Vil tvinge sykehusene til å omskjære gutter

St. Olavs Hospital og norske helseforetak nekter i dag å omskjære gutter rituelt. Nå vil regjeringen pålegge dem nettopp det.

Det kommer frem i et høringsnotat Adresseavisen har fått tilgang til.

Lovforslaget sendes på høring i dag.

– Dette er et inngrep som er viktig for veldig mange, og for å sikre at det skjer forsvarlig og med smertelindring foreslår vi at det tilbys uten kostnad innenfor det offentlige helsevesenet, sier statssekretær Tord Dale (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

I Norge er det hovedsakelig muslimer og jøder som omskjærer sønnene sine rituelt. Samtidig som det er blitt stadig flere muslimer i Norge, er omskjæringstilbudet blitt mindre. Årlig fødes rundt 2000 muslimske guttebarn i Norge, og fem til sju jødiske gutter.

Departementet antar at den nye ordningen for omskjæring kan koste opp i 13 millioner kroner årlig. Så langt har foreldrene måttet dekke kostnadene selv.

Spesiell tillatelse

En av de to modellene i lovforslaget innebærer at kun leger kan utføre en rituell omskjæring. Den andre åpner i tillegg for at også andre kan stå for inngrepet, men da med særskilt tillatelse fra Helsedirektoratet.

Ifølge forslaget må disse personene ha en tilknytning til et trossamfunn hvor omskjæring er en del av den religiøse tradisjonen. Vedkommende må i tillegg dokumentere erfaring og kompetanse, samt legge frem politiattest. Inngrepet må da skje under veiledning av lege eller sykepleier, som også alltid skal stå for smertelindring.

Dersom det skulle vise seg at personen opptrer uforsvarlig, kan tillatelsen tilbakekalles av Statens Helsetilsyn.

Får regjeringen det som den vil, kan brudd på loven medføre bøter eller fengsel inntil tre måneder.

Jødiske omskjærere

Dermed kan jødiske moheler, spesialutdannede personer som ikke er leger, fortsette praksisen med å omskjære. I dag flys disse ofte til Norge fra England for å utføre inngrepet.

– Det er et veldig lite antall dette gjelder. I jødisk tradisjon er det et ritual knyttet til dette. Muslimene er ikke så opptatt av hvem som gjør det, men at det blir gjort, og da gjerne på sykehus, sier Dale.

– Gråsone

Mange leger reserverer seg mot å utføre inngrepet på friske guttebarn av etiske grunner.

– Vår operasjonsstuetid er begrenset, og vi mener syke barn må prioriteres fremfor friske. (...) Det er ikke opplagt at dette (omskjæring, journ.anm.) er fordelaktig eller uproblematisk for barnet, sa overlege Øystein Drivenes til Adresseavisen i mars da han forklarte hvorfor St. Olavs ikke tilbyr omskjæring av guttebarn.

– Hvorfor skal dette pålegges helseforetakene når inngrepet ikke defineres som helsehjelp?

– Fordi vi vil sikre at dette blir gjort på en forsvarlig måte av hensyn til guttene. Men det er dilemmaer i dette her, sier Dale.

– Som hva da?

– Siden dette er et inngrep som er religiøst begrunnet, er det i en gråsone om helsevesenet skal bruke ressurser på det. Et annet dilemma er om dette er riktig å gjøre når det er foreldrene som bestemmer. Det har vært en avveining der hensynet til barnet har vært viktigst, sier Dale.

Helsemyndighetene ønsker ikke å lovfeste at leger kan reservere seg mot inngrepet av etiske årsaker.

– Det vanskelig å tvinge leger til å gjøre ting de ikke vil. I lovforslaget legges det opp til at det regionale helseforetaket ved organiseringen av tilbudet må ta hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep. Vi håper at dette løser seg ved diskusjoner internt på sykehusene, sier Dale.

18-årsgrense

Omskjæring av gutter under 18 år bare kan skje etter samtykke av foresatte, ifølge forslaget. Guttens innstilling skal så langt det er mulig kartlegges, og omskjæring skal ikke skje mot hans ønske. Dersom en gutt selv ønsker å bli omskåret, må vedkommende ha fylt 18 år. I Finland er aldersgrensen 15 år.

Høringsfristen er satt til oktober 2011.