Jubelen sto i taket da Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius lørdag kveld kunngjorde at den første klimaavtalen som omfatter alle verdens land endelig er i havn.

Ministre og forhandlere omfavnet hverandre og mange gråt av glede da utfallet omsider var klart.

Glede og lettelse

År med frustrasjon og tilbakeslag i klimaforhandlingene var endelig over. Det var et øyeblikk for historiebøkene.

- Avtalen er langt fra perfekt, sa flere av ministrene som tok ordet etter at avtalen var klubbet gjennom.

Men gleden og lettelsen over at det til slutt ble en klimaavtale var likevel langt større enn skuffelsen over innholdet i avtalen.

-  Jeg vil takke dere for den ekstraordinære jobben dere alle har gjort for å gjøre klimatoppmøtet til en suksess, sa en rørt, men sliten Laurent Fabius til forsamlingen.

– En seier for verden

Da Fabius la frem avtalen i plenumssalen, var det ingen ministre fra de 195 landene som grep ordet for å blokkere avgjørelsen.

- Dette er en stor seier for verden og for fremtidige generasjoner, sa USAs utenriksminister John Kerry. Hjemme i USA grep president Barack Obama til Twitter for å gratulere ministrene.

- Dette er enormt, skrev presidenten.

«Et vendepunkt»

Statsminister Erna Solberg kaller avtalen for «historisk» og et «vendepunkt».

- I dag får verden en livslinje, en siste sjanse til å gi fremtidige generasjoner en verden som er mer stabil, en friskere klode, mer rettferdige samfunn og mer velstående økonomier, sa EU-kommisjonens president Jean Claude Juncker.

Det viktigste i den nye avtalen er at den globale oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå.

De fleste observatørene i Paris mener avtalen, tross alle sine mangler, er viktig skritt i kampen mot klimaendringene.

– Dette er den tydeligste avtalen vi har fått i løpet av de to siste tiårene med klimatoppmøter, sier forsker Steffen Kallbekken, som har fulgt klimaforhandlingene tett de siste årene.

- Ullent

– Noe av det viktigste i prosessen frem mot Parismøtet er at hele 186 land har lagt frem klimamål. Disse målene tar oss til et sted mellom 2,7 og 3,7 graders oppvarming, men denne avtalen sikrer at prosessen går videre. Avtalen er realistisk sett det beste vi kunne håpe på, sier Kallbekken, som er forskningsleder ved Institutt for klimaforskning (Cicero).

Kallbekken viser til at landene må oppdatere sine mål hvert femte år, og at disse målene må være mer ambisiøs enn det forrige målet. Disse oppdateringene skal bidra til at togradersmålet blir nådd, og at verden kommer på sporet av det enda mer ambisiøse målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Legger press på Olje-Norge

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft møter allerede krav på hjemmebane om total omlegging av norsk oljepolitikk i kjølvannet av Paris-avtalen.

– Det er ingen tvil om at med et verdenssamfunn som tar denne avtalen på alvor, så vil det få store konsekvenser for olje- og gassvirksomheten, også i Norge, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

- Oljen må ligge

– For å oppfylle avtalen bør regjeringen begynne med å avvikle samtlige oljesubsidier. Vi må la oljen ligge om klimamålene skal nås. Tiden er inne for å planlegge en ansvarlig utfasing av norsk olje- og gassindustri over de neste tyve årene, slik vi har foreslått, sier Hansson.

Dersom det endelige utkastet til ny klimaavtale blir stående, betyr det slutten for norsk olje og gass etter 2035, mener Bellona-leder Frederic Hauge.

- Et sterkt signal

Parisavtalen løser ikke klimakrisen, men sender et svært sterkt signal til Norge og resten av verden om å kutte utslippene, mener Naturvernforbundet.

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom (NU) har vært i Paris med mer enn 80 medlemmer.

– Det er ikke plass til norsk arktisk olje i en to grader varmere verden, langt mindre 1,5 grader. Konsekvensen av dette må være ny klimapolitikk, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.