Vahid Mazaherian fra Iran er i Norge på lånt tid. På Elnesvågen utenfor Molde har han afghansk kone med oppholdstillatelse og en tre år gammel datter. Men myndighetene vil at han skal reise til Italia.
- Det ser ikke så bra ut for saken min. Men min familie trenger meg, så jeg prøver alt, sier Mazaherian.
Iraneren søkte om asyl i Norge for første gang i november 2009. I oktober 2011 fikk han endelig avslag av Utlendingsnemda (UNE). I juni 2013 returnerte han frivillig til Iran.
Men savnet av familien ble for sterkt. Med et turistvisum til Italia, kjøpt inn for 70 000 norske kroner, ble kursen satt mot Norge igjen.
Denne gangen vil ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) se på familiegjenforeningssaken. Italia har akseptert å ta ham tilbake, og UNE er i innspurten på klagesaken.
Retursystemet i ferd med å bryte sammen
Returer koster mer enn en halv milliard kroner
Får 40 000 kroner for å reise
Mazaherian gjør det klart at han vil respektere et eventuelt norsk avslag på opphold.
Norske myndigheter trenger flere som ham: I 2015 gikk det galt. Bare 1016 asylsøkere med avslag reiste med assistert retur, mens Regjeringens mål var 2300.
- Måltallet var bortenfor det som var realistisk for inneværende år, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) og legger til at «dette har vært et tema som vi har diskutert mye og inngående med Justisdepartementet».
Frode Forfang mener den viktigste grunnen til at målet ikke er nådd, er at målgruppen for frivillig retur er redusert. I tillegg har mange av de aktuelle personene bodd på asylsmottak i mange år.
- De er lengeværende og vanskelig å motivere til frivillig retur. Det er hovedårsakene til at assistert retur går ned, mener Forfang.
Ambisiøst også neste år
Han har samtidig stor tro på at antallet vil øke neste år:
- Årsaken er vi fatter flere avslagsvedtak, da blir det flere med ferske vedtak og som det er mulig å motivere.
- Det er jo en økning dere er forpliktet til, siden regjeringen har besluttet at minst 1600 skal reise frivillig gjennom ordningen assistert retur i 2016?
- Ja, men internt her i huset har jeg oversatt det måltallet til «flest mulig» assisterte returer. Både fordi det er vanskelig å si om det tallet – 1600 – er realistisk eller ikke. Det kan være for høyt, men det kan også meget vel være for lavt. Jeg har ikke tenkt at vi skal stoppe innsatsen hvis vi når 1600.
Selv kaller regjeringen målet om 1600 returer for «ambisiøst».
Noen får ikke støtte
Forfang peker også på et annet forhold for å forklare at så få har benyttet assistert retur:
- En større andel av de som fikk avslagsvedtak, tilhørte den kategorien som ble ekskludert fra muligheten til å bruke ordningen med assistert retur, sier han og viser til at asylsøkere fra Bangladesh søkte asyl i Norge, nettopp for å få økonomiske støtte til retur. De ble derfor avskåret fra ordningen. Det samme er alle asylsøkere fra Kosovo og Albania.
- Jeg er veldig opptatt at vi ikke skal være opphengt i måltall - om dette går på bekostning av fornuften. Da setter jeg heller foten ned og sier at den gruppen ekskluderer vi fra ordningen, selv om dette kunne hjulpet på returtallet.
Inn i svart økonomi
Ved utgangen av november var det 2556 utreisepliktige på norske asylmottak. Ifølge regjeringen er en av hovedgrunnene til de lave utreisetallene at asylsøkerne ofte har investert mye penger og tatt høy risiko for å komme til Norge. De vil nødig gi opp håpet om å få en oppholdstillatelse.
At mange av de utreisepliktige har vært lenge i Norge, innebærer også økt risiko for at blir en del av den svarte økonomien, ifølge regjeringen. Majoriteten av de utreisepliktige oppholder seg utenfor mottak, og mange oppholder seg på ukjent adresse. Det kompliserer returarbeidet ytterligere.
Idyll enn så lenge
På Elnesvågen er norskkurset over for dagen. Det er juleavslutning, julegrøt og julepakker. Om enn så lenge er det idyll. En gang på nyåret får Vahid Mazaherian dommen fra UNE.
- Jeg er en mann som følger reglene. Jeg har respekt for regler. Men det er svært strenge regler. Det gjør så vondt å tenke på at jeg må reise fra datteren min og kona mi. Norge er jo et land som er så opptatt av familier, sier Vahid.