- Jeg opplever det som graverende når eksperter nærmest konkluderer med at ADHD er skolen sin feil, at det skyldes dårlig oppdragelse, mangel på grensesetting, feil kosthold, at diagnosen egentlig ikke eksisterer. Ja, noe av dette kan føre til symptomer som ligner ADHD. Men det er jo nettopp derfor man har en lang og svært grundig utredning. Alt dette, og mer til, skal utelukkes før en eventuell diagnose, sier hun.
Gir skolen mye av skylda for ekstrem økning av ADHD-medisinering
Ingen motemedisin
Hun reagerer på at sosiolog Aksel Tjora mener det er for lett å gi ADHD-diagnose, at samfunnsmedisiner Linn Getz trekker inn mangel på nærhet, og at kostholdsekspert Berit Nordstrand tidligere har uttalt at opp til 80 prosent av barn med ADHD kan bli symptomfrie hvis de legger om kostholdet.
- Det er dårlig gjort overfor alle som står eller har stått i en slik utredning over flere år, for alle som har gjennomgått utallige utredninger for å få svar på hva som gjør at barnet strever, og alle som har gått runde på runde med seg selv for å finne ut «hva er det jeg ikke mestrer som gjør at barnet mitt strever?» Adhd er er nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Mye kan gjøres med god og riktig tilrettelegging, forutsigbarhet, kosthold, grensesetting, klare rammer og regler. Men det er mange tilfeller der dette ikke er tilstrekkelig. I slike tilfeller kan medisin i tillegg til dette være riktig valg. Jeg savner mer nyansering fra de såkalte ekspertene. Hva gjør det med de store barna /ungdommene å lese at det de strever med stadig bagatelliseres av disse ekspertene, spør hun.
- Medisinering kommer som en siste utvei. Noen tror det er en enkel løsning, en quickfix. Men det finnes ikke enkle løsninger når det gjelder ADHD. Det er ikke slik at jeg ønsker å gi barnet mitt sentralstimulerende medisiner, men for mitt barn ble det både nødvending og riktig, fortsetter Vik, som er utdannet førskolelærer.
- ADHD-barn kan bli friske med riktig kosthold
Fra frilek til stillesitting
Allerede som spedbarn var Ludvig meget aktiv, og uroligheten har fulgt med hele veien. Utfordringene økte markant etter overgang til skolen.
Fra frilek og mange voksne i barnehagen, til stillesitting og færre voksne på skolen.
På vårparten i 1. klasse ble Ludvig henvist til BUP, men der og da så de ikke nødvendigheten av videre vurdering. Men ting ble ikke bedre, og det hjalp definitivt ikke at storesøster fikk påvist kreft da Ludvig startet i 2. klasse. Tross mer tilrettelegging både hjemme og på skole med tanke på faste regler, rammer og kosthold ble ikke skolesituasjonen nevneverdig bedre.
- Andre barn trakk seg stadig unna, samtidig som han enkelte ganger også ble fysisk. Ludvig har nok i perioder vært en syndebukk. Han har jo gjort mye rart, og det har nok tidvis vært lett for andre å gi han skylda når noe hendte. Skolen har så godt de har kunnet forsøkt å være i forkant. De har vært åpen for dialog hele veien og lærere har strekt seg langt for å hjelpe Ludvig til en bedre skolehverdag, sier hun.
LES DISSE DEBATTINNLEGGENE OM ADHD:
«Først da gutten ble 13 år fikk han hjelp og medisin. Da var far helt nedkjørt»
Ville ikke ha ADHD
Etter hvert fikk han tettere oppfølging av psykolog, både på skole og hjemme, og i november 2014 var han for første gang fysisk inne hos BUP sitt system.
- Han ble undersøkt og utredet etter alle kunstens regler, og flere ting ble utelukket. I februar i fjor kom det entydige svaret fra alle som hadde utredet Ludvig; ADHD og Tourettes syndrom.
Beskjeden ble mottatt med fortvilelse, men også lettelse. Hun hadde som mor fått bekreftet at det ikke var dårlig oppdragelse eller mangel på grensesetting som var bakgrunnen for utfordringene gutten strevde med.
- Det er tøft som forelder å oppleve at barnet ditt strever og ikke mestrer egen hverdag. Diagnosene satte ting i nye perspektiv sier hun.
Ludvig, derimot ville ikke være den med ADHD og Tourettes. Alt han ville var å være som alle andre. Men utover våren skjønte han hvorfor ting ofte ble vanskelig.
ADHD og autisme kan oppdages allerede i toårsalderen
Første forsøk ble fiasko
Under et foreldremøte for 5. trinn på Hårstad skole i august 2015 fikk foreldrene informasjon om Ludvigs diagnoser. Det var først nå han var klar for at andre enn de aller nærmeste fikk vite. For Mari var det viktig at Ludvig fikk bestemme når det skulle skje. Ingenting skulle fortelles bak hans rygg, eller mot hans vilje.
- Å fortelle om diagnosen foran alle foreldrene var et tøft, men veldig bevisst valg. Mange brikker falt på plass for foreldre og deres barn, sier hun
Den første kombinasjonen av medisinene Ludvig fikk sommeren 2015 gjorde vondt verre. Gutten ble mer og mer lukket, aggresjonen økte og han fikk stadige raserianfall uten at han kunne forklare hvorfor.
- To ganger endte vi med å ringe legevakta grunnet ekstremt sinne. Ludvig sluttet på medisiner umiddelbart, og jeg tenkte at han aldri skulle utsettes for det her igjen, minnes hun.
Les mer: - Vi poster på Facebook mens vi gir pupp, og glemmer nærværet og øyekontakten
Fra monolog til dialog
Men utfordringene som var der før medisinbruken var der stadig, og etter hvert ble en annen medisinkombinasjon løsningen. Ludvigs hverdag ble markant lettere.
- Han fikk en annen ro over seg enn det han hadde hatt de siste årene. Vi gikk fra lite blikkontakt til mye, fra monolog til dialog, fra sinne og frustrasjon med utagering til å kunne snakke om ting som var vanskelig. Skolehverdagen betraktelig bedre, og plutselig kom det også venner på døra om ettermiddagen, sier Mari.
I august blir Ludvig 11 år. Da har han i nesten ett år tatt to daglige doser med medisin for ADHD og Tourettes, samt brukt hormonet melatonin som fremmer søvn.
- Jeg har fått tilbake den gode gutten jeg vet han er, sier hun.
Les også: Barn med ADHD trenger bråk for å lære
Roser skolen og hjelpeapparat
På fritiden spiller Ludvig piano og driver med sirkus i kulturskolen. Men de klare rammene, tilretteleggingen og forutsigbarheten må fortsatt være på plass. Det samme er den tette dialogen og oppfølgingen med både skole og hjelpeapparat.
- Jeg kan ikke få fullrost skolen og hjelpeapparat som hele veien har gjort sitt ytterste for at Ludvig skal ha det bra. Skolen og lærerne gjør det de kan, innenfor sine rammer. Utfordringen her ligger i at det er stadig flere elever per lærer. De får stadig mindre tid per elev. Her må det gjøres noe med de økonomiske rammene, for det står ikke på viljen.
- Er du redd for at Ludvig skal bli avhengig av medisiner?
- Det er klart jeg har tenkt veldig mye på det. Men den bekymringen har ikke legene. Ludvig er heldig som har fått hjelp, god utredning og god oppfølging både før under og etter diagnostisering, så jeg føler vi har god kontroll. Jeg gir ikke sønnen min ADHD-medisin for moro skyld. men fordi det øker hans livskvalitet betraktelig.