Helbom for frivillig retur

Regjeringen ville at 2300 asylsøkere med avslag skulle forlate Norge frivillig i 2015. Under halvparten har reist.

UAVKLART: Vahid Mazaherian fra Iran går på norskkurs som han betaler for selv. - Det eneste jeg vil, er å få være i Norge, sier han. Her på juleavslutning med julegrøt for norskkurset sitt på Elnesvågen utenfor Molde. 

Saken oppdateres.

Vahid Mazaherian fra Iran er i Norge på lånt tid. På Elnesvågen utenfor Molde har han afghansk kone med oppholdstillatelse og en tre år gammel datter. Men myndighetene vil at han skal reise til Italia.

- Det ser ikke så bra ut for saken min. Men min familie trenger meg, så jeg prøver alt, sier Mazaherian.

Iraneren søkte om asyl i Norge for første gang i november 2009. I oktober 2011 fikk han endelig avslag av Utlendingsnemda (UNE). I juni 2013 returnerte han frivillig til Iran.

Men savnet av familien ble for sterkt. Med et turistvisum til Italia, kjøpt inn for 70 000 norske kroner, ble kursen satt mot Norge igjen.

Denne gangen vil ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) se på familiegjenforeningssaken. Italia har akseptert å ta ham tilbake, og UNE er i innspurten på klagesaken.

LES MER: Retursystemet i ferd med å bryte sammen

LES MER: Returer koster mer enn en halv milliard kroner

Får 40 000 kroner for å reise

Mazaherian gjør det klart at han vil respektere et eventuelt norsk avslag på opphold.

Norske myndigheter trenger flere som ham: I 2015 gikk det galt. Bare 1016 asylsøkere med avslag reiste med assistert retur, mens Regjeringens mål var 2300.

- Måltallet var bortenfor det som var realistisk for inneværende år, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) og legger til at «dette har vært et tema som vi har diskutert mye og inngående med Justisdepartementet».

Frode Forfang mener den viktigste grunnen til at målet ikke er nådd, er at målgruppen for frivillig retur er redusert. I tillegg har mange av de aktuelle personene bodd på asylsmottak i mange år.

- De er lengeværende og vanskelig å motivere til frivillig retur. Det er hovedårsakene til at assistert retur går ned, mener Forfang.

Ambisiøst også neste år

Han har samtidig stor tro på at antallet vil øke neste år:

- Årsaken er vi fatter flere avslagsvedtak, da blir det flere med ferske vedtak og som det er mulig å motivere.

- Det er jo en økning dere er forpliktet til, siden regjeringen har besluttet at minst 1600 skal reise frivillig gjennom ordningen assistert retur i 2016?

- Ja, men internt her i huset har jeg oversatt det måltallet til «flest mulig» assisterte returer. Både fordi det er vanskelig å si om det tallet – 1600 – er realistisk eller ikke. Det kan være for høyt, men det kan også meget vel være for lavt. Jeg har ikke tenkt at vi skal stoppe innsatsen hvis vi når 1600.

Selv kaller regjeringen målet om 1600 returer for «ambisiøst».

Noen får ikke støtte

Forfang peker også på et annet forhold for å forklare at så få har benyttet assistert retur:

- En større andel av de som fikk avslagsvedtak, tilhørte den kategorien som ble ekskludert fra muligheten til å bruke ordningen med assistert retur, sier han og viser til at asylsøkere fra Bangladesh søkte asyl i Norge, nettopp for å få økonomiske støtte til retur. De ble derfor avskåret fra ordningen. Det samme er alle asylsøkere fra Kosovo og Albania.

- Jeg er veldig opptatt at vi ikke skal være opphengt i måltall - om dette går på bekostning av fornuften. Da setter jeg heller foten ned og sier at den gruppen ekskluderer vi fra ordningen, selv om dette kunne hjulpet på returtallet.

Inn i svart økonomi

Ved utgangen av november var det 2556 utreisepliktige på norske asylmottak. Ifølge regjeringen er en av hovedgrunnene til de lave utreisetallene at asylsøkerne ofte har investert mye penger og tatt høy risiko for å komme til Norge. De vil nødig gi opp håpet om å få en oppholdstillatelse.

At mange av de utreisepliktige har vært lenge i Norge, innebærer også økt risiko for at blir en del av den svarte økonomien, ifølge regjeringen. Majoriteten av de utreisepliktige oppholder seg utenfor mottak, og mange oppholder seg på ukjent adresse. Det kompliserer returarbeidet ytterligere.

Idyll enn så lenge

På Elnesvågen er norskkurset over for dagen. Det er juleavslutning, julegrøt og julepakker. Om enn så lenge er det idyll. En gang på nyåret får Vahid Mazaherian dommen fra UNE.

- Jeg er en mann som følger reglene. Jeg har respekt for regler. Men det er svært strenge regler. Det gjør så vondt å tenke på at jeg må reise fra datteren min og kona mi. Norge er jo et land som er så opptatt av familier, sier Vahid.

Fakta: Assistert retur

Personer som får avslag på sin søknad om opphold i Norge får vanligvis inntil 30 dager på seg til å forlate landet, enten ved en egenorganisert reise eller ved å søke program for assistert retur. Hvis de nekter å reise, får politiet oppgaven med uttransport.

Den økonomiske støtten ved frivillig retur er typisk 20.000 kroner per voksen person og 30.000 kroner per barn under 18 år. Det gis i tillegg en ekstrastøtte på 5000 kroner om asylsøkeren leverer inn gyldig pass.

Forutsetningen er at det er søkt om assistert retur innen en tidsfristen fra asylsøknaden er avslått. Skjer ikke det, reduseres støtten kraftig - til 7000 kroner for en voksen og 2000 kroner per barn under 18 år.

Til tross for en sterk oppmerksomhet på returer fra det Frp-styrte Justisdepartementet, gikk det galt for målet om 2300 frivillige assisterte returer i fjor.
- Måltallet var bortenfor det som var realistisk for inneværende år, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) 
        
            (Foto: Håvard Bjelland)

Til tross for en sterk oppmerksomhet på returer fra det Frp-styrte Justisdepartementet, gikk det galt for målet om 2300 frivillige assisterte returer i fjor. - Måltallet var bortenfor det som var realistisk for inneværende år, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI)  Foto: Håvard Bjelland

På forsiden nå