TV-Adressa viser i dag eksklusive filmopptak fra det som er kalt den skandaløse, norske jakten på selunger i drivisen mellom Grønland og Svalbard i fjor vår.
Et tokt som endte i en knusende rapport fra selfangstinspektøren om bord på M/S Kvitungen, og som igjen førte til at Fiskeridirektoratet politianmeldte skipperen Karl Kr. Angelsen og rederiet Polaridrift for brudd på dyrevernloven og bestemmelsene for selfangst.
- I all jakt er det blod og på selfangst er det ikke mindre blod, i tillegg er det hvitt og rent der nede (på isen) og det kan derfor virke mer dramatisk, sier skipper Karl Kr. Angelsen som i denne filmen kommenterer det vi ser.
Både Fiskeridirektoratet og politiet har fått bilder og filmopptak fra denne fangsten, men så langt har ingen medier fått innsyn i filmene. Begrunnelse: Saken er under etterforskning. Ifølge statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeridepartementet kan filmene bli unntatt offentlighet også etter at saken er ferdig etterforsket og avsluttet.
Adresseavisen har likevel fått tilgang til omfattende film- og billedmateriale fra det omstridte toktet, og vil i dagene som kommer vise redigerte opptak på adressa.no.
-Selfangst er en lovlig, human form for jakt, og vi har ikke noe å skjule, sier skipper Karl Kr. Angelsen. Han mener myndighetenes hemmelighold skaper mistanke om at det har foregått noe ulovlig.
Skadeskutte dyr
Troms Politidistrikt er nå ferdig med etterforskningen, og vil i neste uke avgjøre om skipperen og rederiet Polardrift må møte i retten. Strafferammen for de påståtte overtredelsene er bøter eller fengsel inntil ett år. Saken kan også ende i henleggelse.
Noen av opptakene viser skadeskutte dyr som fortsatt lever etter å ha fått flere skudd i kroppen. I inspektørrapporten fra selfangstinspektøren skildres scener hvor fangstmennene skyter vilt etter selunger på isen.
- I rapporten skildres situasjoner og en stemning ombord som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, sier skipper Karl Kr. Angelsen som mener fangstfolkene har forholdt seg til fangsforskriften:
Avlivningen skal foregå på en slik måte av dyret ikke lider unødig.
Voksne dyr skal skytes. Unger skal skytes eller slås med hakapik eller slagkrok.
Dyr som er skutt skal snarest mulig slås med hakapik. På unger kan også nyttes slagkrok.
- Det står ingen steder i forskriften at det er forbudt å skyte mer enn et skudd på et dyr hvis det er nødvendig for å få det avlivet. Det gjenstår da å tolke første punkt om at dyret ikke skal lide unødig, og det kan da ikke tolkes slik at vi ikke kan benytte flere skudd, sier Angelsen.
- Dramatiske konsekvenser
Angelsen sier skadeskyting er et omstridt tema blant jegere og fangstfolk, og at han to ganger har bedt Fiskeridirektoratet om deres definisjon av "skadeskyting". Angelsen sier han ikke har fått et eneste svar fra direktoratet og at "skadeskyting" ikke var tema da direktoratet kurset selfangere og instruktører før fjorårets tokt.
- Dersom politiet konkluderer med at jeg skal tiltales fordi vi brukte mer enn ett skudd for å avlive enkelte dyr, vil det få dramatiske konsekvenser for all jakt - ikke bare selfangst, sier Angelsen.
- Hvordan definerer du selv skadeskyting?
- Hvis vi ikke klarer å ta livet av dyret og mister det, er det skadeskyting. Hvis vi berger det, er det ikke skadeskyting.
- Hvor mange ganger mistet dere dyr på dette toktet?
- Det skjer noen ganger at dyret går i sjøen. Jeg vet ikke hvor mange ganger det skjedde på denne turen. Vi skulle gjerne gjort flere undersøkelser på dette.
Bildene fra fangsten kan virke sterke på personer som ikke er vant til jakt, og som tidligere ikke har sett bilder av at dyr slaktes. Angelsen mener denne filmen gir et riktig inntrykk av fangstmennenes arbeid, og at bildene viser at fangstmennene stort sett holder seg innenfor det de har av regelverk.
- Bildene fra denne fangsturen er unntatt offentlighet av myndighetene, hva synes du om det?
- Saklig sett skaper det mer interesse for en sak som er forbudt enn det som blir offentlig, se bare på forfatterne som på 60-tallet ikke fikk utgitt sine bøker. Med hemmelighold skapes det et inntrykk av dette er mer alvorlig enn det er, og derfor kan det være en fordel at bildene nå vises.
