EGEERHAVET/OSLO: Båtene sklir inn på havnen Mytilini i en slags formasjon. To greske patruljebåter og et bulgarsk Frontex-skip fra EUs grenseoperasjon Poseidon. Flyktningene som sitter tett i tett på dekket strekker seg. Straks skal de få gå i land i Europa.

Adresseavisen på Lesvos: Nå er det barna som fyller båtene

Etter flere dager med stiv kuling i sundet mellom Tyrkia og Hellas, har ankomsttallene for båtflyktninger igjen stabilisert seg på rundt 2000 i døgnet for den lille ferieøya Lesvos.

Patruljebåtene går hver natt og formiddag i skytteltrafikk til havnebyene Mytilini og Petra. Flyktningene blir transportert direkte videre til registrering inne på øya.

- Den greske kystvakten har endret strategi. Nå samler de opp alle de klarer ute på sjøen. Forholdene og kapasiteten ved det største registreringsanlegget, Moria, er blitt bedre. Men dette er et skjørt system, som vil bli utfordret med en gang ankomstene øker, sier utsendingen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på Lesvos, Boris Cheshirkov.

Statsministeren serverte Stortinget flyktningtall hun ikke har dekning for Regjeringens fagetater bruker betydelig lavere tall enn statsministeren for hvor mange familiemedlemmer en flyktning med oppholdstillatelse henter til Norge. Gjennomreise

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) følger flyktningstrømmen i Europa. De anslår at 937 241 migranter og flyktninger har ankommet Hellas, og dermed EU og det passfrie Schengen-området mellom 1. januar 2015 og 17. februar i år.

Dette er personer som i liten grad er blitt registrert og som ikke er interessert i å søke asyl i Hellas.

I stedet tar de seg nordover, særlig til Tyskland og Sverige. Mange av de 31000 asylsøkerne, som kom til Norge i fjor, fulgte den samme ruten fra Tyrkia.

Vil fjerne flyktinger fra Makedonia-grense

EU ikke fornøyd

Andelen båtflyktninger som blir registrert i Hellas før de reiser videre nordover i Europa har økt, men EUs medlemsland er likevel ikke fornøyd med situasjonen i Hellas – på Schengens ytre grense.

EU har derfor lagt svært dramatiske planer på bordet:

EU foreslår et nytt, sterkere europeisk byrå for grense- og kystvakt. Det er det eksisterende grensebyrået Frontex som skal styrkes og gis en rekke nye fullmakter og arbeidsoppgaver.

EUs mål er at opprettelsen av grense- og kystvakten skal vedtas før sommeren, og være operativ i løpet av året.

EU ønsker at grense- og kystvakten skal gis myndighet til å overta et medlemslands grensekontroll, selv om nasjonalstaten ikke ønsker slik intervensjon.

Forutsetningen er at landets kontroll med EUs og Schengens ytre grenser ikke fungerer eller har brutt sammen.

Målet er både å få kontroll med flyktningstrømmen, og å redde en hjørnestein i EUs indre marked – det grense- og passfrie Europa. Det ble etablert nettopp for sikre mest mulig fri fly av varer, tjenester og personer.

Grense- og kystvakten skal også settes opp med en egen enhet for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Det inkluderer en særskilt stab for tvangsreturer.

Sammenbruddet

Statsminister Erna Solberg har for lengst slått fast at «Schengen-samarbeidet har brutt sammen». Hun legger ikke skjul på at EU-forslaget er sterk kost, men mener det, i en gitt situasjon, kan være behov for å styrke grensekontrollen til enkelte land:

- Men vi mener det er nasjonalstaten selv som først og fremst skal ivareta Schengen-forpliktelsene.

- Det som ligger på bordet er et regelverk som vil gjelde alle land, også Norge?

