Analyserer gjerne Märthas englefjær

Professor Hans K. Stenøien skulle svært gjerne ha hatt noen av englefjærene til prinsesse Märtha Louise til DNA-analyse.

Saken oppdateres.

- Det ville vært toppunktet i karrieren hvis jeg kunne fått tak i noen av disse fjærene. En revolusjon, sier professoren, kanskje med et lite smil i munnviken.

Stenøien er ekspert innen DNA-analyser ved Vitenskapsmuseet, NTNU.

- For de fleste av oss er jo engler et blankt felt. Som forsker må jeg nærme meg dette fordomsfritt. Det nærmeste jeg kan sammenligne det med er å finne DNA fra en utdødd rase, fossiler fra neandertalerne eller sibirmennesket, for eksempel. Med en slik englefjær kan vi begynne å nøste i en ende.

Finne slektninger

Stenøien mener det ikke er vanskelig å hente DNA fra en godt oppbevart fjær. Ifølge prinsessen har hun vært i kontakt med riktig mange englefjær, så det skulle ikke være så vanskelig å skaffe et eksemplar. Såpe og et enzym vil bryte opp cellemembranet, og ved å tilsette sprit vil arvestoffet binde seg til spriten. Etter å ha høstet DNA-et, kan gensekvensene analyseres.

- Kriminalteknikerne kan finne DNA-profilen til en enkeltperson. Vi studerer arvestoffet for eksempel for å bestemme arter eller forstå biologien til vesenet vi studerer. Hvis engler har arvestoff, ville det vært svært interessant å gjøre en slik analyse. Da kan vi sekvensere hele genomet og sammenligne med DNA av kjente arter. Vi vil fort se om arvestoffet er mest i slekt med for eksempel en sommerfugl eller et menneske.

Ifølge professoren kan en analyse av arvestoffet fortelle mye grunnleggende om eieren.

- Hos neandertalerne ble det for eksempel funnet et gen som assosieres med avansert språk, slik vi kjenner det. Hvis vi hadde tilgang på fjær fra flere engleindivider, kunne vi sammenlignet arvestoffet og i detalj forstått evolusjonen av engler, om det er flere arter og så videre.

Ifølge prinsessen er ikke englevinger brukt for transport, men fjærene er en slags måte å kommunisere med menneskene på. Gener som koder for englefjær er i så fall antagelig veldig ulike gener som koder for fjær hos for eksempel fugl, mener Stenøien.

Stor kartlegging

Stadig flere av jordens levende vesener er i ferd med å bli kartlagt. NTNU Vitenskapsmuseet leder et prosjekt for å kunne artsbestemme alle levende vesener på grunnlag av DNA-materiale. Det videste begrepet for klassifisering av alt levende på jorden er domener, som det finnes tre av. Dyr og planter hører under domenet eukaryoter. Neste nivå er rekke, der for eksempel mennesker og fugler hører til ryggstrengdyrene (kordater). Nivåene under der heter klasse, orden, familie, slekt, art og til slutt individ.

- Vi vet ikke engang om engler danner et eget domene, sier professoren.

- Tror du selv på engler?

- I utgangspunktet er jeg nok skeptisk. Men får jeg forelagt englemateriale vil jeg behandle det med største seriøsitet, lover professor Hans K. Stenøien.



 
 
På forsiden nå