Kristiansand: - Et problem er jo om vi kan stole på at riktig informasjon blir gitt videre når en fange tolker for en annen, sier assisterende fengselsleder Leif Magne Guttormsen i Kristiansand fengsel.
At fanger oversetter for hverandre er sammen med Google-translate helt vanlig både i Kristiansand fengsel og ved andre norske fengsler. Fengslene bruker tolk i kun et av tre tilfeller der de selv mener det burde vært nødvendig, ifølge en offentlig utredning.
- Google-oversetter
Fengselet i Kristiansand har som de fleste andre norske fengsler mange utlendinger på cellene. Guttormsen anslår at cirka en tredjedel av de 59 innsatte de har plass til er utlendinger.
- De er som regel ikke så godt skolerte. Mange av dem kan ikke noe annet språk enn morsmålet sitt, sier Guttormsen. Dermed får ikke de ansatte gitt beskjeder eller snakket med dem.
Guttormsen forteller at de ofte bruker andre innsatte til å oversette for dem. Det handler om hverdagsrutinene i fengselet.
- Vi bruker iblant medinnsatte som kan norsk eller engelsk. Andre ganger bruker vi også Google-oversetter, sier Guttormsen.
- Kommer flere
Guttormsen legger til at de ved besøk hos lege og sykepleier bruker kvalifiserte tolker.
- For oss er det et budsjettspørsmål. Å kjøpe tolketjenester er dyrt. Vi forsøker å begrense det så godt vi kan, sier Guttormsen. Han mener de burde få ekstra midler til tolking.
- Dette er en stor utfordring, og vi har bare sett begynnelsen. Nå kommer det tusenvis av mennesker over grensene. Jeg er helt sikker på at vi får besøk av noen av dem, sier han.
LES OGSÅ: - Slåss om mat, melk og sigaretter
Knuser celler
Dårlig tolketjeneste blir sett på som et problem i hele kriminalomsorgen. Liv Kolstad Zehouo, seksjonsleder, Tolkeseksjonen, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sier språkproblemene skaper frustrasjon.
- Det er et kjempeproblem. Det er problematisk fordi maktforholdet forskyves. Frustrerte innsatte knuser celler i frustrasjon over språkbarrierer i fengslene. Du kan ikke ha en tolk 24 timer i døgnet i fengsel, men det går an å ha et system for å bestille tolker og håndtere samtaler med viktig informasjon, sier Zehouo.
IMDi-lederen finner belegg for celleknusingen i en utredning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om tolkning i offentlig sektor, NOU 2014:8. Utredningen er skrevet av Tolkeutvalget som ble ledet av spesialrådgiver og tidligere departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Kari Lande Hasle.
Her refereres det til en rapport fra i fjor etter ett års drift av Kongsvinger fengsel for utenlandske innsatte.
"Språkproblemer er også en utfordring for sikkerheten. Betjentene mener at celleknusing i fengselet har sammenheng med frustrasjonen som oppstår ved språkbarrierer", står det i rapporten.LES OGSÅ: Rapport fra 2014: - Dårlige sanitærforhold i Trondheim fengsel
En av tre ganger
Tolkeutvalget avslører stor underbruk av tolker i offentlig sektor. Fengslene er verstingene. Kriminalomsorgen bruker tolk i kun 34 prosent av tilfellene der de har behov for det.
"Utenlandske innsatte i Norden opplever i liten grad at retten til tolketjenester innfris. Mangel på informasjon er én av flere barrierer for å ta utdanning i fengsel", står det i utredningen.
Setter rettsikkerheten i fare
- Underforbruk av tolk og manglende kvalitetskrav til tolker kan føre til at rettssikkerheten for og likebehandlingen av innsatte og domfelte trues. Kriminalomsorgen ser at den dynamiske sikkerheten kan settes i fare når innsatte og ansatte ikke kommuniserer godt nok, skriver Kriminalomsorsgsdirektoratet i sitt høringssvar til utredningen om offentlig tolkning.
Direktoratet bekrefter at det er vanlig at fanger tolker for hverandre.
- Alternative løsninger til bruk av tolk er mye i bruk innen kriminalomsorgen, spesielt i fengslene. Det forekommer temmelig regelmessig at man benytter ansatte eller andre innsatte som tolker, står det i høringssvaret.Les også: 183 på rømmen fra soning
Ny tolkelov kan komme neste år
Oslo: Tolkeutvalget som arbeidet med den offentlige utredningen om tolking foreslår en sterkere lov om myndigheters bruk av tolk. Den nye tolkeloven vil, om den blir vedtatt, kreve at det brukes tolk når hensyn til rettssikkerhet og likebehandling tilsier det.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil sannsynligvis vedta en ny lov neste år.
- BLD er i ferd med å ferdigstille et lovforslag med forbud mot å bruke barn som tolk. Deretter vil departementet gjøre klart forslag om en egen tolkelov, med plikt for offentlig forvaltning til å bruke kvalifisert tolk i saker som særlig berører rettssikkerhet. Dette arbeidet vil pågå i 2016, opplyser kommunikasjonsrådgiver Rune M. Akselsen i departementet.
- Fanger og pårørende fortviler
Organisasjonene For Fangers Pårørende (FFP) mener manglende tolking i fengsler bryter de innsattes menneskerettigheter.
Oslo: - Behovet for tolk er stort, men det virker som mange ansatte har resignert i forhold til å kreve de ressursene som trengs for å gjøre en forsvarlig jobb, sier Kjersti Holden som er seniorrådgiver i FFP, en organisasjon som jobber for pårørende til innsatte. De har engasjert seg sterkt i saken omkring manglende tolking i fengslene.
- Fengslene kan kreve at telefonsamtaler foregår på et språk de ansatte forstår. Samtidig har innsatte og pårørende rett til respekt for familielivet, og det kan innvilges morsmålssamtaler der man får lov til å snakke sitt eget morsmål. Vi får høre at morsmålssamtaler ofte nektes fordi fengslene ikke har ressurser til å avlytte samtaler ved hjelp av tolk. FFP får henvendelser fra pårørende som er fortvilet og oppgitt over at de ikke får mulighet til å snakke sammen, sier Holden.