- I rapporten påstås det at dyr ble krøket levende med en slags klepp før de ble heist om bord i skuta?
- Vi gjør så godt vi kan. De gangen vi tok opp dyr på denne måten, mener jeg det skjedde i henhold til forskriften. Forskriften sier at dyrene utvilsomt må være døde og det er dermed også gitt rom for at vi kan ta feil. Men krokstangen er et omstridt hjelpemiddel og derfor prøver vi nå å lage en slags hov til dette formålet.
- Ble levende selunger krøket på denne turen?
- Ikke som jeg så. Jeg har heller ikke hørt at det skal ha skjedd før jeg leste om det i rapporten.
- I rapporten skriver inspektøren at dere skjøt dyr med et halvautomatisk Kalashnikov, et våpen vi forbinder med geriljakrig i Afghanistan?
- Vi har over hundre år med erfaring fra selfangst og i alle disse årene er det ikke skadeskutt en eneste mann på ishavet. Mange jaktlag har mye å lære av selfangere når det gjelder våpenbehandling. Vi skyter ikke vilt rundt oss, slik du får inntrykk av når du leser denne rapporten.
- Ble det brukt Kalashnikov?
- Nei, vi hadde et halvautomatisk våpen som heter Veper, og alle våpen er godkjente.
- Inspektøren bløffer
- Inspektøren beskriver forholdene på skuta som så amper at hun ikke kunne skrive overtredelsesrapporten mens hun var ombord?
- I dette tilfellet ble jeg fratatt alle muligheter til å komme til orde på en riktig og rettferdig måte, og hendelsene ser enda mer alvorlig ut fordi inspektøren begrunner dette med at hun følte seg truet. Jeg er aldri blitt gitt en mulighet for å komme med tilsvar på beskyldningene som fremkommer i vedlegget (rapporten) jeg ikke ante eksisterte. Det virker som om personer som driver selfangst er fritt vilt uten noen form for rettsbeskyttelse.
- Inspektøren skriver at skuta var uten telefon og internettforbindelse, og at hun dermed ikke kom i kontakt med Fiskeridirektoratet?
- Dette er ikke riktig. Sambandet over Inmarsat C fungerte godt hele tiden og satellitt-telefonen var også virksom. Telefonloggen viser dessuten at inspektøren hadde samtaler med land og sendte e-post. Hennes påstander om manglende kommunikasjon er etter min mening et knep for å etterlate et bestemt inntrykk hos den som leser rapporten.
- Inspektøren har gitt direktoratet filmopptak som er gitt videre til politiet?
- På kurset før toktet ble vi opplyste at inspektørene for første gang skulle utstyres med fotoapparat for dokumentasjon, men det ble poengtert at inspektørene ikke skulle drive med videofilming. Dette stiller Fiskeridirektoratet i et merkelig lys og reiser spørsmål om vi egentlig kan stole på deres representanter. Men for all del, vis filmene, der vil du antagelig se at stemningen om bord langt fra var så krigersk som rapporten tyder på.
Lenge siden heltestatus
- Vi har vært i kontakt med flere fangstmenn som var med M/S Kvitungen til Vestisen, men det er få som vil snakke?
- Historisk sett har vi ikke noe å vinne på å stå frem, du vet aldri hvordan dette blir turnert i pressen.
- Ser du noen fremtid for norsk selfangst?
- Lønnsomheten er dårlig fordi markedene er redusert, men fangsten er fornuftig samfunnsøkonomisk fordi vi tar ut dyr som beiter på den samme fisken våre fiskerier lever av.
Rederiet Polardrift har meldt MS Kvitungen på årets selfangst, men det er usikkert om fangstskuta kommer til drivisen fordi Fiskeridirektoratet vurderer å frata rederiet fangstretten etter den knusende inspektørrapporten.
Karl Kr. Angelsen har gjort et trettitalls turer til ishavet. Et par måneder hver gang. Til sammen fem år.
- Håper du å bli med når årets fangst starter i slutten av denne måneden?
- Du kan jo spørre annerledes, har du lyst til å holde på med en jobb du bare får kjeft for? Det er lenge siden du var helt når du kom hjem fra ishavet.
Adresseavisen har så langt ikke lyktes å få kommentarer fra Fiskeridirektoratet. Selfangstinspektøren, som skrev rapporten etter toktet med M/S Kvitungen, har tidligere gitt beskjed om at hun ikke ønsker å kommentere saken før hun eventuelt må vitne i retten.
