Norge vil utvise tusenvis av flyktninger til EU-land

Norge trapper opp utsendelsen av asylsøkere som er registrert i andre land i Europa. For nær 400 syriske flyktninger er beslutningen alt tatt. De skal kastes ut. 88 av disse er barn.

Norge er blant de aller beste i klassen når det gjelder å bruke Dublin-reglene for retur. Nå vil Norge returnere tusenvis av flyktninger til andre land i Europa, blant annet til Ungarn. På bildet ser vi flyktninger på vei til et midlertidig venteområdet sør i Ungarn, på grensen mot Serbia ved grensebyen Roszke. 

Saken oppdateres.

860 asylsøkere skal sendes tilbake Ungarn. Ungarns ambassadør til Norge, Anna-Marie Sikó, er sterkt kritisk til norske myndigheter.

Mens Norge vil øke returene, kritiseres Ungarn for hardhendt behandling av returnerte asylsøkere. De kan både interneres og sendes videre til en usikker skjebne i Serbia. Statsminister Erna Solberg forsvarer utsendelsen til Ungarn:

- Vi må opprettholde de strukturene vi har. Det er ikke sånn at en asylsøker kan velge hvilke land saken skal behandles i. Første land hvor man er registrert, skal behandle saken, sier hun.

Ungarns utenriksminister, Péter Szijjártó, har tidligere vist til at det er fysisk umulig for en flyktning å reise sjø- og landveien inn i EU og samtidig ha Ungarn som første asylland:

«Det kan derfor ikke rettferdiggjøres at syrere sendes tilbake til Ungarn», sa han i november og erklærte Dublin-avtalen for død.

LES MER: Retursystemet i ferd med å bryte sammen

LES MER: Returer koster mer enn en halv milliard kroner

Folkevandringen

1 million flyktninger har kommet til Europa i år - nesten halvparten har flyktet fra borgerkrigen i Syria. Fire av fem flyktninger har reise over Middelhavet fra Tyrkia. Vandringen har så gått på ulike ruter nordover i retning Tyskland, Sverige - og til Norge. Det er et fellestrekk for alle flyktningene; de har vært innom mange land på veien nordover. Og noen er registrert i ett eller flere land.

Det er årsaken til at UDI neste år vil gjøre mange flere dublinvedtak enn i år. Et dublinvedtak innebærer at asylsøkerne ikke får saken sin behandlet i Norge og må reise ut.

LES MER: Helbom for frivillig retur

Ungarn topper returlisten

UDI-direktør Frode Forfang tror det kan ligge an til mellom 4000 og 5000 vedtak - forutsatt at det kommer rundt 33.000 asylsøkere til Norge.

Ungarn topper listen over land Norge ønsker å returnere asylsøkere til. Ved utgangen av november var det sendt 860 anmodninger til Ungarn om å ta asylsøkere i retur. Rundt 50 er syriske borgere. Minst tre av disse er enslige, mindreårige asylsøkere. Ungarn har to måneder på å svare på anmodningene.

Ungarn er ett av de landene som har måttet håndtere flest flyktninger i sommer og høst.

- 391.000 asylsøkere er registrert av myndighetene, sier Ungarns ambassadør i Norge, Anna-Marie Sikó. Svært mange av disse har forlatt Ungarn og noen av dem har tatt seg til Norge.

Ikke trygt for asylsøkere

Norsk Organisasjon for asylsøkere er bekymret for situasjonen i Ungarn. De viser til at Østerrikes høyeste, administrative domstol, Der Verwaltungsgerichtshof, nylig konkluderte med at Ungarn ikke kan anses å være et trygt sted for asylsøkere.

I et notat, som den norske ambassaden i Budapest sendte til Utenriksdepartementet i sommer, ble det slått fast Ungarns regjering har "en pågående innvandringsfiendtlig kampanje" og at "fremmedfiendtligheten i Ungarn er på et historisk høyt nivå."

Ungarns nye ambassadør i Norge, Anna-Marie Sikó, erkjenner at Ungarn har måttet tåle mye kritikk de siste månedene, men hun mener landet ikke hadde noe valg. Siden myndighetene etablerte en effektiv grensekontroll, har svært få asylsøkere kommet til landet. Hun mener stemningen nå har snudd, og at stadig flere erkjenner at tiltakene i Ungarn var nødvendige.

