Hver fjerde nordmann får antibiotika på resept hvert år, noe som er altfor mye, ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Torsdag la han fram konkrete tiltak for reduksjon av antibiotikabruk i helsetjenesten. Primærhelsetjenesten skriver ut 80 prosent av antibiotika der. Blant hovedtiltakene der er et organisert system som tilbyr besøk av en fagperson, som oppdaterer enkeltleger om anbefalt behandling, og kollegabasert veiledning, der leger i grupper gjennomgår egen forskrivingsprakisis.

– Poenget er ikke at vi skal reise rundt og fortelle legene hva de skal gjøre. Poenget er heller at de selv skal reflektere rundt det de gjør. Det er heller ikke meningen at utenforstående skal kontrollere hvordan hver enkelt lege forholder seg til hver enkelt pasient og pålegge ny praksis. Vi hjelper til ved å belyse hva legen gjør og hva pasientene ønsker, sier postdoktor Sigurd Høye ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Universitetet i Oslo til NTB.

Vet det nytter

ASP var med på å utforme utkastet til handlingsplanen og får i samarbeid med Legeforeningen hovedansvaret med å utarbeide og rulle ut den nye veiledningstjenesten. Høye er fornøyd med at de er tilgodesett med økonomiske ressurser til å få innført tiltakene overfor legene. Han tror heller ikke det vil skorte på vilje hos legene til å redusere bruken av antibiotika:

– Vår studie viste at legene er veldig interessert i å jobbe med dette, drive kvalitetsarbeid, og vi vet av erfaring at disse metodene fungerer. Både norske og utenlandske studier viser at mange leger tror at pasienter vil ha antibiotika. Men undersøkelser viser at pasienter i hovedsak foretrekker en grundig undersøkelse og gode råd framfor medisiner. Bare noe så enkelt som å opplyse legene om dette, kan redusere antibiotikabruken.

Den største utfordringen i handlingsplanen til regjeringen ligger heller i å overføre vellykkede tiltak fra mindre studiegrupper til hele primærhelsetjenesten.

– Vi må lage og innføre et system som tilbys alle leger i langstrakte Norge. Her vil vi samarbeide tett med Senter for kvalitet i legekontor (Skil), sier Høye.

Dramatisk

Handlingsplanen til Høie er en oppfølging av den norske strategien mot antibiotikaresistens 2015-2020, som kom i juni i fjor. Overordnet mål for helsesektoren er å kontrollere og redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. Torsdagens handlingsplan er en konkretisering av strategien. I tillegg til gjennomgang av legenes praksis, er planen rettet mot spesialisthelsetjenesten, sykehjem, tannhelsetjenesten og befolkningen.

– Som overfor legene har vi kunnskapsbaserte tiltak overfor sykehusene, noe som har hjulpet mye i Sverige og Danmark. Vi har også tiltak overfor befolkningen, inkludert mer informasjon om konsekvenser av antibiotikabruk.

Høie understreker viktigheten av å lykkes med tiltakene:

– Konsekvensene er dramatiske hvis vi får en spredning av antibiotikaresistente bakterier. Folk vil igjen dø av det som i dag oppfattes som bagatellmessige sykdommer. Vi har også behandlingsmetoder ved transplantasjon og kreft i dag som ikke kan benyttes hvis vi ikke har effektive antibiotika i tillegg.