Hun jobber skift på St. Olavs Hospital, og i helgene er hun avhengig av egen bil. Ellers tar hun stor sett buss fra og til Klæbu.
Skorstad er på handel på City Syd når Adresseavisen møter henne på parkeringsplassen. Hun har også handlet for moren, som bor i Sjetnemarka.
Nå kommer piggdekkavgiften
- Litt surt å tenke på at dere i Klæbu betaler mer i bompenger enn trondhjemmerne?
- Man må ikke la seg irritere, det er så mye annet å irritere seg over. Jeg bruker bilen flere ganger i uken, og det merker jeg når regningen fra bomveiselskapet kommer. Men det blir en vane, sier Rannveig Skorstad.
Bygger ny fylkesvei
Miljøpakken har selv foretatt en evaluering rundt bruken av bompengemidlene samsvarer med nytteprinsippet. Beregningene av bompengekostnadene for brukerne viser at det er innbyggerne i Klæbu som belastes mest. De to bomstasjonene som ble etablert i 2014 ved hovedveiene til Klæbu er den viktigste årsaken til at Klæbu kommer høyest ut. Inntektene fra disse bomstasjonene er øremerket veiutbygging av fylkesvei 704 fra Sandmoen til Klæbu.
Det er ellers relativt små forskjeller i bompengebelastning for hver innbygger og hver bilist mellom Trondheim og nabokommunene, litt avhengig av hvordan man regner.
Bilbruken må ned
Ordfører Kirsti Tømmervold (Ap) i Klæbu sier det er ingen annen kommune i Sør-Trøndelag hvor innbyggerne betaler så stor andel av byggingen av ny vei som nettopp Klæbu.
– Første etappe mellom Røddekrysset og Tanem er kostnadsberegnet til 350 – 400 millioner kroner. Fylkeskommunen bidrar med bare 87,5 millioner kroner. Vi håper fylket vil bidra med mer, sier Tømmervold.
Hun håper byggestart kan skje i løpet av 2017. Den nye fylkesveien skal gå mellom Sandmoen og Tulluan, og slik det ser ut nå må klæbyggen betale det meste gjennom bompenger.
Flest tiltak i Trondheim
Bommene står i Trondheim, og de aller fleste tiltakene blir bygd i Trondheim. Men også bilistene i nabokommunene betaler når de kjører inn og ut av byen. Miljøpakken peker på at trafikanter i både Trondheim og nabokommunene har nytte av tiltakene i Miljøpakken.
Klæbu har egne bommer og står i en særstilling med 4730 kroner for hver bilist. Deretter følger Melhus med 3419 kroner, 3264 kroner i Malvik, 3094 kroner i Trondheim og 2703 kroner per bilist i Skaun.
Er bominnkrevingen rettferdig?
Brutt ned på bydeler i Trondheim blir bildet annerledes. I de folkerike områdene Heimdal/Tiller betaler gjennomsnittsbilisten 3470 kroner i året, med andre ord litt mer enn i Melhus. Trondheim har dessuten en større andel innbyggere uten bil enn randkommunene.
De fleste med brikke betaler mindre enn 3000 kroner i året til Miljøpakken. Ser man nærmere på Melhus, viser det seg at 40 prosent av bilistene betaler mer enn 3000 kroner i året, 20 prosent betaler mer enn 6000 kroner i året. Fire prosent betaler mellom 10 000 og 15 000 kroner per år. Men her inngår trolig en del tunge kjøretøy som er registrert på privatpersoner.
Her er hva et lite utvalg hva bilister ved City Syd synes om bomringen:
Kjell Eidem, Romolslia:- Nei, bomringen synes jeg ikke noe om i det hele tatt. Jeg betaler 7000 kroner i forskudd for å få størst mulig rabatt. De fleste bilistene har vel avfunnet seg med at vi må betale. En del av inntektene går til miljøtiltak, og det er fint. men jeg like ikke systemet med bompenger.
Frank Nervik, Sjetnemarka:- Ja, jeg er for bomringen. Vi må finne oss i å betale det det koster å kjøre bil. Men nå betaler vi vel nok. Hvis pengene går til gode miljøtiltak, er det fint. Hver gang jeg får regning fra bomveiselskapet, ligger den stort sett på 2000 kroner. Mange mener staten må betale for veiutbyggingen, men staten kan ikke betale for alt.
Søstrene Ida og Karoline (t.h.) Bye, Byåsen:- Når vi skal handle på City Syd, slipper vi å betale i bomringen. Derfor handler vi en god del her. Men skal vi til byen eller til Fossegrenda, koster det mye. Å ta buss til og fra byen koster en hundrings, og da er det billigere å bruke bil om vi er to stykker. Noen av bomstasjonene kunne vært fjernet, det er for mange av dem.
Knut Sandvik, Heimdal:- Denne bomringen er tross alt mer rettferdig enn den første. Til City Syd kjører jeg gratis. Men når vi skal til hytta på Hitra, blir vi flådd. Vi betaler flere hundre kroner. Det er billigere å reise til London en helg. Jeg synes det er for mange bomstasjoner i og rundt Trondheim. Jeg hadde forventet noe annet av dagens regjering.
Superbusstilbud fra 2018 skal hindre vekst i biltrafikken
Gående og syklende
Gjennom en evaluering av Miljøpakken går det frem at folk i Trondheim får direkte nytte av et bedre hovedveinett for bilistene, bedre kollektivtilbud og bedre tilbud til gående og syklende. De som kjører bil får også indirekte nytte av at flere reiser kollektivt, sykler eller går. Det blir færre biler på veiene og mindre kø.
Innbyggerne i nabokommunene drar også nytte av et bedre hovedveinett for bilistene og et sterkt forbedret kollektivtilbud. Ferdig utbygd vil E6 sør redusere reisetiden i rushtrafikken med rundt ti minutter hver dag, eller 30–35 timer hvert år for en dagpendler.
Gratis for elbilene
Elbilene kjører gratis i bomringen. Fra 2014 til 2015 økte andelen passeringer med elbil i Miljøpakken med 80 prosent. De største elbilkommunene i regionen er Malvik og Skaun med henholdsvis 38 og 37 elbiler per 1000 innbyggere. Deretter følger Melhus med 20 og Trondheim med 18 elbiler per 1000 innbyggere.
Nå blir det fire felt fra Trondheim til Melhus
E6 sør mellom Jaktøyen i Melhus og Tonstad i Trondheim er det største enkeltprosjektet i Miljøpakken. 9,6 km av E6 mellom Jaktøyen og Tonstad bygges om til stamveistandard med fire felt. Hele veien skal stå ferdig i løpet av 2019. Første del mellom Tonstad og Senterveien sto ferdig i oktober 2013.
Grafikken er rettet, etter at Trondheim var oppført med et beløp på 394 kroner, riktig beløp er 3094 kroner.