Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at hun har vært omtrentlig med informasjon til Stortinget.

Regjeringen hevder at dagens regler for familiegjenforening gjør at det kan bli gitt like mange gjenforeningstillatelser som oppholdstillatelser til flyktninger. Det betyr eksempelvis at 10000 oppholdstillatelser for flyktninger, vil utløse at inntil 10000 familiemedlemmer kommer til Norge.

Ikke dekning

Den påstanden har ikke dekning i innvandringsstatistikk verken hos Statistisk sentralbyrå (SSB), Justisdepartementet (JD) eller Utlendingsdirektoratet (UDI).

Solberg sa i tillegg fra Stortingets talerstol for halvannen uke siden at en faktor som kan bidra til å øke antallet som kommer på familiegjenforening, er at det kommer spesielt mange menn uten familie.

Menn uten familie har imidlertid i en årrekke vært klart dominerende i gruppen asylsøkere til Norge – i fjorårets rekordtilstrømming var det bare to prosent flere menn enn året før.

– De har brukt tallene aktivt for å begrunne en dramatisk innstramming i regelverket for familiegjenforening. Det kan gi Norge Europas aller strengeste regelverk. Det er totalt uakseptabelt om regjeringen bruker fakta som ikke stemmer overens med virkeligheten, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Krass kritikk

Statsministeren måtte tåle kraftig skyts fra opposisjonen, forlikskameratene Venstre og KrF inkludert, da hun nylig forsvarte regjeringens høringsnotat om innstramning i asyl- og innvandringspolitikken i Stortinget. Kritikerne hentet ammunisjon fra en rekke tunge faginstanser, som de siste ukene har plukket en rekke av innstramningsforslagene fra hverandre.

I høringsnotatet er det lagt inn en formulering, som argument for en betydelig innskjerping av flyktningers mulighet til å gjenforenes med sine familier, som både statsministeren og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i ettertid har slitt med å forsvare.

«Samtidig gjør den store tilstrømmingen av asylsøkere og migranter det nødvendig å vurdere om reglene i dag rekker for vidt. Dette skyldes blant annet at tilstrømmingen, som i seg selv er betydelig, gir grunnlag for en sekundærinnvandring av familiemedlemmer som kan bli enda større», heter det i notatet.

Statsministeren har lagt vekt på at dette er en antagelse – og at regjeringen ikke slår fast at sekundærinnvandringen overstiger primærinnvandringen, men at det kan skje.

Da Sylvi Listhaug (Frp) var i Stortinget sist onsdag, erkjente hun at det ikke finnes statistisk grunnlag for påstanden.

– Det som sto i høringsutkastet knyttet til SSB-tallene, var at det kan bli en dobling. Det har ikke vært det så langt, men hvor mange som kommer på familiegjenforening, handler også om hvilke grupper som kommer til Norge, sa Listhaug

Alle bruker ulike tall

Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast i sin høringsuttalelse at en slik påstand «ikke har støtte i innvandringen til Norge slik vi har opplevd den til nå. Per 1. januar var det totalt 138000 flyktninger bosatt i Norge, og 50000 familietilknyttede til disse».

SSB-tallene betyr at 0,36 familiemedlemmer pr. flyktning får opphold i Norge.

Heller ikke Justisdepartementet klarer å legge frem materiale som understøtter regjeringens og statsministerens tallbruk:

«Det er blitt gjort flere beregninger av dette. UDI gjorde i 2012 et anslag på 0,6 familiegjenforente pr. flyktning, med utgangspunkt i de som hadde fått flyktningstatus i tidsperioden 2007–2009. UDI har ikke foretatt en oppdatert gjennomgang etter dette», skriver kommunikasjonsrådgiver Raheela Chaudhry i en e-post.

Utlendingsdirektoratet mener imidlertid at dette ikke er riktig. UDI oppgir at de, basert på en analyse fra i fjor, legger til grunn i underkant av 0,5 når de regner ut familiegjenforeninger pr. flyktning.

