Adresseavisen beskrev nylig hvordan matteundervisningen beveger seg bort fra pugging av regler til å øve opp logisk forståelse.
Svein Torkildsen, Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø er enige om at foreldres holdninger til matematikkfaget påvirker barna. De er alle tre tidligere lærere i faget, og er nå rådgivere ved Matematikksenteret i Trondheim. Senteret er en del av NTNU og gir råd og undervisning til mattelærere og skoler.
– Selve undervisningen er uansett skolens oppgave. Foreldre bør være nysgjerrige, spørrende og oppmuntrende overfor barna, sier Torkildsen.
Trykk på en boks lengre ned i saken for å se konkrete råd til foreldre
Å trøste med at man selv pleide å slite med oppgavene eller si at matte er kjedelig, er noe rådgiverne fraråder.
Hoderegning som funker i hverdagen
Å lære seg matte har tradisjonelt handlet om å pugge metoder, på papir.
Torkildsen, Svingen og Bondø utfordrer regeltenkningen.
– Hva er 201-199, spør Torkildsen?
– Mange er vant til standardalgoritmer og setter tallene under hverandre og låner. Da blir det mange operasjoner som lett fører til feil, utdyper Svingen, og forklarer videre:
– Hvis man ser på og vurderer tallene, vil man fort se at forskjellen er to. Dette er enkel hoderegning.
– Det er svært få som til daglig løser regnestykker med standardalgoritmer, påpeker Bondø, og fortsetter:
– Men de fleste regner i hodet hver dag, for eksempel når de skal beregne hvor lang tid det er igjen til en avtale.
Hun har et regnestykke til på lur som kan løses kreativt:
Hva er 14 x 3,5?
Svaret er at man kan halvere 14 og doble 3,5, og da får man 7 x 7 som er 49.
Oppfordrer til lekne foreldremøter
Dersom en skole fornyer opplegget sitt, kan det oppstå forvirring hos foreldre. Det nye kan avvike fra hva foreldrene kjenner til fra egen skolegang.
– Da er mitt råd at skolen inviterer til foreldremøte, foreslår Torkildsen.
Olaug Svingen er enig.
– Skolen kan utfordre foreldrene på å bruke ulike strategier for hoderegning. De kan få leke seg med effektive måter å regne i hodet på, kjenne det litt på kroppen, så går det kanskje litt sport i det også, mener hun.
Entusiasmen tror hun smitter over på barna.
Vil at skolene skal tenke friskt
Torkildsen husker en gang han sto i køa på matbutikken og to ungdommer sto med hvert sitt bankkort i hånda foran seg. De skulle dele på å betale 185 kroner. Kassereren sa at hun ikke var så god i matte.
– Ekspeditøren og de to ungdommene rygga tilbake. Ingen hadde noen strategi for å løse oppgaven, sier den tidligere mattelæreren.
Han er redd mange skoler legger opp undervisningen på en måte som gir barn og ungdom et inntrykk av at «regning, det er å følge en bestemt prosedyre hver gang, samme hvilke tall».
Han forteller om en lærer som ba elevene spørre foreldrene sine om hvordan de ville løse en bestemt oppgave.
– Barna tok med seg svarene tilbake til skolen. På den måten fikk alle se at det finnes flere veier til svaret.
LES OGSÅ: – Lærerne må bli bedre til å la elevene tenke selv