I en intern halvårsrapport for andre halvår av 2017, skrevet av den norske ambassaden i Kabul, kommer det frem svært kritikkverdige forhold om landet norske myndigheter nå skal sende familien Abbasi fra Trondheim til.
LES RAPPORTEN I SIN HELHET HER: UD-rapport Afghanistan
Nylig fikk søsknene Yasin (20), Taibeh (18) og Ehsan (15) Abbasi, samt deres mor Atefa Rezaie, beskjed om å forlate landet, etter neste seks år her. Årsaken er blant annet at norske myndigheter ikke fester lit til familiens forklaring om at de ikke vet hvor faren er nå.
LES HER: Direktøren i UNE svarer på spørsmål om avslaget
Mange støtter familien, blant dem er medelever av Taibeh Abbasi (18) ved Thora Storm videregående skole. De har i et brev til statsminister Erna Solberg spurt om hvordan Norge kan sende en ung jente til et land som Afghanistan, kun tre måneder får hun skal ta videregående eksamen.
Kronikk fra elever: Kjære Erna, vi inviterer deg hit til skolen vår
Også foran en fullsatt kirke onsdag kom Taibeh Abbasi med følende ord direkte til statsminister Erna Solberg:
- Du som setter kvinners rettigheter høyt. Du som mener at jenters rett til utdanning er den grunnleggende rettigheten hver jente skal ha. Jeg vil at du skal lytte på min historie.
LES HER: Fullsatt kirke til støtte for Abbasi-familien
Verste land for kvinner
I den interne UD-rapporten står det svart på hvit at elevenes bekymring for forholdene de to skoleelevene på 15 og 18 år skal sendes til, ikke er ubegrunnet:
- Afghanistan er fortsatt et av verdens verste land å bo i for kvinner. Majoriteten, om ikke alle kvinner, opplever en eller flere former for vold i løpet av sin levetid, en levetid som i snitt er på 44 år, rundt 20 år mindre enn verdensgjennomsnittet. Vanligvis lever kvinner lengre enn menn og begår sjeldnere selvmord enn menn. I Afghanistan er det omvendt.
- Svakere økonomisk vekst enn befolkningsvekst over tid gir stadig fallende BNP per innbygger. Få tegn til bedring i økonomien. Vel 60 prosent av økonomien anslås å være illegal.
- Sikkerhetssektoren tar 40 prosent av BNP.
- Opiumsproduksjonen i landet ble nesten doblet i 2017, med en økning på 90 prosent. Gateverdien på vestlige markeder er beregnet til å utgjøre 1,4 milliarder US dollar, rundt en fjerdedel av størrelsen på landets nasjonalbudsjett.
Adresseavisen har omtalt tidligere UD-rapport: Norge er landet i Europa som tvangsreturnerer flest afghanere
Den humanitære situasjonen
Det er en voksende fattigdom i landet:
- Den humanitære situasjonen i Afghanistan er fortsatt svært utfordrende og FN anslår at 3,3 millioner mennesker er i akutt behov for humanitær assistanse.
- Det anslås at 8,7 millioner vil ha et kronisk behov for humanitær bistand som følge av langvarig mangel på et levebrød og grunnleggende tjenester.
- Mange mennesker lever på et eksistensminimum, og mortaliteten hos sårbare grupper er stor. Risiko for å bli offer for krig og konflikt er også stor.
- Det er frykt for at 2,4 million afghanske flyktninger vil sendes tilbake fra Pakistan. Det vil bli en rask retur i stor skala.
- Majoriteten av de returnerte ender opp i de store byene som Kabul og Jalalabad, som forverrer presset på tjenester og infrastruktur i disse områdene. De bor normalt hos vertsfamilier, men inngår også i den stadig voksende urbane slummen.
- FN offentliggjorde i fjor en rapport om tortur og mishandling i afghanske fengsler, som viste at det fortsatt er en konsekvent bruk av tortur i hovedsak som avhørsverktøy.
LES OGSÅ: Høyesterett sier nei til Abbasi-anken
- Sikkerhetssituasjonen i landet er forverret det siste året. Taliban har tatt over flere distrikter. Den islamske stat har fått fotfeste i enkelte områder.
Samsvar med forskning
Forsker Hilde Lidén, ved Institutt for samfunnsforskning er ikke overrasket over situasjonen som skisseres i den interne rapporten fra ambassaden i Kabul.
