15 – 25 prosent av alle barn har behov for tilrettelagt pedagogisk undervisning og et mindretall får det.

Det fastslår en ekspertgruppe ledet av professor Thomas Nordahl, som la i vår frem rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge». Det er enighet om at spesialundervisningen svikter, hjelpen kommer for sent og at det er kritikkverdig at den i stor grad er ufaglært.

Foreslår radikale endringer

Likevel frykter store deler av fagmiljøene de radikale endringene som foreslås.

Nordahl-utvalget foreslår at retten til spesialpedagogisk hjelp og den lovfestede retten til spesialundervisning fjernes og erstattes med nye bestemmelser. I grove trekk innebærer dette at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som i dag bruker mesteparten av tiden sin på å skrive sakkyndigrapporter, skal tettere på barna. De ønskes ut i kommunene, inn på skolene. Det samme skal kompetansemiljøet Statped.

Reformen truer barnets rett

- Å erstatte ett lovimperativ med et nytt løser, med all sannsynlighet, ingenting, sier Peder Haug.

Professoren i pedagogikk ved Høgskulen i Volda slo fast i sitt foredrag under Statped sine fagdager denne uken, at han mener PPT vil lykkes bedre om de kommer nærmere barna. Men han mener ikke at omorganiseringsprosjekter og lovendringer er veien å gå.

- Jeg er uroet for det å skulle ta vekk lovfestet rett til spesialundervisning. Det skyldes først og fremst at man da også mister retten til å få saken sin prøvd. Fylkesmannen er instansen som ivaretar barnets rett. Om det forsvinner, hvem skal da utøve skjønn?

LES KRONIKK: Fremtidig tegnspråklig tilbud

En tredjedel strever

Samlet forskning viser at en tredjedel av elever i grunnskolen strever faglig eller personlig. Omtrent like mange faller ut av videregående skole.

- Og det er ingen tvil om at vi gjerne vil være med å forbedre dette til beste for brukerne, men jeg bekymrer meg for den uroen Nordahl-utvalget har skapt nettopp hos brukerne. Vi har 8000 enkeltbrukere i 400 kommuner. Foreldre, barnet, og deres lærere jevnlig inne på skolering og vi får tilbakemeldinger om at folk er bekymret, Tone Mørk, direktør i Statped.

Trenger forbedringer: - Vi er enige om at det er svakheter i systemet, når det kommer til å følge opp barn som strever i skole og barnehage, sier Tone Mørk, direktør i Statped.

I løpet av fem år er det satt ned fem ulike utvalg har kommet med ulike løsninger og lagt ulike premisser til grunn i sitt arbeid. Flere konkluderer med at kompetansemiljøene må omorganiseres. Spesialpedagogene motargumenterer dette med at fagmiljøene pulveriseres og at det blir vanskelig å få rett kompetanse til rett sted.

- Jeg blir provosert, først og fremst fordi det ikke er gjort konsekvensvurderinger. Nye utredninger «legger oss ned» uten at vi har fått sagt noe. De har ikke lyttet til brukerne, sier Tone Mørk og legger til at brukereffekt ikke er målt.

LES KOMMENTAR: Hvorfor stoler ingen på disse politikerne?

- Jeg har ikke problemer med å forstå frykten for pulverisering av fagmiljøer. Jeg er heller ikke overbevist om at den løsningen vil fungere. Det jeg er sikker på, er at konklusjonen i rapporten ikke er kvalitetssikret ennå. Jeg mener man nå, basert på funnene vi ser, må gjøre avgrensede forsøk. Prøve seg frem i praksis, sier professor Peder Haug.

Trenger ingen omorganisering

- Man trenger ikke å omorganisere noe som helst. Institusjonene er der, folkene er der. Og tiden er der. Bruk ressursene der de er, sier professor Peder Haug.

Han mener løsningen er å styrke kvaliteten på ordinert pedagogisk arbeid i barnehage og skole, styrke kvaliteten på spesialpedagogikken og styrke samarbeidet mellom spesialpedagogikken og den ordinære undervisningen.

Peder Haug, professor ved Høgskulen i Volda.

- Men på hvilken måte oppnår man det?

- Man må ha noen ledere som går foran. Noen må ta tak og ta ansvar. Ordfører og politisk ledelse i kommunene, for eksempel. Så er det viktig å bruke tid på å motivere lærere og elever. Vi må ha skikkelig kompetente folk inn i skoler der andelen krevende elever er stor. Og barna må ikke isoleres ytterligere. Det er jo sånn fengslene fungerer, ikke særlig godt, når det gjelder involvering. Så må vi akseptere at det er krevende, og gi skolene den tilstrekkelige hjelpen de trenger, sier Haug.

Se til Sverige

Han viser til eksempelet Essunga kommun. I 2007 var skolen der ranket som Sveriges dårligste. Avgangselevenes snittkarakterer var lavest, andelen som kom inn på videregående skole og andel elever med bestått i alle fag likeså.

- Alle var jo enige om at de ikke kunne ha det sånn, sier professoren i pedagogikk

Han beskriver hvordan de tok tak ved å flytte ressursene, både elever og spesialpedagogene, inn i klassen igjen. De tok i bruk flerlærermetodikk og tilpasset opplæringen i praksis. I 2010 var de best.

- Suksessen lå i at endringene var støttet fra toppen og alle var villige til å bidra, sier Peder Haug.

Nordahl-utvalgets rapport har vært ute til høring og svarfristen gikk ut 15. august.