Bellona: Kan være «game over» for norsk olje og gass

Dersom det endelige utkastet til ny klimaavtale blir stående, betyr det slutten for norsk olje og gass etter 2035, mener Bellona-leder Frederic Hauge.

Statsminister Erna Solberg (H) og Bellonas Frederic Hauge under FNs klimakonferanse i Paris fredag.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Bellona vil sende blomster til Tine Sundtoft (H) og hennes forhandlingsleder Aslak Brun om dette tekstutkastet blir som det er nå, sier Hauge etter å ha lest utkastet lørdag ettermiddag.

Bellona-lederen mener imidlertid at den norske klimaministeren kan få en vanskelig jobb på hjemmebane.

– Sundtoft vil trolig få en tøffere jobb med å overbevise statsråder i Norges regjering enn det hun har hatt med å overbevise klimakollegaer som nå er i Paris.

Les også: Slik ser den nye klimaavtalen ut

Vendepunkt

Hvis teksten blir stående, vil det være et klimapolitisk vendepunkt, mener Hauge.

– En forpliktelse til 2 grader pluss etterstrebelse til 1,5 grader er en tydelig anerkjennelse av alvoret vi står overfor. Dette gir grunnlag for ekstra press på statene til å gå i gang med effektfulle tiltak allerede nå, sier han.

Hele prestisjen til Frankrike står nå på spill, mener Hauge, som sier utenriksminister Laurent Fabius har lagt lista svært høyt.

– La det være klinkende klart: Blir dette utkastet en realitet, må norske utslipp reduseres kraftig, sier Hauge i en skriftlig uttalelse mens det som kan bli det siste avtaleutkastet fra klimakonferansen, legges fram.

– Stramt regime

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) mener det er gledelig at «mange land går sammen med Norge» om å utvikle mer bærekraftige energisystemer.

 Ingen industrier i verden har et så stramt klimaregime som vi har på norsk sokkel. Norge, Norden og EU jobber sammen om en ambisiøs klimapolitikk. Jeg mener det er plass for både olje og gass om 20 år i et lavutslipps-energisystem. Ikke like mye olje, men mer gass enn tilfellet er i dag, sier Lien i en epost til NTB.

Lien er også opptatt av å forsvare norsk petroleumspolitikk, som lørdag ettermiddag kom under harde angrep.

– Det er et bredt politisk flertall for å åpne 23. konsesjonsrunde. Vi registrerer betydelig interesse fra selskapene for å søke her. Vi vil fortsette å ha en streng klimapolitisk ramme for aktiviteten vår, med kvoteplikter og høy CO2-avgift, sier statsråden.

Les også: - Frederic Hauge må ha tatt for mye Møllers tran

– Rike land må kutte

Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener at målet om å forsøke å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader innebærer en erkjennelse av at det kreves mye større innsats for å kutte utslipp enn før.

– Rike land må kutte veldig mye. For Norge er saken klar. Et mål om 1,5 grader betyr minst 60 prosent kutt i 2030 slik De Grønne har foreslått, og vi må kutte her hjemme. Regjeringens mål om 40 prosent er for lite, sier han.

Hansson får støtte fra Venstres nestleder Ola Elvestuen.

– Det er ingen tvil om at med et verdenssamfunn som tar denne avtalen på alvor, så vil det få store konsekvenser for olje- og gassvirksomheten, også i Norge, sier han til NTB.

Mener det går for sakte

De globale utslippskuttene går imidlertid for sakte for å klare å nå målet om å hindre global oppvarming på mer enn 1,5 grader, mener miljøpolitisk talsperson for SV Heikki Eidsvoll Holmås.

Han kaller klimaavtalen en marsjordre til alle land om å gå hjem og kutte utslippene vesentlig mer.

– Klimaavtalen slik den ligger nå, er dessverre ikke i nærheten av å løse problemene. Derfor må land kutte mer enn det de har lovet til nå, sier Holmås. 

LES OGSÅ: 1,5 °C med bismak (pluss)

På forsiden nå