- Dette samsvarer med kunnskapen jeg har om Afghanistan, sier hun til Adresseavisen.
Lidén forsker på migrasjon, barndom og familieliv, og har blant annet sett på situasjonen for returnerte til Afghanistan på oppdrag fra UDI. Dette var et arbeid hun gjorde sammen med forsker Arne Strand, som nylig ble skadet i Afghanistan.
- Rapporten fra UD beskriver viktige trekk.
Familien Abbasi forlot Afghanistan da sønnen Yasin var to år. De bodde i Iran i mange år, før de kom til Norge i 2012.
- Vår forskning viser at det er viktig for dem som returnerer å være forankret i en et nettverket en familien gir. Det er viktig for å få jobb, ha tilgang til ressurser og sikkerhet, sier Lidén.
Kvinne ikke familieoverhode
Moren til Abbasi-barna, Atefa Rezaie, insisterer på at hun ikke vet hvor hennes mann er. Lidén mener det er svært vanskelig for en enslig mor å etablere seg i et land som Afghanistan.
- Det er ingen tradisjon for at kvinner kan være familieoverhode.
Hun viser til at Afghanistan er et land med en enorm arbeidsledighet, noe som gjør det å etablere seg på nytt til en stor utfordring. Det er dessuten svært vanskelig å få noen form for økonomisk støtte blir man returnert fra Europa.
- UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) har et hjelpeprogram for internflyktninger i eget land, samt flyktninger som blir returnert fra land i nærområde. Det er svært tilfeldig hvilken hjelp flyktninger returnert fra Europa får, sier forskeren.
Situasjonen er også vanskelig for unge menn som sendes tilbake fra Europa.
- De får et stempel som mislykket. Det er et problem for deres videre status. Omgivelsene sanksjonerer også raskt holdninger de har med seg fra Vesten, sier forskeren.
- Dette har vært kjent lenge
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) er en av representantene bak forslaget som nylig ble nedstemt i Stortinget, om å få til en midlertidig stans i alle returer til Afghanistan. Hun er ikke overrasket over hva som kommer frem i den interne UD-rapporten.
- At Afghanistan er et av farligste landene i verden for kvinner å oppholde seg. Det har rapport etter rapport dokumentert, sier hun.
LES DEBATT: Om du kan sende Taibeh, så kan du sende meg
Amnesty: Tvangsreturer til Afghanistan brudd på folkeretten
Andersen mener det ikke finnes sikkerhet for kvinner som blir returnert.
- Men den norske regjeringen velger å lukke øyne og ører det som rapporteres fra dem som befinner seg på bakken i Afghanistan. Og det til tross for at det rammer enkeltmennesker så brutalt, sier hun.
Må følge opp rapport
Andresen, som sitter i kommunalkomiteen på Stortinget, vil følge opp den interne UD-rapporten. Men hun vil ikke si om SV kommer til å gå for en omkamp for å få til et vedtak om stans i returen til Afghanistan.
- Den norske returpolitikken må være basert på fakta, og ikke hva partier som Høyre og Frp mener om situasjonen, sier hun, og legger til:
- Afghanistan er et samfunn ute av kontroll. Vi bidrar til et enda større kaos når vi returnerer flyktninger til det kaoset der. Dette er en lakmustest på om vi virkelig mener noe med det vi sier, om at vi skal beskytte kvinner mot vold.
- Partier skuffet over stillhet
Lokalt i Trondheim har representanter fra SV, MDG, Rødt og AUF blitt enig om en felles uttalelse om Abbasi-familien. De viser til vedtaket i formannskapet i Trondheim fra oktober i fjor, hvor det ble gitt uttrykk for at partiene er bekymret for asylsøkere som sendes tilbake til Afghanistan.
- Vi er skuffet over tausheten fra de andre partiene i Trondheim i etterkant. Vi har sett uttalelser om at UNE har tolket regelverket feil, men det er på tide å innse at det er regelverket som er feil. Abbasi-saken er resultatet av dagens flyktning- og asylpolitikk. Dersom de som stilte seg bak uttalelsen i oktober faktisk mente det de stemte for, er det på tide at de er tydelige på at dagens politikk må endres, heter det i uttalelsen, signert Ottar Michelsen (SV), Ola Lund Renolen (MDG), Ragna Vorkinnslien (Rødt), Julie Indstad Hole (AUF).