Massedrapsmannen ønsket å markere seg og gjorde en spesiell hilsen med høyre hånd før retten ble satt i Skien fengsel. Foto: ntb scanpix

Da Anders Behring Breivik (37) kom inn i den provisoriske rettssalen i Skien fengsel gjorde han en «nazihilsen» mot tilskuerne og pressen. Han strakte den høyre armen frem og holdt hånden horisontalt ut i luften.

- Det kom ikke som noen overraskelse. Det var ganske klart at han kom til å gjøre noe, men det var et mysterium hva som ville skje. At det var såpass ekstremt som en Hitler-hilsen sier jo sitt, sier Bjørn Ihler til Adresseavisen.

- Grep muligheten

Studenten overlevde massakren på Utøya, og var tirsdag til stede i overføringssalen i Oslo tinghus. Han ønsket å følge rettssakens første dag med egne øyne.

- Hva tenker du om at han får gjøre en slik hilsen?

- Det er lite rom for å hindre det slik retten fungerer. Med tanke på ytringsfrihetsaspektet så er det greit. Dette er det lille rommet han har hvor han kan uttrykke seg. Han vil naturlig nok ta den muligheten, mener Ihler.

For tiden studerer han freds- og konfliktstudier med fokus på voldelig ekstremisme i Europa i Istanbul. Onsdag reiser han til Madrid for å delta på en konferanse om ekstremisme i Sør-Europa.

- Det var en del av prosessen før 22. juli, men mitt liv og studievalg er selvsagt farget av hendelsen. Målet mitt har alltid vært å arbeide for å gjøre verden til et bedre sted, sier han.

LES LEDEREN (PLUSS): En smertefull, men nødvendig rettssak

- Ser vi mennesket Breivik?

Å bruke sine opplevelser som overlevende fra 22. juli føles positivt og meningsfullt.

- Det gir meg mye i hverdagen. Det går bra med meg, sier han.

Denne sivile rettssaken er for Ihler en mer interessant og spennende sak for samfunnet Norge enn straffesaken.

- Den handler om hvordan vi har reagert på Breiviks handlinger og hvorvidt vi er i stand til å se mennesket Breivik, mener Ihler.

Han mener det er essensielt at Breivik blir behandlet likt som alle andre fanger.

- Hvis vi behandler ham mer ummenneskelig enn andre innsatte, så faller vi i samme fellen som da Breivik umenneskeliggjorde ofrene sine. Det er viktig for meg å se at vi har behandlet ham som et menneske, og ikke som et monster, sier han.

- Bekymret for meningsfeller

Studenten mener at Breivik ikke er det farligste som finnes i Norge eller i verden for øvrig.

- Jeg er mer bekymret for voldelige ekstremister som følger hans eksempel og tankegang. Der må vi legge fokuset, og ikke på Breivik som person, sier Ihler.

Dersom saken skulle gå hele veien til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, vil det være mange år med rettsrunder før den tid. For mange berørte vil det føles som om saken aldri tar slutt.

- I hvilken grad vi lar 22. juli påvirke oss og våre liv, er opp til den enkelte. For mange har det vært greit å bare glemme Breivik og komme seg videre. Jeg synes det derimot er viktig for samfunnet og resten av verden at denne saken blir dekket på en skikkelig måte, sier han.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Studenten mener det er viktig at rettsstaten Norge behandler massemorderen som et menneske, og ikke som et monster. Foto: kristin svorte