- Ja, men det vil gjelde land som ikke oppfyller forpliktelsene. Det er lite tenkelig at Norge ikke skal oppfylle våre forpliktelser. Vårt utgangspunkt, og det har vi vært på tydelige på, er at landenes suverenitet ikke skal svekkes. Våre innspill i disse prosessene har vært et alternativ: Hvis et land ikke oppfyller forpliktelsene, og heller ikke ønsker å si ja til hjelp, så må vi heller vurdere en midlertidig endring av Schengen-grensen. Det har vært den norske regjeringens innspill. Vi er dypt skeptiske til at nasjonalstaten må frasi seg suverenitet over egne grenser.

110 000 flyktninger over Middelhavet så langt i år

Tap av suverenitet

- Det gir altså utfordringer med suvereniteten?

- Ja, hvis dette gjennomføres uten at det berørte landet er enig. Men alternativet er altså at Schengen-grensen midlertidig flyttes.

- Er det mulig å få gjennomslag for dette?

- Ja, ulike varianter av dette er mulig å få til. Det er stor motstand mot at et grensebyrå skal kunne ta over grensekontrollen i et land, mot dette landets vilje. Men det er en prosess.Vi har gitt våre innspill, blant andre av justisminister Anders Anundsen på møter i Schengen, sier Solberg.

Etterlyser informasjon

Statsministeren avviser at Regjeringen er på etterskudd med å informere de om dramatiske forslagene med Stortinget.

- Det vil bli drøftet med Stortinget når det blir klarere hvilke opsjoner som er aktuelle. Foreløpig er det litt tidlig i prosessen. Foreløpig er det veldig mye som flyter.

Dette er flere sentrale opposisjonspolitikere uenige i.

- Stortinget burde vært involvert og diskutert dette. Men det er ikke for sent for regjeringen, siden beslutninger ennå ikke er tatt. Det vil jeg anbefale regjeringen å gjøre, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Vanskelig å forstå

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum stilte i januar statsministeren spørsmål om planene for byrået i spørretimen.

- Stortinget ikke fått informasjon om hvilke holdninger regjeringen har til forslaget. Norske posisjoner i drøftingene i EU er ikke gjort kjent for Stortinget. Regjeringen kan ikke på egen hånd avgjøre spørsmål om avgivelse av nasjonal suverenitet, sier han.

Ville vente

SVs utenrikspolitiske talsperson, Bård Vegar Solhjell, sier «det er vanskelig å forstå at dette ikke er tatt opp, eksempelvis i Europautvalget, siden det alltid er politisk usikkerhet knyttet til suverenitetsavståelse».

Den 4. februar var det møte i Europautvalget på Stortinget. EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker orienterte blant annet om regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016. Hun sa at regjeringen «vil delta i diskusjonene om Schengen-samarbeidets fremtid».

Innlegget avsluttet med å henvise til en ny orientering om to og en halv måned.

Det hun ikke sa noe om, var at regjeringen allerede hadde gjort seg opp en mening om EU-forslaget.

Dagen før møtet i Europautvalget, den 3. februar, ble det sendt et brev til Kystverket, som i høyeste grad blir berørt av det den europeiske grense- og kystvakten. I brevet vises det til tidligere kontakt om saken:

«Den foreløpige vurderingen av forslaget fra norsk side er at de foreslåtte endringene vil kunne gi utfordringer, blant annet når det gjelder nasjonal suverenitet.»

- Jeg synes dette er rart, all den tid regjeringen har en egen statsråd for å løfte EU-saker. Det virker som om regjeringen ikke tør å fortelle Stortinget det de sier til underliggende etater, sier Trygve Slagsvold Vedum.

INN I EU: Denne moren og hennes to døtre ble plukket opp fra en gummibåt i havet mellom Turkia og Hellas natt til forrige torsdag. Et bulgarsk grensevaktskip i Frontex-operasjonen Poseidon fraktet de trygt til EU-landet Hellas. FOTO: JAN T. ESPEDAL Foto: Jan T. Espedal, Aftenposten