– Det er ingen dramatikk i dette. Det er full forståelse for avgjørelsen, og både USA og Frankrike hadde tatt høyde for at Norge ikke hadde mulighet til å sende jagerfly allerede før henvendelsene kom, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG.

Hun legger til at Norge i stedet vurderer en rekke andre sivile og militære bidrag som svar på de to forespørslene.

– Både amerikanerne og franskmennene er godt kjent med at vi har tekniske utfordringer med den aldrende flyflåten vår. De er også innforståtte med at vi prioriterer beredskapen i nordområdene med de flyene vi har. Det samme er NATO, sier Søreide.

Henvendelse etter Paris-terror

Søreide har tidligere opplyst til NTB at regjeringen mottok en henvendelse fra Frankrike noen uker etter terrorangrepene i Paris, der de ba om styrkebidrag i kampen mot ISIL i Syria og Irak.

– De ba blant annet om kampfly til operasjoner mot ISIL i Syria og at vi fortsetter med kapasitetsbyggingen i Irak, sa hun.

Henvendelsen kom via den franske ambassadøren til Norge, Jaques Rives, og omfattet også norsk støtte til operasjoner i Afrika, og eventuell avlastning for franske bidrag der.

I desember ba amerikanske myndigheter Norge bidra med jagerfly, spesialstyrker, logistikk eller sanitet i kampen mot ekstremistgruppen IS i Syria.

Ved siden av de to anmodningene, viser forsvarsministeren til resolusjon 2249 i FNs sikkerhetsråd, som oppfordrer statene til å styrke innsatsen mot ekstremistgruppen.

– Lite sannsynlig

F-16-flyenes tekniske tilstand samt viktigheten av å beholde flykapasitet for å overvåke Norges grenser, ikke minst i nord, er en av årsakene til avgjørelsen.

Kilder i Forsvaret har fra før uttrykt overfor VG at USA trolig ikke forventer et flybidrag fra Norge.

– Det endrede trusselbildet i nordområdene og nærheten til Russland gjør at både NATO og USA ønsker og trenger norsk militær tilstedeværelse der, ble en «høytstående forsvarskilde» sitert på.

Snarere enn kampfly forventes det at et norsk bidrag omfatter opplæring, logistikk, sanitet og spesialstyrker. Materiell, etterretning, redningspersonell eller sivil eller humanitær bistand trekkes også fram.

Ba EU om hjelp

Fire dager etter Paris-terroren 13. november tok Frankrike for første gang i bruk en klausul i EU-traktaten som åpner for å anmode øvrige land om militær støtte.

– Frankrike kan ikke opptre alene, sa forsvarsminister Jean-Yves Le Drian.

Statsminister Erna Solberg (H) kommenterte den franske anmodningen til EU samme dag som den kom, men poengterte da at forespørselen ikke omfattet Norge.

Hun viste til at Norge allerede driver kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker, noe den norske regjeringen mener er et militært bidrag i kampen mot IS. I tillegg er Norge til stede i Mali, der Frankrike er tungt inne.

– Det norske transportflyet til FN-operasjonen MINUSMA i Mali vil være på plass i slutten av januar, og skal etter planen stå i ti måneder, sier Søreide.

Norge har tidligere vedtatt å bidra med inntil ti personer i EUTM-operasjonen i Mali.