De ulike etatene bruker ulike flyktning-definisjoner. Mens SSBs tall omfatter kvoteflyktninger, gjør UDIs beregning ikke det. Likevel er det langt opp til tallet statsministeren introduserte i stortingssalen etter at SV-lederen lurte på om regjeringen serverte tall etter innfallsmetoden.

«Regjeringen – og dette tror jeg også jeg har svart på før i Stortinget – er veldig klar over at det som har vært den historiske tradisjonen, er at en familiegjenforening stort sett leder til en økning på ca. 0,7–0,8 personer i innvandringen til Norge. Det er på en måte et statistisk faktum, og der argumenterer jeg ikke», svarte Solberg.

– Omtrentlige tall

Nå understreker statsministeren at tallene varierer.

– 0,7-0,8 er omtrentlige tall. Det bygger blant annet på en undersøkelse fra Frischsenteret, men også denne viser stor variasjon mellom grupper, sier Solberg.

– Jeg fikk spørsmål om dette i spørretimen. Vi brukte det nå, fordi det er et tall som er brukt tidligere. Men dette blir aldri hundre prosent, det er avhengig av hva du regner inn, sammensetningen av flyktninggruppene og hvilken tidsperiode man ser på. Det er ulike grunnlagstall for slike beregninger, eksempelvis om man regner inn kvoteflyktninger eller ikke, sier hun.

Dette krever opprydning fra statsministeren, mener Lysbakken.

–Jeg mener at vi dessverre ser at regjeringen driver med en spekulativ bruk av ord og tall for å begrunne sin innstrammingspolitikk. Det er det til nå Frp som har stått for, men her har Erna Solberg kommet i skade for å bruke noe som et faktum som det ikke er statistisk belegg for, sier SV-lederen.

Doktorgradsstipendiat på institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Martin G. Søyland, sier at dersom statsministeren slår fast noe som et statistisk faktum fra Stortingets talerstol, så bør det faktisk være det.

– Hun bør være rimelig sikker før hun gjør det. Med usikkerhet om tallene, bør hun kommunisere nettopp det. 0,6 familiegjenforente personer pr. flyktning er noe helt annet enn 0,8, sier Søyland.

– Det står ikke «vil bli», det står «kan bli»

Da Solberg forsvarte høringsnotatet i Stortinget, kom hun samtidig med et tilleggsargument for hvorfor regjeringen mener det kan komme rundt dobbelt så mange som følge av familiegjenforening.

«Det som er spesielt akkurat nå, er at det er relativt mange menn uten familie som kommer, og det er en større andel enn tidligere. Det kan antyde at det blir flere søknader om familiegjenforening, men det står i høringsnotatet at det kan bli – det står ikke «vil bli», det står «kan bli»».

Det er imidlertid ikke særlig spesielt.

Menn uten familie har lenge utgjort et klart flertall blant asylsøkerne som har tatt seg til Norge. I 2015, da tilstrømmingen virkelige skjøt fart, var 77 prosent av alle asylsøkere menn. I 2014 var andelen menn 75 prosent. Året før var andelen 70 prosent, og de to foregående årene 67 prosent.

Solberg understreker at det er usikkerhet om hva som blir situasjonen for de mange som ventelig får opphold de kommende årene.

– Ingen har ennå tallene for hvor mange som søker familiegjenforening av dem som har kommet i 2014 og 2015. Jeg antydet det som en forklaring på det departementet skriver i høringsnotatet, sier hun.

Statsministeren varsler en nærmere gjennomgang av tallene for familiegjenforening når innstramningsforslagene nå skal behandles.

– I lovproposisjonen vil det være naturlig å gjøre nærmere vurderinger av hva vi kan forvente av sekundærinnvandring. Men det er viktig å huske på at det særlig er sammensetningen av asylsøkere som vil være styrende for sekundærinnvandringen. Disse anslagene vil derfor alltid være beheftet med usikkerhet, sier hun.