150 000 bor i flom- og skredutsatte områder

Mer og kraftigere nedbør øker mulighetene for flom og skred. Se hvor faren er størst i Norge.

Dette kartet fra Norges vassdrags- og energidirektorat viser fareområder for skred (lilla), flom (blått) og risikoområder for kvikkleireskred (røde firkanter). 

Saken oppdateres.

Den statlige skredfarekartleggingen har til nå avdekket at ca. 150 000 innbyggere bor i flom- eller skredutsatte områder, skriver Aftenposten.no.

  • 72 000 av disse bor i områder utsatt for snø- og steinskred
  • 64 000 bor i områder utsatt for kvikkleireskred
  • 22 000 bor i flomutsatte områder.

- Det er nok adskillig flere, men det har vi ikke kartleggingsmateriale for å kunne stadfeste, sier seniorrådgiver Hallvard Berg i NVE.

Les også: Slik forbereder Rauma seg på Mannen-skredet

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for jord- og flomskred der dette er en potensiell fare, på oppdrag for Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE).

Forventer økt risiko

- Vi har kartlagt de områdene der flom eller skred vil få størst konsekvens. Det er for eksempel høyest kvikkleireskredfare på Østlandet og i Trøndelagsfylkene, mens de bratte områdene på Vestlandet og i Nord-Norge er mest utsatt for stein- og snøskred, sier Berg.

Kartleggingen  med detaljerte faresonekart for snøskred, steinsprang og jordskred ble startet i 2011, og skal bidra til at norske kommuner skal kunne drive langsiktig forebyggende arbeid, og at man skal kunne drive trygg utbygging.

Klimaendringer har ikke ført nye områder inn på farelisten, ifølge NVE.

- Hovedbildet er at de områdene som allerede er flom- og skredutsatt vil merke økt risiko, mer enn at nye områder vil rammes, sier Berg.

Vestlandsfylkene utsatt

NVE-kartleggingen for fjellskred har høyest prioritet i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

Dette er kommuner ansett som områder med høy risiko både for jordskred, snøskred og steinsprang:

  • Ørsta (Møre og Romsdal)
  • Aurland (Sogn og Fjordane)
  • Luster (Sogn og Fjordane)
  • Odda (Hordaland)

Se listen over prioriterte områder NVE kartlegger (s.53).

I tillegg til Mannen i Romsdalen, er det utpekt tre andre høyrisikoområder for skred. Det pågår detaljert kartlegging av fjellsider i Åkneset og Hegguraksla på Sunnmøre og Nordnesfjellet i Troms.

Les også: Skredekspert tror regn vil utløse ras om kort tid

Skred i vest og nord, flom i øst og sør

Anders Solheim, leder for naturfare i Norges Geotekniske Institutt (NGI) sier den norske topografien byr på naturutfordringer.

- Vi har mange bratte fjellsider med ulike grader av oppsprekking, og da er det ikke rart at det er bevegelse flere steder. Bor man ved bratte områder på Vestlandet og i Nord-Norge er man mer utsatt for jordskred, snøskred, steinsprang og flom i små vassdrag. Områder på Østlandet og Sørlandet er kraftig utsatt for særlig jord- og flomskredfare ved intenst korttidsnedbør, som vi så med flom- og skredhendelsene i Gudbrandsdalen og Hallingdalen både i fjor og i 2011, sier Solheim.

Han sier at med stadig mer og stadig kraftigere nedbør, vil også skredfaren øke. De store fjellskredene er sjeldne, men hvert år ser vi flere jord- og flomskred som følge av klimaendringer som gir mer og hyppigere ekstremnedbør.

Titusenvis av bygg skredutsatt

- Det er mye eldre bebyggelse som ligger utsatt til. Plan- og bygningsloven regulerer hvor det er lov å bygge, men det som ble bygget før 80-tallet har ikke vært gjennom tilsvarende kontroll. Det er titusener av bygninger som ligger skredutsatt i Norge. Men skadeomfanget og risikoen avhenger av lokale forhold som terreng, skog og hvor bekkene går, sier Solheim.

- Noe over 2000 mennesker er omkommet som følge av en eller annen form for skred de siste 150 årene. Tre fjerdedeler av dette gjelder snøskred. Og i løpet av det siste tiåret er det fritidsrelatert, og har ikke noe med bosted å gjøre, sier Solheim.