- Det er avgjørende at vi sammen arbeider for å beskytte Schengens grenser, og gjennom våre tiltak holder vi oss til Schengen-regelverket. Bakgrunnen er at hundretusenvis av mennesker reiste illegalt inn i og gjennom Ungarn. Det kunne vi ikke tillate, sier Sikó.

«En fare for landet»

- Hva sier du til at Norge, på basis av Dublin-avtalen, ønsker å returnere flere hundre asylsøkere til Ungarn?

- Alle er forpliktet til å søke om asyl i det første landet de kommer til, men det er bare å se på grensene våre - Ungarn kan ikke være første asylland. Flyktningene har passert andre lands grenser før de kom til Ungarn. Vår holdning er at Dublin-avtalen bare er funksjonell, om den er funksjonell i hele området. Det kan ikke være sånn at Dublin-regelverket bare skal være gyldig i noen få land.

Anmodninger fra Norge vil bli vurdert, forsikrer ambassadøren, men legger til:

- Ungarn kan ikke etablere en praksis som gjør at 391.000 flyktninger, som har vært innom Ungarn og er registrert av myndighetene, kan bli returnert til oss. Det kan sette hele landet i fare. Vi ligger midt i Europa og har bare 10 millioner innbyggere, sier Anna-Marie Sikó.

Returer tar tid

Det er Politiets Utlendingsenhet (PU) som har ansvaret for å tvangsreturnere asylsøkere som ikke reiser ut frivillig etter et dublinvedtak i Utlendingsdirektoratet.

PU-sjef Kristin Kvigne mener Dublin-avtalen er en utfordring for hele mottakssystemet, siden personer forsøker å få sine saker behandlet i andre land enn der de først ble registrert.

- Saksbehandlingstiden er også et problem. Det tar lang tid å få aksept for returer, noe som innebærer at mange unndrar seg effektuering, de forsvinner fra mottakene, før vi kan sende de ut, sier Kvigne.

UDI-direktør Frode Forfang sier Dublin-returene ikke er så krevende å gjennomføre.

- Dublin-regelverket regulerer hvordan det skal skje – og landene har en forpliktelse til å ta i mot, sier Forfang.

Advarer: Ungarns ambassadør til Norge, Anna-Marie Sikó, sier Ungarn ikke vil akseptere Dublin-returer som vil sette landet i fare. 

Advarer: Ungarns ambassadør til Norge, Anna-Marie Sikó, sier Ungarn ikke vil akseptere Dublin-returer som vil sette landet i fare. 

Fakta: Dublin-avtalen

Dublin-avtalen er et samarbeid mellom 28 EU-land, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Hver asylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av Dublin-landene. Landene i samarbeidet kalles Dublin-land.

Hovedregelen er at søknaden behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Hvis asylsøkeren søker om beskyttelse i et annet Dublin-land, kan de sendes tilbake til det landet som skal ha ansvar for å behandle søknaden.

Søknaden blir behandlet som en Dublin-sak hvis søkeren allerede har søkt beskyttelse i et annet Dublin-land, har fått visum eller oppholdstillatelse i et annet Dublin-land, har nære familiemedlemmer i et annet Dublin-land ellr har har reist ulovlig inn i et annet Dublin-land.

Fakta: Så mange skal tvangsreturneres

Politiets tvangsreturer deles inn i tre grupper:

Asylsøkere med avslag er personer med avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge.

Bort- og utviste er utlendinger, som av ulike grunner har blitt bort- eller utvist, fra Norge.

Kategorien Dublin er personer som, med bakgrunn i Dublin-samarbeidet, skal uttransporteres til annet europeisk land hvor de tidligere har søkt asyl, passert grensen ulovlig eller fått utstedt visum til.

I 2015 har politiet et mål om å tvangsreturnere 2 200 personer med endelig avslag på asylsøknaden i Norge, 4 000 bort- og utviste og 1 600 personer som skal være dublinreturer.

I tillegg skal UDI sørge for 2300 frivillige returer.

På forsiden nå