Her er det du trenger å vite om Breivik-rettssaken

Terrordømte Anders Behring Breivik har saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene og mener soningsforholdene er «umenneskelig og nedverdigende».

I denne gymsalen i Skien fengsel skal rettsssaken som Breivik har anlagt mot staten foregå de neste dagene.   Foto: ntb scanpix

Saken oppdateres.

Anders Behring Breivik ble i august 2012 dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid for terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept og et stort antall alvorlig såret.

1. Hvorfor har Breivik stevnet staten?

1. juli 2015 stevnet Breivik staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene. Dette gjelder særlig Kriminalomsorgens bruk av isolasjon og kommunikasjonskontroll overfor ham.

Han mener at soningsforholdene er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 3 («umenneskelig eller nedverdigende behandling») og artikkel 8 (retten til respekt for sitt «privatliv og [...] og sin korrespondanse».

2. Nøyaktig hva er det han er misfornøyd med?

I sluttinnlegget til Breivik og hans advokat Øystein Storrvik redegjøres det punkt for punkt hvorfor Breivik går til sak.

Han har vært helt avskåret fra kontakt med medfanger. Han har svært begrenset kontakt med fengselsbetjenter og ingen kontakt fra andre ikke-profesjonelle aktører. Godkjenningsregimet for besøk er så strengt at det i praksis hindrer besøk. Brevkontakten har i en periode vært helt avbrutt og telefonkontakt med omverdenen er også sterkt begrenset.

Et annet sentralt punkt er isolasjonsskader. Storrvik skriver til slutt i sluttinnlegget: «Etter vår oppfatning viser det fremlagte materialet klare isolasjonsskader. Det gjøres gjeldende at dette ikke møtes med adekvat medisinsk behandling. EMD-praksis krever en spesiell årvåkenhet i et tilfelle som dette. Vi mener den ikke er utøvd i hans tilfelle».

3. Hvor skal rettssaken foregå?

På grunn av sikkerheten og av praktiske hensyn har Oslo tingrett avgjort at rettssaken Breivik har anlagt mot staten, skal foregå i Skien fengsel, hvor han sitter fengslet på særlig høyt sikkerhetsnivå.

Det er den såkalte G-bygningen i fengselet som tas i bruk under rettssaken. Gymsalen skal brukes til rettslokale, biblioteket til pauserom samt kafé for pressefolk og tilhørere, og musikkrom og kapell blir pauserom for dommer Helene Andenæs Seculic og hennes stab.

4. Hvem vil være til stede i rettssalen?

Rettens administrative tingrettsdommer: Helene Andenæs Seculic, advokat for regjeringen: Marius Emberland, rettslig medhjelper for Emberland: Adele Matheson Mestad, saksøker Anders Behring Breivik, advokat for Breivik: Øystein Storrvik og rettslig medhjelper for Storrvik: Mona Danielsen.

I gymsalen er det gjort plass til 80 sitteplasser til mediene og tilhørere. Rundt 55 pressefolk fra 31 medier -15 av dem utenlandske – skal dekke saken fra Skien.

5. Hva slags sikkerhetstiltak vil det være?

Politiet har innført en total flyforbundssone rundt Skien fengsel de fire dagene som er satt av til rettssaken. Forbudet gjelder en radius på 2,5 nautiske mil og opp til en høyde på 2500 fot, og både for droner og bemannede fartøy.

Alle som skal inn i fengselet, må gjennom en sikkerhetsklarering. Ved inngangen blir det en sikkerhetskontroll som blir «minst like streng som på flyplasser». Alt som tas med inn, skal kontrolleres, noe som innebærer at det folk har i lommer og vesker også må tas ut – og alle oppfordres til å ta med seg minst mulig. Det blir også kontroll med narkotikahund. Mat og drikke blir ikke lov å ta med inn.

Det blir væpnet politi både inne i rettslokalet og utenfor fengselet.

– Foreløpig foreligger det ikke noe info om direkte trusler mot Breivik eller andre. Folk i Grenland har ingen grunn til å føle seg utrygge, sier politistasjonssjef i Grenland, Annie Sandersen til NTB.

6. Hva slags soningsforhold har den terrordømte?

I sluttinnlegget til regjeringsadvokat Marius Emberland står det følgende: «Han har tre ulike rom som han disponerer – bocelle, studiecelle og treningscelle, og han kan bevege seg fritt mellom disse».

Han får daglig tilbud om lufting i luftegård, også i et lufteområde som er større enn det anstalten normalt disponerer. Det er også startet botrening ved at han selv lager mat og vasker tøy. Han mottar jevnlige besøk fra besøksvenn og prest. Han har utstrakt korrespondanse med omverdenen og også bistand fra sosialkonsulent. Han har dessuten tilgang til datamaskin og annet skriveverktøy, samt TV og Playstation.

7. Hva skjer de ulike dagene i retten?

Mandag var rettens aktører på befaring på Ila fengsel. Området som Breivik disponerte da han sonet på Ila, har vært under ombygging, men skal ha blitt rekonstruert med tanke på befaringen.

Tirsdag 15. mars:

9.00: Retten settes, innledning.

