President Francois Hollande har pekt på IS. IS-staten har selv påtatt seg ansvaret. En av de drepte terroristene er kjent av fransk sikkerhetspoliti som ekstremist. Det skal det være funnet et syrisk pass blant de drepte terroristene. Den greske innenriksministeren bekreftet lørdag kveld at den ene terroristen er syrisk asylsøker som har kommet inn i Europa via Hellas.

PSTs fagsjef Jan Fitje Hoffmann sier til Adresseavisen at han legger til grunn opplysningene fra fransk etterretning om at IS står bak angrepene.

PST vurderer ikke terrortrusselen som økt i Norge etter angrepene i Paris.

- Vi har ingen holdepunkter for det, sier Fitje Hoffmann.

Følg utviklingen etter terrorangrepet i vårt livestudio

LES ALT OM PARIS-TERROREN

Åpne grenser

Mens Frankrike i lørdag formiddag stengte sine grenser og innførte unntakstilstand, har Norge valgt å beholde sitt nivå på grensene med såkalt «forsterket ID-kontroll».

FØLG TERRORSITUASJONEN I PARIS HER

- Har Norge god nok kontroll på de mange tusen asylankomstene som hver uke passerer grensen til Norge?

- Vi kan ikke si at vi har god kontroll på alle som kommer. Det er ikke vi som kontrollerer. Grensene er åpne og det kommer veldig mange uten ID-papirer, sier Fitje Hoffmann.

Siler i kvoteflyktninger

I tillegg til de godt og vel 30 000 asylankomstene som er ventet til Norge i år og neste år, skal Norge hente 8000 kvoteflyktinger fra FN-systemet. Norge er i full gang med å velge og hente de første puljene.

PST bekrefter at de er i Midtøsten som en del av utvelgelsesteamet som siler disse.

- Der vi har mulighet til å være med, påvirker vi uttak, sier Fitje Hoffmann.

En tilsvarende siling foregår ikke blant de mange tusen asylantene som hver uke krysser norske grenser.

Via Hellas

The Guardian skriver lørdag kveld at en av de drepte terroristene angivelig skal ha kommet til Frankrike som asylsøket, i ly av den store tilstrømmingen.

Fitje Hoffmann understreker at selv om man ikke kan si at man har god kontroll på de mange som kommer til landet for egen maskin, er det ikke dette det samme som å konstatere at dette utgjør noen trussel.

- Det er for tidlig å trekke noen sammenheng mellom mange asylankomster og økt fare for terror. Vi vet, for eksempel, foreløpig alt for lite om bakgrunnen til de som sto bak angrepene i Paris, sier Fitje Hoffmann.

Tre spor

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) innkalte umiddelbart ekstra mannskaper til sitt hovedkvarter i Nydalen i Oslo da terrorangrepene begynte å utvikle seg fredag kveld.

Gjennom natten og hele lørdag har PST jobbet med å avklare om terrorangrepene i den franske hovedstaden har forbindelser eller på annen måte vil kunne gi utslag i Norge.

Adresseavisen i Paris: - Viktig at Frankrike viser styrke

Fagsjef Jon Fitje Hoffmann sier til Adresseavisen at PST nå jobber langs tre spor:

1. Vurdere om terrorangrepene har noen forbindelse til enkeltpersoner eller miljøer i Norge.

- Vi har jo hatt eksempler på dette tidligere ved internasjonale aksjoner. Så langt har vi ikke funnet noen tegn på dette i forbindelse med angrepet i Paris, sier Fitje Hoffmann.

2. Følge opp om terrorangrepene utløser reaksjoner eller trusler i Norge som kan utgjøre en fare.

- Vi ser ofte at internasjonale aksjoner utløser ekstreme ytringer og trusler i Norge og fra norske miljøer. Det har skjedd denne gangen også. Men så langt har vi ikke fanget opp noen troverdige trusler mot sikkerheten.

3. Skaffe opplysninger gjennom våre systemer som kan bidra til arbeidet som nå pågår i Frankrike.

- Heller ikke her har vi klart å finne personer eller opplysninger som kan bidra til den franske etterforskningen, sier Fitje Hoffmann.