Førsteamanuensis og islamekspert Kari Vogt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket på det islamske miljøet i Norge. Hun lar seg ikke sjokkere over uttalelsene til Marjam Salvesen Bhatti i intervjuet i Ukeadressa.
– Hun befinner seg et sted på den ekstreme fløyen, men ikke ytterst. Hun forsøker å forklare og rettferdiggjøre vold, men gjør det innenfor rammer som er akseptert. For eksempel tar hun avstand fra drap på sivile. De virkelig ekstreme ville hatt langt mindre motforestillinger mot å ta menneskeliv og definerer også sivile som skyldige. Det er ikke forbudt å ha radikale meninger i Norge. Grensen går ved ønsket om å delta i handlinger som inkluderer vold.
Burde svart om våpentrening
Religionsforskeren har merket seg at Salvesen Bhatti ikke vil kommentere spørsmålet om hun har deltatt i våpentrening.
–Det er derimot et dårlig tegn. Dette mystifiserer hennes intensjoner. Det burde vært greit å si at hun som bor i Norge og ikke driver med våpentrening.
Selv om Vogt mener Salvesen Bhatti holder seg innenfor lovens rammer, er hun kritisk til uttalelsene om selvmordsbombing og annen bruk av vold.
–Det kan virke som hun rettferdiggjør kriminelle voldshandlinger som fører til tap av menneskeliv. Det er ingen unnskyldning at «den andre siden» gjør det. Hun uttaler seg ikke som hun vil gå inn for aksjoner i Norge. Det synes jeg er avgjørende.
Lite miljø
–Er det en radikal islamsk vekkelse i Norge nå?
– Det er et for sterkt begrep, men dette må følges nøye, sier Kari Vogt. Hun mener miljøet av virkelig ekstremistiske muslimer er lite i Norge.
– Man kan ikke ha full oversikt, men alle er enige om at det er lite. Det finnes et lite miljø i Norge som forsvarer voldelige aksjoner andre steder i verden. Om de gjør det også i Europa og i Norge, er det store spørsmålet. I Europa er det små miljøer med ekstremister som er rede til å aksjonere med vold. Jeg håper at vårt land er så lite og gjennomsiktig at man vil oppdage det før noe skjer.
Tretthetssymptomer
Forskeren synes ikke der er særlig relevant å sammenligne med ekstremismen i Storbritannia. Britene tok i imot svært radikale elementer fra Afghanistan-krigen på begynnelsen av 90-tallet og lot dem forkynne fritt i ungdomsmiljøer.
– Vi skal ta radikalismen blant unge alvorlig, men ikke overdrive omfanget. De etablerte moskémiljøene tar avstand fra ekstremisme. At ungdom og ubefestede lar seg lede, trenger heller ikke bety at de fortsetter på den veien. Det er tretthetssymptomer i ungdomsmiljøene allerede. Det var mer rekruttering for et halvt år siden. Den jevne norske muslimske ungdom er et helt annet sted. De er gjerne religiøst bevisste, men orientert mot å integreres i det norske samfunnet gjennom utdanning og yrkeskarriere.
Farlig tendens
Kari Vogt mener det er et faresignal at radikale oppfatninger kommer til uttrykk i kriminelle miljøer.
– Hvis kriminelt belastede omvender seg og finner religiøs rettferdiggjørelse for ekstreme handlinger, er det et faresignal. Det er noen tegn til at det skjer i Norge. Kriminelle er nærmere å gjøre ekstreme tanker om til handling, sier Vogt.
Religionsforskeren tror også at ekstremismen kan ha grobunn i miljøer der personene har vanskeligheter i forhold til utdanning og jobb. Internasjonale konflikter bidrar også til å gi ekstremismen næring, påpeker Vogt.
– Det er nok av urettferdighet i verden. Situasjonen i Gaza og Afghanistan gir næring til ekstremisme. Så lenge slike konflikter forblir uløste, vil de være utgangspunkt for engasjement.
Kari Vogt tror ikke det har skjedd en skarp dreining mot ekstremisme blant norske muslimer. Meningene har vært der før, det nye er at de har kommet til uttrykk offentlig, mener hun.
– En del uttalelser kan virke urovekkende. Men så lenge slike meninger eksisterer, er det bra at de kommer frem i dagslyset.
