Fostervold trakk sin søknad til en toppstilling i Politidirektoratet (POD) etter å ha fått en telefonoppringning fra HR-direktør Karin Aslaksen.

Der kom det fram at Knut Smedsrud ville bli innstilt til jobben, og at dette var bestemt før referanser var hentet inn.

Allerede i 2010 skrev Fostervold, sammen med Frode Børstad, en masteroppgave ved Handelshøjskolen i København nettopp om lederrekruttering i politiet.

Kritikkverdige forhold

Adresseavisen har sett nærmere på den 122 sider lange oppgaven, som har fått tittelen "Likestillingsstrategier – intensjoner og realiteter. Politiets ansvar - Om kjønnsdiskriminerende praksiser ved rekruttering til lederstillinger i politiet".

Her avdekkes en rekke kritikkverdige forhold, gjennom det som ser ut til å være et solid forskningsarbeid.

Fostervold og Børstad baserer sine konklusjoner på strategiske dokumenter, en kvantitativ spørreundersøkelse og en kvalitativ intervjuundersøkelse.

Her er funnene

Her er noen av de mest oppsiktsvekkende funnene i masteroppgaven:

Mobbing og trakassering:

- Spørreundersøkelsen viser at 18,7 % har hørt om eller sett noen som har blitt utsatt for mobbing eller trakassering i forbindelse med en rekrutteringsprosess til lederstilling i sitt politidistrikt. Når det gjelder medlemmer i ansettelsesrådet så har 35,7 % sett eller hørt om mobbing i forbindelse med rekrutteringsprosessen.

- Gjennom de kvalitative undersøkelsene ble Fostervold og Børstad kjent med flere tilfeller av mobbing og trakassering, spesielt i forbindelse med rekrutteringsprosesser til lederstillinger.

Seksualisert sjargong:

- For kvinner utpeker det seg en seksualisert sjargong, og hvor kvalifisert du er for stillingen er avhengig av hvor mye man tåler.

Diskriminering:

- Kvinner ble målt på fysiske egenskaper. Når slike egenskaper legges til grunn kommer kvinner til kort i rekrutteringsprosessen, og utsettes for direkte diskriminering på grunnlag av sitt kjønn. Eksemplene som ble beskrevet, ble ikke fremstilt som enkeltstående hendelser, men heller ikke som helt ordinær praksis.

Forskjellsbehandling grunnet graviditet:

- Oppgaveskriverne ble gjort kjent med at kvinner har blitt utsatt for direkte forskjellsbehandling, hvor kvinner settes i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel. Hvor det er gjort forsøk på og ikke ansette i stilling hun har søkt på fordi hun var gravid og kvalifisert for stillingen. Det er etter loven straffbart og direkte å forskjellsbehandle en person på bakgrunn av kjønn.

Kameraderi og bekjentskaper:

- Kvinner med formell lederkompetanse nådde nødvendigvis ikke opp i konkurranse med menn uten formell lederkompetanse. Fenomenet viste seg også for mannlige søkere. Både spørreundersøkelsen og intervjuene peker i retning av at kriterier ved vurdering av personlig egnethet har elementer av kameraderi og bekjentskaper. Selv menn med negative og innrapportert atferd gikk igjennom rekrutteringsprosessen i etaten uten å bli konkurrert ut av andre velkvalifiserte kvinner og menn.

- Selv godt kvalifiserte kvinner ble ikke nødvendigvis innstilt til lederstillinger. Kvinner blir ofte definert som for «lette» erfaringsmessig. Gjennom intervjuene ble det bekreftet at kvinner helst måtte være mye bedre kvalifisert for en lederstilling, enn de menn hun ble målt opp mot. Flere har en oppfattelse av at det eksisterer flere uformelle nettverk med innflytelse på ansettelsesprosessen.

- Det er nok kvinnelige søkere, de er kvalifiserte, men kvinner blir ikke i like stor grad oppfattet som kompetente til å bekle lederstillinger. De kvinner som prøver, eller søker lederstillinger, har blitt utsatt for et betydelig press. Dette presset kan kjennetegnes ved grove tilfeller av mobbing og trakassering, som også gjelder menn.

- Intervjuene avdekket at det var mangler på tiltak for å øke rekruttering av kvinner til lederstillinger. De intervjuede var rimelig entydige på at kvinner sjelden ble personlig oppfordret til å søke lederstillinger.

Mange mobbes

«Vår oppfatning etter gjennomgang av våre data viste at det i politiet var generelt mange som ble utsatt for mobbing både i forbindelse med søkeprosesser og ellers. En av årsakene vi ønsker å peke på ligger i maktfordelingen mellom innstillende myndighet og ansettelsesråd,» skriver Fostervold og Børstad i masteroppgaven.

«Det spesielle er at politiet selv er satt til å håndheve ro og orden, og når det da kommer frem en atferd hvor en selv bestemmer hvilke lover og regler som skal følges er det alvorlig. Det alvorlige er at etaten ikke følger de lover som skal være førende for rekruttering i politiet,» heter det i oppgaven.

Flere av politifolkene de har snakket med beskriver en kultur bestående av kameraderi og bekjentskap som i enkelte tilfeller foretrekker egenskaper hos søkere, som tenderer mot en negativ atferd.

Dette rammer ikke bare kvinner, men også en viss type menn:

«Velkvalifiserte og seriøse menn ble ofte betegnet som strebere og ekskludert fra «det gode» selskap. Dette var menn som ble betegnet for å være rolige, dyktige, sindige og stille».

Forslag til endring

Marit Fostervold og Frode Børstad kommer med flere anbefalinger for å bedre situasjonen i politiet:

- Endring av lovverk hva angår rekruttering

- Endring av hvordan man definerer kvalifikasjoner, og hvilke kvalifikasjoner det skal søkes etter.

- Endring av atferd som definerer personlig egnethet.

- Endring av todelingen ansettelsesråd og innstillende myndighet, til å bli ett system, med fokus på mål og resultater. Det vil gjøre det enklere og operasjonalisere mål og strategier, i sterkere grad føre til ansvarlig styring og kontroll, og medføre en tydeligere forankring i de strategiske utfordringer politiet står overfor, minske negativ atferd, og bedre arbeidsmiljøet i etaten.

- Politidirektoratet anbefales å få på plass tekniske og institusjonelle krav, slik at politiet blir i stand til å lede og drive utvikling etter de oppgaver politiet er satt til å håndtere. Samt opparbeide seg den legitimitet, som er nødvendig i møte med et kjønnsdelt samfunn i rask voksende globaliserende og internasjonal utvikling.

Du kan lese hele masteroppgaven her: "Likestillingsstrategier – intensjoner og realiteter. Politiets ansvar - Om kjønnsdiskriminerende praksiser ved rekruttering til lederstillinger i politiet".

Nasim Karim, leder i likestilling- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, sier i et intervju med Dagbladet at kvinner diskrimineres i politiet, og seksuell trakassering er et problem i etaten.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.