fase i landets tollregioner.

Etterretningssenteret i Schweigaards gate i Oslo ble nylig tilført 26 nye årsverk. Her brukes nye og teknologisk avanserte metoder til å fakke smuglere og de som forsøker å unndra moms og toll til den norske stat.

Vil også høste åpne data på nettet

Ifølge bestillingen fra Tolldirektoratet, som Aftenposten har fått tilgang til, skal det nye systemet kunne høste inn og analysere data fra det åpne nettet.

Målet er at Tolletatens datamaskiner skal brukes til «bearbeiding og analyse av informasjon som går inn under begrepet kunstig intelligens».

«Det er behov for å klassifisere et forum, sosiale medier eller flere nettsteder for å sortere den informasjonen vi er interessert i. Det samme gjelder for ustrukturerte data som bilde og lyd ved hjelp av teknikker som bilde- og talegjenkjenning, osv.», heter det i kravspesifikasjonene.

Finner våpen og «flagger» venner

Systemet skal kunne laste ned store mengder bilder fra Twitter, og deretter «flagge» de som inneholder eksempelvis våpen.

I tillegg skal IT-systemet «lage profiler for spesifikke typer svindel/lovbrudd ved hjelp av algoritmer som benytter erfaring fra tidligere kontroller». Interessante kombinasjoner av land en person har besøkt, kan også utløse varsel til tollerne.

Gjennom avanserte modeller for analyse av sosiale nettverk skal tolltjenestemennene kunne merke av hvem som er «venner» eller «familie» av en person som ønsker å ta en vare over grensen. Bruk av tidslinjer og geolokasjon anses også som viktig.

Vil ha algoritmer med høy presisjon

Tolletaten har gjort det klart at de trenger algoritmer med høy presisjon:

«En person/virksomhet som handler kunstgjødsel med særlig høyt nitrogeninnhold og handler effektive våpen uten kjent jaktrelevans bør kunne markeres som mer mistenkelig enn en person/virksomhet som handler gjennomsnittlig kunstgjødsel og tradisjonelle jaktvåpen», heter det i bestillingen.

– Vi har ennå ikke tatt stilling til om vi skal implementere innhenting og analyser av data fra det åpne nettet og sosiale medier, men vi vil vurdere om vi skal gjøre det, bekrefter IT-direktør i Tolletaten, Jan Erik Ressem.

– I så tilfelle skal vi forsikre oss om at vi har hjemmel for å gjøre dette, sier han.

Ser frem til lettere hverdag

Ved tollstasjonen ved den norsk-russiske grensen på Storskog i Sør-Varanger er de ansatte spent på de nye mulighetene.

– Vi vet få detaljer nå, men vi ser virkelig frem til å få systemer som letter hverdagen vår. Vi har stort sett jobbet på den samme måten siden 1990-tallet, med svært mange manuelle operasjoner og innhenting av informasjon fra separate systemer, sier kontorsjef Thore Johansen.

Skepsis i Datatilsynet

Datatilsynet er skeptisk til den massive samkjøringen av data.

– Det er helt nytt for oss at Tolletaten ønsker å samle inn og bruke data på denne måten. Vi har ikke hatt noen dialog med dem om dette, sier Atle Årnes, fagdirektør for teknologi hos Datatilsynet.

Regelverket er slik at et register som er laget for et formål, ikke uten videre kan brukes til et annet, påpeker han.

– Dersom Tolletaten vil høste inn data fra det åpne nettet eller samkjøre flere databaser på en ny måte, er det viktig at de faktisk har hjemler for det, sier Årnes.

Fagdirektøren påpeker at det er viktig at man holder seg innenfor hjemlene og de selvpålagte rammene ved analyser og datatreff om potensielle smuglere, selv om det finnes teknologisk mulighet til å hente informasjon som ligger utenfor rammene.

– Det har vi sett eksempler på andre steder, sier han.

Tilsynet var også svært kritisk til at Tolletaten fra 1. januar 2017 ble gitt mulighet til å lagre informasjon fra et automatisk skiltgjenkjenningssystem i seks måneder. Inntil da var lagringstiden begrenset til en time.'

Gjennom Tolletatens nye etterretningssenter, som ble åpnet i Schweigaards gate i Oslo i fjor, skal tollernes fellesinnsats mot smugling og momsunndragelser forsterkes og effektiviseres. Her står avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen på Tolletatens sentrale desk, der mye av arbeidet samordnes. Foto: dan p. neegaard

Etablerte eget selskap i Norge

Palantir har 20 it-ingeniører ved selskapets Oslo-kontor.

I desember 2016 inngikk selskapet en syvårig kontrakt på totalt 81 millioner kroner med norsk politi. Systemet brukes til internasjonalt samarbeid, via fingeravtrykk- og DNA-databaser og kjøretøyregistre.

Snowden med Palantir-avsløring

Palantir har tidligere fått kritikk for å være en del av NSAs kontroversielle, verdensomspennende etterretningsnettverk, slik det fremgikk av dokumenter lekket av Edward Snowden. Selskapet hadde CIA-eide In-Q-Tel som en av de tidligste investorene.

– Kan Palantir garantere at informasjon fra Tolletatens nye etterretningssystem ikke kommer andre tredjeparter i hende?

– Våre produkter er kraftfulle verktøy som hjelper organisasjoner å gjøre en bedre jobb. Som en del av det inneholder de også komponenter som sikrer at data ikke brukes på en måte som faller utenom organisasjonens mandat eller oppdrag, svarer Frida Nordström Nilsson i Palantir.

Også IT-direktør Ressem i Tolletaten avviser at det vil være aktuelt å dele informasjon med andre.