foto
Betzy Kjelsberg fotografert med norske ski som hun overrakte til Henry Fords private museum i USA, 18. november 1937. Foto: ARKIV/ACME Newspictures

Med boka, som har undertittelen «feminist og brubyggjar» tegner Folkvord et bilde av en sentral person i den norske kvinnebevegelsen på 1900-tallet.

Kjelsberg (1866–1950) var en av de første kvinnene i bystyret i Drammen. Hun ble Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, en stilling hun hadde gjennom 25 år. Hun var også en aktiv representant for Norge både på internasjonale arbeidskonferanser (ILO) og i Det internasjonale kvinnerådet (ICW).

Folkvord er imponert over hvordan Kjelsberg turnerte ulike roller. Samtidig som hun var en markant kvinnesaksforkjemper, fikk hun tillit både fra arbeidsfolk og arbeidsgivere når hun som fabrikkinspektør stilte krav til arbeidsmiljøet i bedriftene.

– Hun må ha vært ei veldig sterk dame, med stor selvtillit. Hun møtte alle slags folk, inkludert Kongen, i ulike sammenhenger. Så langt jeg kan tolke møtte hun alle med respekt, og hun vant også respekt hos de hun hadde å gjøre med.

Skrev om Qvam

I 2013 skrev Folkvord biografi om Fredrikke Marie Qvam, med undertittelen «Rabaldermenneske og strateg». Qvam, som var sentral i kampen for full stemmerett for kvinner, var 23 år eldre enn Kjelsberg, og en stor inspirasjonskilde. Qvam stiftet organisasjoner, og Kjelsberg var rask med å opprette lokallag av dem, som for eksempel med Norske Kvinners Sanitetsforening. Den nye biografien om Kjelsberg er i så måte en naturlig fortsettelse på arbeidet med Qvams liv og virke.

Norske Kvinners Sanitetsforening rundet nylig 120 år og i vi snakket med nyvalgt leder i trondheimsavdelingen av organisasjonen, Hilde Gade. Les intervjuet med henne her.

Selv om Folkvord ikke har funnet dokumentasjon på at Kjelsberg deltok i noe 8. mars-feiring, mener hun det er god dekning for å kalle henne feminist.

– Hun brukte ikke ordet selv. Men hun var gjennom arbeidet opptatt av at kvinner skulle rå over seg selv. De skulle ha samme muligheter og rettigheter til utdanning, arbeid og innflytelse i samfunnet som menn hadde. Der fulgte hun i fotsporene til flere før henne. Men som den første kvinnelige fabrikkinspektøren gjorde hun banebrytende arbeid for arbeidsfolks hverdag.

Kjelsberg kjempet for arbeidsforholdene og arbeidsmiljølovgivingen i industrien, for åttetimersdag og lønnet fødselspermisjon, og mot barnearbeid og overtid.

– Hun var en intens motstander av overtid. Hun mente at de som ikke kunne oppfylle bestillingene sine med normal arbeidstid, ikke burde ta oppdraget, sier Folkvord.

På tvers

– Hva tror du hun ville tenkt om kvinnesak og likestilling i dag?

– Å gjette seg til det er en vanskelig sport. Men jeg tror at mange av kvinnepionerene som arbeidet for kvinners rettigheter ville blitt forundret over hvor lang tid det har tatt å nå frem. Stemmeretten i 1913 er blitt markert som en stor seier, men den fikk faktisk ikke særlig store konsekvenser de første årene. Det tok lang tid før første kvinne fikk fast plass på Stortinget og det var ikke en eneste kvinne i regjeringen før etter andre verdenskrig. Andre land greide de det langt tidligere. I England fikk de sin første kvinnelige arbeidsminister i 1929.

Feiringen av årets kvinnedag er rett rundt hjørnet. Ukeadressa markerer begivenheten med å snakke med fem par fra fem tiår, om hvordan de delte og fremdeles deler arbeidsoppgavene hjemme. Mye er forandret. Statistikken viser at det har vært en revolusjon i norske hjem.

Kjelsberg var opptatt av at kvinner måtte stå sammen, på tvers av parti- og organisasjonsgrenser. Et syn Folkvord deler. Men hun ble ikke sjarmert av LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-sjef Kristin Skogen Lunds joviale tone i prateprogrammet «Lindmo» på NRK1 nylig.

– De opptrer som så hyggelige mot hverandre. Men jeg synes en sånn opptreden bidrar mer til å dekke over de faktiske motsetningene, enn å klargjøre hvordan forholdene faktisk er. Selv om mange ting har gått fremover er det fortsatt motsetninger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Vi vet godt hvem som tjener på at dette blir dekt over, sier hun.

Se hele «Lindmo» -programmet på nrk.no her.

Ektemannens alkoholproblemer

Folkvords bok handler først og fremst om Kjelsberg som kvinneorganisator, fabrikkinspektør og politiker. Men leserne får også et innblikk i oppveksten, med skotsk mor og norsk far, og etter hvert hennes eget familieliv. Hun og ektemannen fikk seks barn sammen. Folkvord skriver også om ektemannens alkoholproblemer.

– Det er mye som er uklart her. Men at det var problemer over flere år, har jeg lest ut av brevene hun sendte til Fredrikke Marie Qvam. Det er ingen sensasjon, det var veldig mange kvinner som opplevde dette på ulikt vis. Og det reiser egentlig flere spørsmål enn svar, når vi samtidig vet at han stilte til kommunestyrevalg som representant for Avholdsfolkets parti, sier Folkvord.

Hun vet at det trolig finnes mer stoff om Betzy Kjelsbergs privatliv. Folkvord har ikke hatt tilgang til det familien rår over av dokumenter etter henne. Hovedårsaken er at Kjelsbergs oldebarn Torild Hallre jobber med sitt eget bokprosjekt.

– Vi har hatt en hyggelig tone, og hun har hjulpet meg å skaffe noen bilder. Men hun ønsket ikke å gi fra seg dette materialet før hun selv var ferdig. Det er helt forståelig, forklarer Folkvord. I fjor kom også forfatter Frid Ingulstad med en roman om Kjelsberg. Les hva Aftenposten mente om den boka her.

Et annet oldebarn av Betzy Kjelsberg er finansminister Siv Jensen. I sin tale til landsmøtet i 2009 hyllet Jensen oldemoren.

– Bymenneske

Folkvord er utdannet adjunkt men var i mange år journalist i Klassekampen før hun sluttet i avisa ved utgangen av 2013. Nå dyrker hun forfatterskapet og har fått stipend til et nytt bokprosjekt om forfatteren Magnhild Haalke.

– Jeg trivdes veldig godt med journalistikken, men det er veldig fint å slippe å levere hver dag også, sier hun.

Folkvord er fra Levanger, men har knapt bodd i hjembygda siden hun flyttet til Oslo midt på 60-tallet.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli et bymenneske, men jeg må bare innse det nå. Det er her jeg blir, sier Folkvord, som bor på Grünerløkka i Oslo. Hun har en sønn, og har nå to barnebarn.

– Små mennesker er så kloke, det er fryktelig artig å kunne følge dem noenlunde i oppveksten, sier hun.

foto
Betzy Kjelsberg. Foto: ARKIV
foto
Foto: samlaget