– Det er tydelig at det har vært noe spesielt i Trøndelag. Ut fra det jeg kan lese her må det ha vært ekstremt vanskelige kjøreforhold så langt i år, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Tallene han viser til er antallet biler de har assistert så langt i år, i saker med bare materielle skader der politiet ikke har vært involvert. Og tallenes tale er klar. Ved midnatt 23. februar hadde NAF assistert 186 biler i Trøndelag. Til sammenligning assisterte de totalt 213 biler i hele fjor.

Også tallene fra Viking Redningstjeneste viser en travel start på 2016. I kategoriene fastkjøring, trafikkuhell og utforkjøring har de så langt i år rykket ut 314 ganger. I hele fjor rykket de ut 1302 ganger. Vikings tall inkluderer for ordens skyld alt fra små utforkjøringer med ett hjul til fatale ulykker.

Kjør etter forholdene

– Dette er utforkjøringer og småkollisjoner med kun materielle skader. Noe skyldes underkjølt regn, men det handler også om å kjøre etter forholdene. For noen år siden gjennomførte vi en gjennomsnittsmåling på en strekning på Østlandet sommer og vinter, og gjennomsnittsfarten var bare to til tre kilometer i timen lavere, fortsetter Engebretsen og legger til:

– Det forteller oss at saltede veier oppfattes som sommerføre fordi det er sort asfalt, i stedet for at en følger med på kalenderen og tenker over at det kan være glatt. Spesielt ved underkjølt regn som ikke synes så godt.

Den samme tanken har Knut Ove Børseth, distriktsleder for Trygg Trafikk i Sør-Trøndelag gjort seg.

– Vi stoler på at veien er saltet, og finner argumenter for å unngå å ta de nødvendige forholdsreglene. Slik som da jeg kjørte til Oppdal i dag. Det var speilblankt, så da gikk det i 50 kilometer i timen oppover, selv om det er 70-sone. Når det er slike forhold må en bare godta at en blir ti minutter forsinket, sier han.

Tasteplass

Turen til Oppdal tok han for å åpne en ny tasteplass – en rasteplass hvor det tilbys gratis trådløst internett.

– Det er ikke noen tvil om at det har vært mange ulykker og uhell i det siste. Når vi i tillegg vet at en av tre møteulykker skyldes distraksjoner som for eksempel mobiltelefon håper vi at et slikt tiltak vil hjelpe, fortsetter Børseth.

I tillegg mener han at bruken av forskjellige duppeditter om bord i bilen også hører inn under distraksjoner, i tillegg til et knippe andre ting.

– Det kan være et skilt eller at du drømmer deg bort, men jeg har ikke troen på at alt skal reguleres med lov. Det kan være jeg er naiv, men jeg har troen på at folk selv klarer å vurdere slikt så lenge vi tar ting på alvor. Det handler om å sette opp et slags mentalt rekkverk i hodet.

Med det mener han at vi må ta forholdsregler og tenke på at ulykkene kan skje oss selv også, ikke bare andre.

– Vi vet at vi er alt for laidback i trafikken. I Trøndelag er vi for eksempel dårligst i landet på refleksbruk blant voksne. Og hvorfor er vi det? Jo, fordi vi tenker at dette ikke berører oss.

– Det samme gjelder ulykker i trafikken. Vi er blant de verste fylkene i landet der også, men hvis alle tar noen forholdsregler og tenker på at det også kan skje dem, hadde vi nok hatt et helt annet ulykkesbilde enn det vi har.

Sikrere biler

Men heldigvis ender de fleste utforkjørsler og ulykker uten alvorlig personskade eller dødsfall. Statens vegvesen mener årsaken til dette er sikrere biler.

– Utover starten av 2000-tallet ble sikkerhet et salgsargument, og bilprodusentene tok det mer på alvor. Men selv om bilene er blitt sikrere handler det også om å bruke utstyret rett, sier leder i ulykkesgruppen til Statens vegvesen i Sør-Trøndelag, Bjørn Wiik, og peker på et av våre eldste sikkerhetshjelpemidler; setebeltet.

– Generelt ser vi at det kan være forferdelig skummelt å bruke et setebelte feil. Og det gjelder både barn med voksenbelte, voksne som har beltet under armen eller har det for løst, og når en har beltet utenpå tykke klær, fortsetter han.

Også Børseth ser at feil bruk av setebeltet er farlig, og at det må brukes rett om det skal ha noen effekt.

– Jeg tror de fleste vet hvordan det egentlig skal brukes. Men også det går tilbake til det mentale rekkverket. Det handler om holdninger og viljen til å gjøre noe med det, avslutter han.