9.15: Innledningsforedrag: Breiviks prosessfullmektig, advokat Øystein Storrvik (3 timer).

12.45: Innledningsforedrag: Statens prosessfullmektig, advokat Marius Emberland (3 timer)

Onsdag 16. mars:

9.00: Breivik gir retten sin forklaring (3 timer).

13.00: Bevisførselen begynner, med vitnet Randi Rosenqvist, psykiatrispesialist og spesialrådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

15.00: Retten på befaring for å se Breiviks soningsforhold med egne øyne (lukkede dører)

 Torsdag 17. mars:

9.00: Bevisførselen fortsetter, med vitnet Helga Fastrup Ervik, kontorsjef i Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse.

10.30: Vitnet Knut Bjarkeid, direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt (delvis lukkede dører)

12.45: Vitnet Bjarne Haukeland, fengselslege ved Ila fengsel.

13.30: Vitnet Bjørn Draugedalen, fengselslege ved Skien fengsel

14.15: Vitnene Margit Kise og Tore Stenshagen, begge avdelingsledere ved Skien fengsel (delvis lukkede dører)

 Fredag 18. mars:

9.00: Bevisførselen fortsetter hvis behov.

10.00: Sluttprosedyre: Breiviks prosessfullmektig, advokat Øystein Storrvik (rundt 3 timer).

13.30: Sluttprosedyre: Statens prosessfullmektig, advokat Marius Emberland (rundt 2 timer)

8. Hvem skal vitne i saken?

* Randi Rosenqvist, psykiatrispesialist og spesialrådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

* Bjarne Haukeland, fengselslege ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

* Bjørn Draugedalen, fengselslege ved Skien fengsel

* Knut Bjarkeid, direktør Ila fengsel og forvaringsanstalt

* Tore Stenshagen, avdelingsleder ved Skien fengsel

* Margit Kise, avdelingsleder ved Skien fengsel

* Jørgen Spangen Iversen, rådgiver ved Kriminalomsorgsdirektoratet

* Helga Fastrup Ervik, kontorsjef i forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ved Sivilombudsmannen.

9. Vil saksøkte få komme til orde?

Breivik vil innta vitneboksen onsdag morgen og det er satt av tre timer til hans forklaring. Han skal da forklare hvordan han opplever soningen og han vil fortelle om sine isolasjonsskader. Det har vært knyttet spenning til om den terrordømte mannen vil holde seg til sakens kjerne eller prøve å komme med sine politiske synspunkt.

- Hvis Breivik kommer inn på temaer for å fremme politisk ideologi eller sier noe som kan virke støtende, så er det naturlig at dommeren griper inn, sier tingrettsdommer Ina Strømstad i dommernes mediegruppe til NTB.

10. Det har vært mye snakk om lukkede dører. Hvorfor det?

Oslo tingrett ga regjeringsadvokaten medhold i kravet om at befaringene i Breivik-sakene holdes for lukkede dører.

Retten vil også lukke dørene og dermed be media gå på gangen under de mest sensitive delene av forklaringene til de tre fengselsansatte.

Dette gjelder forklaringene til Knut Bjarkeid, direktør i Ila fengsel og forvaringsanstalt, Tore Stenshagen, avdelingsleder ved Skien fengsel og Margit Kise, avdelingsleder ved Skien fengsel.

11. Hvilke utfall kan saken få?

Dersom Breivik og hans advokat får medhold så må Kriminalomsorgen forandre på soningsforholdene. Dersom regjeringsadvokaten vinner, vil situasjonen fortsette som i dag. Men da har Breivik mulighet til å anke til lagmannsretten og så videre til Høyesterett. I siste instans kan han føre saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (EMD).

12. Hva betyr det at saken går som sivil rettssak?

Retten settes med kun fagdommer, uten støtte fra lekdommere. Beviskravet er i sivilretten sannsynlighetsovervekt, altså at det er mer enn 50 prosents sannsynlighet for at det er slik saksøkeren hevder. I straffesaker er beviskravet mye strengere. Her kan ikke retten være i tvil for å domfelle.

Som i strafferetten tas saken opp til doms når begge parter i sine prosedyrer har argumentert for hvilken juss og rettspraksis som er korrekt og lagt ned påstand om hvilket utfall de mener saken bør få.

Kilde: NTB, NRK, VG, sluttinnlegg fra partene

Partene vil sitte på hver sin side, mens dommeren vil sitte i midten.  
        
            (Foto: ntb scanpix)

Partene vil sitte på hver sin side, mens dommeren vil sitte i midten.   Foto: ntb scanpix

Den terrordømte 37-åringen har stevnet staten fordi han mener soningsforholdene han er underlagt bryter med menneskerettighetene.  

Den terrordømte 37-åringen har stevnet staten fordi han mener soningsforholdene han er underlagt bryter med menneskerettighetene.  

Dette er et bilde som viser under hvilke forhold Breivik soner i Skien fengsel.  

Dette er et bilde som viser under hvilke forhold Breivik soner i Skien fengsel.  

Dette viser badet til en fengselcelle som ligner på den Breivik soner i.  

Dette viser badet til en fengselcelle som ligner på den Breivik soner i.  

På forsiden nå