WHO-sjef Margaret Chan sier utbruddet av den myggbårne sykdommen har gått fra å være en mild trussel til en med «alarmerende proporsjoner».

– Vi kan vente mellom 3 og 4 millioner tilfeller av zikaviruset, sier ekspert på smittsomme sykdommer, Marcos Espinal, ved WHOs amerikanske regionkontor.

Førstkommende mandag blir det krisemøte om utbruddet i WHO. En komité skal diskutere hva som bør gjøres for å stanse spredningen og møte utfordringen.

Mikrokefali

Chan understreker at den økende bekymringen for at zikaviruset kan knyttes til at barn blir født med mikrokefali, det vil si underutviklet hjerne, hvis moren blir smittet mens hun er gravid.

– En årsakssammenheng mellom zikavirusinfeksjon og fødselsmisdannelser og nevrologiske syndromer er ennå ikke klarlagt, men det er sterk mistanke om dette, sa Chan.

Flest i Brasil

Brasil har fra oktober og fram til nå meldt om 3.893 mistenkte tilfeller av mikrokefali, opplyste WHO sist uke. Det er mer enn 30 ganger flere tilfeller enn i noe år siden 2010 og tilsvarer 1-2 prosent av alle nyfødte i delstaten Pernambuco, som er en av de verst rammede områdene.

En studie som etablerer en sammenheng i tid og sted mellom zikaviruset og fosterskader, vil bli publisert, sier Espinal.

23 land og territorier

Per torsdag har det blitt rapportert tilfeller av zikautbruddet i 23 land og territorier på det amerikanske kontinentet, opplyser Chan.

Under krisemøtet mandag vil det bli avgjort om utbruddet kan karakteriseres som en internasjonal krise.

Viruset, som først ble oppdaget hos en ape i Uganda i 1947, har vanligvis forårsaket en mild sykdom med lav bekymring, sier WHO-sjefen.

– Men situasjonen i dag er dramatisk annerledes, sier Chan.

Innkaller til krisemøte

Verdens helseorganisasjon innkaller til krisemøte om utbruddet av zikaviruset 1. februar. Viruset spres i en eksplosiv fart, sier WHO-sjef Margaret Chan.

Sykdommen har gått fra å være en mild trussel til en med «alarmerende proporsjoner», sa Chan til WHOs medlemsstater i Genève torsdag.

Krisekomiteen skal bidra til å finne ut hva den internasjonale responsen bør være og hvilken forskning som bør prioriteres.