Grunnleggende matematikk for de fleste.
Utvidet matematikkundervisning for de flinkeste.
Opprettelse av fem elitegymnas for realfag.
Dette anbefaler en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet.
Alle skal ikke lenger lære det samme i matematikk eller ha samme avsluttende eksamen i grunnskolen. Det foreslår arbeidsgruppen som har kalt rapporten med sine anbefalinger for «Matematikk for alle . . . men alle behøver ikke å kunne alt».
Gruppen anbefaler deling i to nivåer. Et nivå med basiskompetanse i matematikk, og et nivå med mer avansert matematikk for de flinkeste. Fredag legger Kunnskapsdepartementet frem sitt syn på anbefalingene.
Todelt matematikkløp
Arbeidsgruppens tilrådning er at elever som nøyer seg med basismatematikk i grunnskolen, kvalifiserer til praktisk matematikk (P-matte) når de kommer til videregående skole. Elever som ønsker å ta teoretisk matematikk (T-matte) i videregående, må ha med seg utvidet matematikk fra grunnskolen.
Arbeidsgruppen har lagt inn en «angremulighet». Elever som har fullført 10. klassetrinn med basismatte skal ha rett til påbyggingskurs for å kvalifisere seg for T-matte i videregående.
Begrunnelsen for nivådelingen er at dagens matematikkundervisning bare treffer elevene i midtsjiktet. Undervisningen er for lite tilpasset elevenes behov, både de svake og sterke i faget. For å løfte motivasjonen må flere føle at de mestrer matematikken. Det vil man oppnå med nivådeling, mener gruppen.
Arbeidsgruppen regner med at forslaget vil møte innvendinger om at nivådelingen vil skape forskjeller mellom elevene. Motargumentet er at barna godt vet hvem som er flinke og mindre flinke også innenfor dagens ordning.
Det andre radikale forslaget fra arbeidsgruppen er etableringen av minst fem realfagsgymnas i landet.
Fem elitegymnas
Akkurat som det finnes et Toppidrettsgymnas, bør det også finnes gymnas for de beste i realfag, argumenteres det. Disse eliteskolene skal ikke være bygd på samme lest som en vanlig videregående. Realfaggymnasene skal opprettes av Kunnskapsdepartementet og ikke av fylkene. De skal tilby et høyere timetall og ha en annen organisering enn den vanlige.
Gruppen ser for seg at behovet dekkes med to slike gymnas for Østlandet/Sørlandet, et i Midt-Norge, et i Nord-Norge og et på Vestlandet. Det understrekes at tilbudet ikke må rive vekk grunnlaget for realfaglig retning ved de vanlige videregående skolene.
Utvalget gir ikke noe svar på hvordan todelingen i matematikkundervisningen i grunnskolen skal organiseres, hvordan nivådelingen skal skje, når den skal skje og om undervisningen skal foregå fysisk atskilt.
- Idédokument, ikke oppskrift
–Dette er et idédokument. Det var ikke innenfor tidsrammen eller mandatet å gå mer detaljert til verks, sier Jon Walstad, sekretær for arbeidsgruppen. Han er avdelingsdirektør for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ved NTNU.
– Hovedpoenget er at gruppen vil ha to nivåer, og at det munner ut i to ulike eksamener til slutt. Alle skal lære basismatematikk. Mens elevene på basismatte får mer tid til å bli dyktige på det nivået, vil de andre gå raskere gjennom og fortsette med den utvidete. På eksamen skal elever med basismatematikk få oppgaver på sitt nivå, og dermed få følelsen av å mestre.
Walstad sier at gruppen er spent på regjeringens reaksjon.
– Vi er klar over at deler av vårt forslag bryter nokså mye med rådende politikk. Jeg har for eksempel inntrykk av at opprettelsen av realfaggymnas ikke er særlig aktuell. Men det blir interessant å se hvordan regjeringen vil gå videre.
Krever mer lærerressurser
– Nivådeling er en fordel for alle, men vil kreve mer lærerressurser, sier matematikklærer Petter Strøm ved Flatåsen skole.
Norsk skole skal tilby undervisning tilpasset den enkelte elevens nivå. I praksis lar det seg ikke gjennomføre, mener Petter Strøm. Han er enig med Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe som sier at dagens matematikkundervisning bare treffer midtsjiktet.
– Når vi tar ut grupper fra den vanlige undervisningen, er det for å følge opp de faglig svake. De flinkeste får mer eller mindre seile sin egen sjø. Kanskje er det de som kjeder seg mest i matematikken. Jeg tror nivået blant elevene kunne vært mye høyere hvis vi hadde delt inn i nivå og klart å følge opp den enkelte best mulig. Da ville de fått en helt annen følelse av mestring, sier Petter Strøm. Han er ikke redd for at det vil skape et klasseskille mellom flinke og faglig svakere elever. Gjennom mange år sammen kjenner elevene godt til hverandres faglige evner.
Vi har lov til å nivådele i dagens ordning, men bare i perioder. Erfaringen er at det fungerer mye bedre i mindre grupper, når lærerkontakten er tettere, sier Strøm.
Han ser imidlertid en fare ved at elevene på et tidspunkt må velge matematikknivå.
– Det skjer så mye modning i ungdomsskolen. Elever kan forandre seg totalt over sommerferien mellom 9. og 10. trinn. Da er det leit hvis man har valgt feil nivå.
Strøm tror ikke nivådeling og tilpasset undervisning er hele løsningen. Han mener at matematikklærerne trenger et løft. Selv tok han etterutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag da skoleledelsen antydet at han hadde litt lite faglig ballast.
– Noe av problemet henger også sammen med kultur. Det er feil å ha innstillingen at skole skal være artig hele tiden. Vi har litt for mye av den holdningen.
