Sterkt foredrag: Thorvald Stoltenberg holdt appell på Trondheim folkebibliotek i forbindelse med markeringen av Holocaust. Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen

Tirsdag vedtok danskene loven som gir staten makt til å ta fra en flyktning verdier utover 10 000 kroner når de kommer for å søke asyl i landet.

I går holdt Thorvald Stoltenberg (85) appell da den internasjonale holocaustdagen hadde markering ved Trondheim folkebibliotek.

Smykkeloven er primitiv

- Denne «smykkeloven» synes jeg ikke noe om. Dette er kanskje ikke så saklig, men det minner meg mye om krigen og behandlingen av jødene. Å ta verdisaker og penger fra mennesker på flukt – deres mulighet for å sikre seg en fremtid – det er det reneste landeveisrøveri, sier Stoltenberg.

Personlige gjenstander med særlig affeksjonsverdi skal ifølge loven ikke beslaglegges, medmindre de er av betydelig verdi. For å bevise at gjenstandene har følelsesmessig betydning, må asylsøkerne fortelle en personlig historie. Gjenstander som klokker, telefoner og datamaskiner til en verdi av over 10 000 danske kroner, kan beslaglegges. Lovforslaget har vært gjenstand for diskusjoner og sterk kritikk. Det ble endret og moderert før det endelige vedtaket i det danske Folketinget om endringer i utlendingsloven.

Har ikke lært av historien

Thorvald Stoltenberg mener lovvedtaket er primitivt og har med et lands nasjonale verdighet å gjøre.

Den samme holdningen viser Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, som også var invitert for å foredra.

- Vi burde bryte diplomatiske samband til Danmark. Tenk at landet kunne synke til dette, sier Hagtvedt, som snakket om nazismen og ondskapens vesen.

- De øvrige sammenligningene mellom Holocaust og dagens flyktningstrøm, som mange gjør, har ingenting med hverandre å gjøre. Jødene ble transportert vekk for å bli myrdet!

Hukommelse fremmer fred

- Den første og viktige premissen for å holde fred, er det å klare å huske. Nettopp derfor er denne dagen viktig å markere, sier Stoltenberg.

Han berømmer snublesteinene. Minnesmerkene skapt av den tyske kunstneren Gunter Demnig, er steiner plassert i bakken like ved den boligen hvor ofrene som ble deportert, bodde. De har messingplater med inskripsjonen «Her bodde» navn og fødselsdag, dato og sted for deportasjon og dødsfall. Det er satt ned omkring 40000 slike, 14 av dem i Trondheim.

- Det er et enkelt område hvor du og jeg kan bidra. Jeg har selv tatt med mine barnebarn omkring i Oslo, vist dem steinene og fortalt historiene. Da blir det personlig. De husker det.

Han oppfordret alle de drøyt 100 tilhørerne i salen til å gjøre det samme. Formidle kunnskap om historien og bidra med gode holdninger for oppvoksende generasjoner.

Ser lyst på fremtiden

Stoltenberg trodde ikke han skulle se Berlinmurens fall i sin levetid. Det gjorde han da han var Norges utenriksminister i 1989.

- Jeg hadde ikke trodd jeg skulle stå her som 85-åring og snakke om antisemittisme som en virkelighet. Ikke når alle og enhver kan og bør motvirke nettopp det.

Og en løsning på dagens flyktningstrømmer, kriger og elendighet nærmer han seg også.

- Det vi burde lært av Holocaust og av annen krig, er at det ikke finnes vinnere og tapere. Tyskland ble trukket med i den videre utviklingen. Se bare hvordan det har gjort dem til et viktig land både politisk og økonomisk, sa Stoltenberg.

- Mennesker er relativt kloke og jeg har stor tillit til oss og til en god fremtid dersom vi klarer å huske, følge med og tenke før vi snakker.

Bernt Hagtvet, professor i Statsvitenskap Foto: Pål Haugbro, Adresseavisen