Les også: - I ett av rasene gikk 40 dyr. Vi var glade for at vi overlevde.

Fra NVEs rapport om Plan for skredfarekartlegging, 2011. 

Fra NVEs rapport om Plan for skredfarekartlegging, 2011. 

STORE NATURSKADER I NORGE

Storm, flom og skred er de vanligste årsakene til naturskader i Norge. Her er noen eksempler på omfattende naturskader gjennom tidene:

  • 1345 - Gauldal Det som kanskje er Norgeshistoriens største naturkatastrofe fant sted i Gauldalen i 1345. Så mange som 500 mennesker kan ha mistet livet i det enorme leirskredet, der 50 gårder ble ødelagt.
  • 1789 – Glomma Den store flommen i Glomma i 1789 –«Storofsen», medførte flom i alle omkringliggende vassdrag i Sørøst-Norge, og jordskred som følge av langvarig ekstremregn. Naturkatastrofen krevde 72 menneskeliv og mer enn 1500 gårder fikk skader.
  • 1893 – Verdal Verdalsraset er den største skredulykken i moderne tid i Norge. 116 mennesker mistet livet da tre km2 av Verdal kommune forsvant med 105 gårder. Etter ulykken ble det bevilget offentlig støtte til skadelidte, til Verdal kommune og direkte til gjenoppbygging av veier og lignende. I tillegg ble det satt i gang innsamlingsaksjoner i befolkningen over hele landet, og det kom inn mer penger gjennom innsamlingen enn det som ble brukt til gjenoppbygging etter skredet. Restbeløpet dannet grunnlaget for et offentlig naturskadefond.
  • 1978 – Rissa Rissaraset – leirraset i Rissa i 1978, der én person omkom og 20 hus og gårder ble tatt av raset, er det største leirskredet i Norge i nyere tid. Ødeleggelsene på husene og gårdene som ble rammet var nærmest total, og gjenoppbyggingen omfattende og krevende.
  • 1992 – Helgeland Nyttårsorkanen som traff Norge i området fra Nordvestlandet til Helgeland 1. januar 1992 er den sterkest målte stormen som har rammet fastlands-Norge. Ett menneskeliv gikk tapt og til sammen 50 000–60 000 bygninger ble skadet.
  • 1994 – Bleie i Ullensvang Ett av Norges største snøskred i nyere tid traff gårdene på Bleie i Ullensvang kommune 27. januar 1994. Tre boliger ble helt ødelagt, og flere andre gårdsbygninger ble helt eller delvis ødelagt.  
  • 1995 – Glomma Østlandsflommen i 1995 – «Vesleofsen» – kulminerte i Glomma, i Mjøsa og i Øyeren. Én person mistet livet, 7000 mennesker ble evakuert fra hjemmene sine og skadene etter flommen beløp seg til mer enn 1,8 milliarder kroner.
  • 2005 - Hatlestad terrasse, Bergen Hatlestad terrasse i Bergen ble 14. september 2005 rammet av et jord- og steinskred. Skredet traff fem rekkehus og drepte tre personer, mens syv ble såret.
  • 2007 - Hallingdal Sommeren 2007 ble blant annet Rollag i Numedal, Nesbyen i Hallingdal og Dokka i Nordre Land rammet av skred etter perioder med kraftig nedbør.
  • 2008 - Otta I begynnelsen av mai 2008 ble tre boligeiendommer tatt av jordskred på Otta i Gudbrandsdalen, og rundt 150 personer ble evakuert. 
  • 2011 - Uværet Dagmar Ekstremvær natt til 26. desember. Verst rammet var kommunene i vestre og nordvestre Sogn og Fjordane. Uvanlig kraftig vind med høy vannstand (stormflo). 2011 går inn i historien som det året NVEs flomvarslingstjeneste sendte ut flest meldinger og varsler om flom. 35 flomtilfeller og 69 meldinger og varsler om forhold som kan medføre skade. Det er mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet de ti foregående årene.
  • Kilder: Landbruksdirektoratet, Wikipedia, Norges Geotekniske Institutt (NGI) , Cicero
På forsiden nå